Reparerte 500 vaskemaskiner i året, nå blir de kastet: – For billig å kjøpe nytt

Norge er elendig på sirkulærøkonomi. Faktisk nest dårligst i hele Europa viser en ny rapport.

Men i Bodø har det de siste årene vært svært populært å kjøpe reparerte gamle vaskemaskiner.

Bedriften Omatt har nemlig fikset den ene vaskemaskinen etter den andre – og solgt dem videre.

Et skikkelig gjenbruksverksted.

En sjelden suksesshistorie i sirkulærøkonomi.

Men paradoksalt nok må de nå legge ned driften.

Uten frivilligheten er det nemlig umulig å tjene penger.

– Ingen vil ta ansvar

Omatt er i stor grad tuftet på frivillighet og er et samarbeid mellom Bodø Røde Kors, lokalt næringsliv, NAV Bodø og videregående skoler.

Verkstedet har blant annet:

• Gitt viktig arbeidserfaring til folk utenfor arbeidslivet.
• Vært arbeidsplass for flyktninger som kom til byen i flyktningkrisa i 2015.
• Gitt arbeidstrening for ungdommer fra videregående skole

På toppen av det har de reparert hvitevarer til den store gullmedalje.

I fjor ble 500 maskiner reparert – og på det meste var hele 14 personer engasjert.

Men:

– Går det ikke med overskudd er det ingen som vil ta ansvar, sier Øystein Nystad som var primus motor i prosjektet.

– Teori blir ikke praksis. Det skuffer meg mer enn det overrasker meg.

Å gjøre butikk på de brukte hvitevarene er nemlig ikke så lett. Uten frivilligheten blir det ikke lønnsomt.

– Vi prøvde å få til et samarbeid med næringslivet. Når det ikke går, ser vi ingen annen løsning enn å legge ned, sier Vera Isachsen, rådgiver i Røde Kors.

– Hvorfor kunne dere ikke fortsette, hvis det var så populært?

– Prosjektet ble alt for omfattende for en frivillig organisasjon som Bodø Røde Kors.

For billig å kjøpe nytt

En ny vaskemaskin i dag koste fra 4.000 til over 20.000 kr.

Skal du reparere en vaskemaskin kan det koste fra rett over tusen til et par tusen kroner.

Det er altså mye dyrere å kjøpe ny vaskemaskin, enn å reparere den gamle.

Likevel er det mange som velger å kjøpe ny.

Det handler om forsikring og reklamasjon, forteller Oddleif Berg, hvitevarereparatør på Fauske og i Sortland.

– Færre velger å reparere i stedet for å kjøpe ny. Det handler også om at produktene har blitt stadig billigere.

Isachsen i Bodø Røde Kors mener det er paradoksalt at vi snakker masse om bærekraft i Norge.

– Likevel er det bare den økonomiske gevinsten som teller. Ikke det sosiale eller det miljømessige.

Hun får støtte fra Truls Gulowsen i Naturvernforbundet.

– Det er altfor billig å kjøpe nytt, og altfor dyrt å reparere. Per nå er det veldig mye snakk, men veldig lite handling.

Gulowsen mener noe konkret må gjøres for å få til en endring.

Momsfritak på reparasjoner kan være løsninga

– Vi tror et momsfritak eller en annen form for stimuli kan være et godt virkemiddel for å bedre situasjonen, sier Gulowsen.

Gunstein Instefjord, leder for forbrukerpolitikk i Forbrukerrådet, sier også de har etterlyst fritak på moms på reparasjoner.

På bestilling fra dem har Oslo Economics sett på potensielle virkninger av momsfritak på ulike typer reparasjoner.

– Hvitevarer kommer best ut, og har antatt størst effekt. I det segmentet er det også et godt tilrettelagt marked for reparasjoner, forklarer han og legger til:

– Momsfritak på reparasjoner gjør brukte varer billigere for forbrukeren. Det vil også redusere etterspørselen etter nye produkter.

Les også Merker ølflaskene med eggeskall og sukker – nå blir kravene til bærekraft enda strengere

Finansdepartementet: – Staten mister inntekter

Finansdepartementet holder likevel igjen.

De skriver i en e-post til NRK at et momsfritak vil gjøre at staten mister viktige inntekter, som kunne vært brukt til å finansiere målrettede klima- og miljøtiltak.

Åpnet kjøpesenter kun for gjenbruk: – Akkurat det alle byer trenger

Momsfritak er altså ikke målrettet nok.

– Det er for eksempel ingen garanti for at et momsfritak kommer forbrukerne til gode. Reparatøren kan fortsatt velge å ta samme pris for tjenesten, selv om det innføres et avgiftsfritak.

Likevel er det satt ned et skatteutvalg til å vurdere hvordan økonomiske virkemidler kan brukes for å legge til rette for økt gjenbruk.

Les også Dette fekk fleire barn til å gråte – no skriv lokalsamfunnet eigen klimakontrakt

– For godt konsept til å avgå med døden

Isachsen i Bodø Røde Kors sier at det uansett ikke hadde vært mulig for dem å videreføre prosjektet.

– Men momsfritak hadde kanskje gjort det mer fristende for andre å overta.

Hun synes det er trist at prosjektet er i ferd med å bli nedlagt, siden det fungerte så godt.

Det synes også fylkespolitikere i Nordland.

Denne uken tok stortingskandidat for Miljøpartiet de grønne i Nordland, Håkon Møller, opp nedleggelsen på Fylkestinget.

– Det er nødt til å finnes en løsning. Dette er et konsept som er altfor godt til å avgå med døden et par år etter at det startet opp.

– Jeg fikk et svar av Fylkesrådet som jeg følte gav håp, sier Møller.

Reparatøren Oddleif Berg på Fauske holder også håpet høyt. Han mener trenden er i ferd med å snu, og at folk blir mer bevisste på det grønne skiftet.

– Vi ser det ikke så godt ennå, men vi merker at butikkene er mer opptatt av å reparere produktene, sier Berg.

Flere store hvitevareforretninger en nemlig i ferd med å få ordninger på forsikring på reparerte varer, som de selger på nytt.

Les også Klimasaken: Dette er det fine som har skjedd i 2021