Det heiter spekulum. Om du er kvinne har du nok sett dette merkelege apparatet før.
Det vert brukt når gynekologar skal undersøke underlivet til kvinner.
Og har du kjent på det sjølv, veit du at det er både kaldt og kanskje gjer vondt.
– Det spekulumet som blir nytta i dag blei utvikla rundt 1850, og ser likt ut i 2022, seier gynekolog Stine Andreasen ved Nordlandssjukehuset.
Men det er mykje eldre enn som så.
Det eldste funnet av eit spekuluminstrument blei gjort under utgravingane av ruinane i Pompeii, som blei øydelagt i år 79, ifølgje boka «A pictural history of gynecology».
Stine Andreasen og jordmorkollega Hege Hanssen laga eit nytt instrument dei trur vil gjere opplevinga meir behageleg.
Såg gamaldags ut
På ei nattevakt på Nordlandssjukehuset kom gynekologen og jordmora i snakk om utstyret dei brukar til fødslar og undersøkingar av kvinner.
Dei syntest det såg gamaldags ut. I tillegg visste dei at mange synest instrumentet er ubehageleg.
– Det har ein god funksjon i sitt bruk, men det har vore gjort lite for å optimalisere det både for brukar og pasient.
Difor har dei to kollegaene no konstruert ein ny type spekulum. Deira har tynne, elastiske sidevegger og er laga i plast i staden for metall. Då vert det også heilt lydlaust.
– Då vi jobba med dette fant vi ut at det er mykje som ikkje er bra i fødselshjelp. Vi er på staden kvil og det er lite innovasjon.
– Kvifor har det ikkje blitt utvikla noko nytt på dette feltet fram til no?
– Det er nok veldig lite interesse for kvinnehelse. Og dei fleste innovatørar er menn. Det er nok ikkje det første ein hoppar på å utvikle noko som er så kvinnefokusert.
I tillegg meiner ho at det har vore lite pengar i medisinsk industri for kvinnehelse. Difor trur ho mange tenker at det er lite profitt i å utvikle dette.
Ei viktig utvikling
Hanne Charlotte Schjelderup, leiar i Jordmorforbundet, seier spekulumet har vore eit viktig instrument som har redda liv.
Difor meiner ho at det er viktig får både kvinnehelse, faget og fagfeltet at det no kjem innovasjon i faget.
– Vi får betre metodar og reiskap som gjer at det blir meir behageleg under undersøkingar for pasientane, seier Schjelderup.
Leiaren i Jordmorforbundet seier at utviklinga går saktare innanfor kvinnehelse enn dei i fagfeltet ønsker.
– Men det er positivt at vi har framdrift og god utvikling. Det er naudsynt innanfor kvinnehelse.
Kirsten Hald, overlege ved gynekologisk avdeling i Oslo Universitetssjukehus, trur dette blir ein nyvinning som vil bli godt tatt imot av gynekologar.
– Det vil hjelpe oss å gjere arbeidet vårt på ein effektiv og god måte. Det er viktig i vår jobb at det vert mest mogleg behageleg for pasienten.
Overlegen seier at dei snakkar mykje om instrumentere dei bruker med pasientane. Til dømes tang, som ein bruker til å forløyse barn, kan for nokon virke skremmande.
– Vi er ganske observante på det. Jobben handlar også om å vere omsynsfull.
Instrument utvikla for menn
No har Andreasen og Hanssen ved Nordlandssjukehuset fått innovasjonsprisen til Helse Nord.
Det er ikkje berre for spekulumet, men òg for to andre nyvinningar:
- Eit kateter tilpassa kvinner
- Ein simulator for underlivsundersøkingar
Ein av tre fødslar vert nemleg sett i gang i dag.
For å sette i gang fødselen på ein naturleg måte, bruker ein i dag ein slags ballong som ein fyller med saltvatn i livmora. Denne skal kvinna gå med i om lag eit døgn.
Men «ballongen» ein bruker er eigentleg eit urinkateter.
Og kateteret er heller ikkje utvikla for kvinner. Det er utvikla for menn.
– Det er laga for å tømme ei mannleg blære.
Det mannlege kateteret er laga for å romme mellom 10 og 20 ml væske. Ballongen dei skal fylle i livmora til den fødande kvinna skal bli fylt med 80 ml væske.
– Mange gonger sprekk kateteret. Det er ikkje laga for verken volumet eller trykket, seier Andreasen.
Og om det ikkje sprekk, siv det likevel ofte ut væske. Då er i dag løysinga å teipe på ein del av ein plasthanske og deretter teipe hanskebiten på låret til kvinna.
Andreasen og Hansen meiner utstyret ikkje fungerer bra nok, og ikkje er verdig.
– Det vi jobba med først var å lage eit kateter som var stort nok. Vi har også konstruert det slik at det kan vere inni pasienten i behandlingstida.
I tillegg har dei laga ein modell for at jordmødrer og gynekologar kan øve på ulike stadium av fødsel.
– Då kan pasienten kan bli utsett for færre undersøkingar. Det er jo ikkje spesielt behageleg å bli undersøkt, seier Andreasen.
Kvinnehelse
Men kvifor er det eigentleg blitt forska så lite på kvinnehelse?
– Det handlar om kven som har makt til å definere, seier Karin Hovde, som er nestleiar og seniorrådgivar i Likestillingssenteret KUN.
– Vi veit at det er mindre forsking på kvinnehelse, og at mannekroppen har vore standarden.
Likevel vil ho ikkje seie seg samd i at kvinner ikkje har vore oppfinnarar historisk sett.
– Kvinner har funne opp ting i sin sfære, men menn har tatt æra for kvinnelege oppfinningar fordi det ikkje passa seg for kvinner å drive med slikt.
Ho peiker også på at desse instrumenta tradisjonelt sett har vore knytt til skam.
– Og om ein har sett behovet. Om ingen har protestert og det har fungert, har det ikkje vore heilt feil, sjølv om det kunne ha vore meir behageleg.
– Dei som har vore pasient har heller ikkje hatt makt til å endre på det.
Norske kvinners sanitetsforeining har lenge vore opptatt av å fremme kvinnehelse.
Marit Stene Severinsen, jordmor og prosjektleiar hos Norske kvinners sanitetsforeining, seier dei hjelpemidla som kan få meir fokus på kvinnehelse er viktig.
– Det som er viktig og flott er at det blir skapt nyvinningar til det gode for kvinnehelse, seier ho.
– Det er kjempefint at helsepersonell tek litt tak i det og finn ut kva dei kan blir betre på er det kjempefint. Men det er viktig at det er del av det offentlege helsetilbodet på sjukehuset.