Etter at den famøse «plasthvalen» ble skylt opp på en strand på Sotra utenfor Bergen i januar 2017, har plastforsøpling vært på alles lepper. Plastposer har blitt byttet ut med bomullsposer, organisasjoner som Nordic Ocean Watch har fått stadig mer oppmerksomhet for sitt arbeid med plastrydding, og «plogging» – fenomenet der man kombinerer jogging med plastrydding – har blitt en ny trend.
Flere og flere legger ut bilder på sosiale medier med tips for en «Zero Waste»-livsstil – et forsøk på å leve helt avfallsfritt. Løsvektvarer i hjemmesydde poser og glass, tannbørster i bambus og kjøkkenutstyr i tre istedenfor plast.
Penger doneres i hopetall for å støtte opprydding av plastfylte strender i utlandet, og stadig flere land følger i Kenyas fotspor og forbyr plastposer. I april kunngjorde Hurtigruten at de, som første norske selskap, kutter all engangsplast om bord.
Vi oversvømmes av plast
Det sosiale engasjementet er berettiget. Hvert minutt havner 15 tonn plast i havet, og med utviklingen av plastforbruk spås denne forsøplingen å dobles om drøyt ti år. World Economic Forum beregner at innen 2050 vil det være mer plast enn fisk i havet.
Plasten som produseres forsvinner ikke. Den hoper seg opp, brytes ned til mikroplast, havner på avveie og blir en del av jordas kretsløp. Det er på høy tid at dette settes på agendaen.
Diskusjoner om plastforbruk har blitt viet stor plass i media den siste tiden, og det er både viktig og riktig. Når man besøker sommerens badestrender er det likevel vanskelig å unngå å tenke: er dette engasjementet ekte?
Samme problem – ulike uttrykk
Fremfor alt har nemlig sommeren 2018 vært preget av én ting: Instagram-vennlige badedyr. Det flommer over av oppblåsbare flamingoer, enhjørninger, ispinner, ananaser og smultringer på norske strender.
Som om plasthvalen aldri har eksistert kjøpes det inn enorme mengder plastdyr, som sjøsettes på de samme havene som trues av dette enorme samfunnsproblemet. Scenarioet er absurd – det er som tatt ut av en Monty Python-film.
Plasten vi flyter på i sommersola er selvfølgelig den samme plasten vi så innbitt kjemper imot når den skal pakke inn frukten vår, eller når den havner på innsiden av en strandet hval. Forskjellen er bare at den nå kommer i en annen innpakning.
Større enn sugerør
Plast-problemet handler ikke bare om å få slutt på engangsbestikk, sugerør og plastposer, men om en global problematikk som holdes i gang av massekonsum – et massekonsum som i stor grad preges av alt for tilgjengelige og altfor billige plastprodukter.
2018 har vært en påminnelse om hvor sårbare jordas økosystemer er. Skal vi virkelig seile inn i vår egen undergang på en oppblåsbar enhjørning?
