NRK Meny
Normal

Fant plast i tarmene på død hval

Plasten kan ha forårsaket en forstoppelse som gjorde at hvalen ble funnet med enorme mengder akkar-nebb i magesekken.

Nordlig nebbkval strandet på Sunnmøre

Denne hvalen ble obdusert torsdag. I tarmene var det plast, og magesekken var full av akkarnebb.

Foto: Nils-Roar Hareide

En nordlig nebbhval strandet ved Varholmen i Herøy kommune på Sunnmøre tidligere i uka, og torsdag ble den obdusert.

Det var Dagbladet som omtalte saken først.

Funn i strandet nebbkval på Sunnmøre.

En av plastbitene i hvalens tarm var en bit av en svart arbeidshanske.

Foto: Nils-Roar Hareide

Torsdag ble hvalen obdusert av fiskeribiolog og daglig leder av Runde Miljøsenter, Nils Roar Hareide, og marinbiolog Christop Noever ved Universitetet i Bergen. De var i forkant spente på om hvalen ville ha store mengder plast i magesekken og tarmene, slik som hvalen som ble funnet med 30 plastposer i magen på Sotra tidligere i år.

Plasten kan ha forårsaken dødelig forstoppelse

– Vi fant ikke plast i magesekken, men i tarmene. Det er snakk om en relativt liten mengde, en tre, fire biter som er mellom fem og ti centimeter, deriblant rester av en svart arbeidshanske. Den totale mengden plast er under en halv kilo, forteller Hareide.

Biologene tror ikke plasten er den direkte dødsårsaken, men forteller at det i hvalens magesekk ble funnet en uvanlig stor mengde akkar-nebb. Den nordlige nebbhvalen lever hovedsakelig på akkar, men greier ikke å fordøye nebbene.

Det ser ut til at nebbene i hvalen ikke har sluppet ut fra magesekken og videre inn i tarmen. Det kan skyldes en forstoppelse forårsaket av plastbitene i tarmen.

Fra obduksjon av strandet nebbkval på Sunnmøre.

I magen til hvalen skjulte det seg en uvanlig stor mengde akkarnebb, som ser ut til ikke å ha funnet veien videre til tarmen på grunn av forstoppelse.

Foto: Nils-Roar Hareide

– Mengden nebb var voldsom. Det er uvanlig at det ligger så mye «matavfall» i magesekken. Det ser ut som systemet til hvalen har gått tett, understreker Hareide.

Ønsker mer forskning

Han forteller at det er vanskelig å si noe om hvor stor plastmengden i en hval må være før det blir farlig, og at det bør forskes mer på det ved å undersøke all nebbhval som havner på land.

– Vi må følge med når det kommer inn hval av denne typen. Det har ikke vært så mye forskning på nebbhval. Det forskes mest på vågehval, som er den eneste typen hval det drives fangst på i Norge i dag.

Gåsenebbhvalen på Sotra, som hadde 30 plastposer i magesekken, har blitt en attraksjon. Plasten som ble funnet i hvalen henger i taket på Historisk Museum i Bergen.

Nebbhvalen kommer nok ikke til å stilles ut. Den skal senkes ned på dypt vann.

Hører ikke forskjell på plast og mat

Den nordlige nebbhvalen er rundt sju meter lang og veier opp mot 4–5 tonn. Den kan dykke ned til 1400 meters dyp for å finne mat, hovedsakelig akkar og andre blekkspruter.

– Denne arten bruker lyder og ekko til å finne seg mat. Nebbhvalen klarer ikke å høre forskjell på plast og mat, forklarer Hareide.

Tarmene tømmes hos strandet nebbkval

Mengden akkarnebb tilsvarer tusenvis av kilo med akkar.

Foto: Nils-Roar Hareide

Han karakteriserer problemet med plast i havet som en katastrofe som har gått alt for langt.

– Hvalen på Sotra var en tankevekker. Problemet er enormt, med plast i fjøra, i havet og på havbunnen. Det går ut over fugl, hval og dyr. I tillegg blir plasten oppmalt og spist av plankton. Slik havner den inn i vår næringskjede. Plasten inneholder jo miljøgifter, så det store spørsmålet er om maten vi spiser blir skadelig.