Hopp til innhold

Reparerte 500 vaskemaskiner i året, nå blir de kastet: – For billig å kjøpe nytt

Gjenbruksverkstedet Omatt var egentlig en historie om suksessfull sirkulærøkonomi. Men så fort det gikk fra frivillighet til næringsliv var det over.

Omatt blir lagt ned

IKKE LØNNSOMT: Gjenbruksverkstedet Omatt var en veldig suksessfull bedrift i Bodø. Men nå må de legge ned, fordi reparasjon ikke er lønnsomt nok.

Foto: Vera Isachsen / privat

CO₂ i atmosfæren
418.9 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02°C
Les mer  om klima

Norge er elendig på sirkulærøkonomi. Faktisk nest dårligst i hele Europa viser en ny rapport.

Men i Bodø har det de siste årene vært svært populært å kjøpe reparerte gamle vaskemaskiner.

Bedriften Omatt har nemlig fikset den ene vaskemaskinen etter den andre – og solgt dem videre.

Et skikkelig gjenbruksverksted.
En sjelden suksesshistorie i sirkulærøkonomi.
Omatt blir lagt ned
Men paradoksalt nok må de nå legge ned driften.
Omatt blir lagt ned
Uten frivilligheten er det nemlig umulig å tjene penger.

– Ingen vil ta ansvar

Omatt er i stor grad tuftet på frivillighet og er et samarbeid mellom Bodø Røde Kors, lokalt næringsliv, NAV Bodø og videregående skoler.

Verkstedet har blant annet:

  • Gitt viktig arbeidserfaring til folk utenfor arbeidslivet.
  • Vært arbeidsplass for flyktninger som kom til byen i flyktningkrisa i 2015.
  • Gitt arbeidstrening for ungdommer fra videregående skole

På toppen av det har de reparert hvitevarer til den store gullmedalje.

I fjor ble 500 maskiner reparert – og på det meste var hele 14 personer engasjert.

Men:

– Går det ikke med overskudd er det ingen som vil ta ansvar, sier Øystein Nystad som var primus motor i prosjektet.

– Teori blir ikke praksis. Det skuffer meg mer enn det overrasker meg.

Øystein Nystad, leder for Bodø Røde Kors.

Øystein Nyhus var styreleder i Bodø Røde Kors da Omatt ble åpna. Han er også professor ved Nord Universitet. Han har lenge undervist om sirkulærøkonomi og ville gjøre teori til praksis med prosjektet.

Foto: Røde Kors

Å gjøre butikk på de brukte hvitevarene er nemlig ikke så lett. Uten frivilligheten blir det ikke lønnsomt.

– Vi prøvde å få til et samarbeid med næringslivet. Når det ikke går, ser vi ingen annen løsning enn å legge ned, sier Vera Isachsen, rådgiver i Røde Kors.

Omatt blir lagt ned

Slik ser lokalene til Omatt ut i dag. Alle hvitevarene de skulle ha reparert har de blitt nødt til å kaste.

Foto: Vera Isachsen / privat

– Hvorfor kunne dere ikke fortsette, hvis det var så populært?

– Prosjektet ble alt for omfattende for en frivillig organisasjon som Bodø Røde Kors.

For billig å kjøpe nytt

Vaskemaskin
En ny vaskemaskin i dag koste fra 4.000 til over 20.000 kr.
Om få dager vil 200 befal stå i kø for å få vasket klær etter vinterøvelse her. Da må de dele på 10 vaskemaskiner og seks tørketromler for å få rent og tørt tøy til neste øvelse.
Skal du reparere en vaskemaskin kan det koste fra rett over tusen til et par tusen kroner.
Odd Reidar Gregersen
Det er altså mye dyrere å kjøpe ny vaskemaskin, enn å reparere den gamle.
Hvitevarer
Likevel er det mange som velger å kjøpe ny.

Det handler om forsikring og reklamasjon, forteller Oddleif Berg, hvitevarereparatør på Fauske og i Sortland.

– Færre velger å reparere i stedet for å kjøpe ny. Det handler også om at produktene har blitt stadig billigere.

Isachsen i Bodø Røde Kors mener det er paradoksalt at vi snakker masse om bærekraft i Norge.

– Likevel er det bare den økonomiske gevinsten som teller. Ikke det sosiale eller det miljømessige.

Hun får støtte fra Truls Gulowsen i Naturvernforbundet.

Truls Gulowsen i Naturvernforbundet

Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, sier Omatt i Bodø er et typisk eksempel på at manglende lemping på rammevilkår går utover mulige sirkulærøkonomiske suksesshistorier.

Foto: Naturvernforbundet

– Det er altfor billig å kjøpe nytt, og altfor dyrt å reparere. Per nå er det veldig mye snakk, men veldig lite handling.

Gulowsen mener noe konkret må gjøres for å få til en endring.

Momsfritak på reparasjoner kan være løsninga

– Vi tror et momsfritak eller en annen form for stimuli kan være et godt virkemiddel for å bedre situasjonen, sier Gulowsen.

Gunstein Instefjord, leder for forbrukerpolitikk i Forbrukerrådet, sier også de har etterlyst fritak på moms på reparasjoner.

Gunstein Instefjord er leiar for Forbrukarrådet.

Gunstein Instefjord sier at folk er mest opptatt av å reparere hvitevarene før reklamasjonstiden går ut. Da er det nemlig selger og produsent sin kostnad.

Foto: Forbrukarrådet

På bestilling fra dem har Oslo Economics sett på potensielle virkninger av momsfritak på ulike typer reparasjoner.

– Hvitevarer kommer best ut, og har antatt størst effekt. I det segmentet er det også et godt tilrettelagt marked for reparasjoner, forklarer han og legger til:

– Momsfritak på reparasjoner gjør brukte varer billigere for forbrukeren. Det vil også redusere etterspørselen etter nye produkter.

Les også: Merker ølflaskene med eggeskall og sukker – nå blir kravene til bærekraft enda strengere

Andreas Thorvardarson
Andreas Thorvardarson

Finansdepartementet: – Staten mister inntekter

Finansdepartementet holder likevel igjen.

De skriver i en e-post til NRK at et momsfritak vil gjøre at staten mister viktige inntekter, som kunne vært brukt til å finansiere målrettede klima- og miljøtiltak.

Momsfritak er altså ikke målrettet nok.

Det er for eksempel ingen garanti for at et momsfritak kommer forbrukerne til gode. Reparatøren kan fortsatt velge å ta samme pris for tjenesten, selv om det innføres et avgiftsfritak.

Likevel er det satt ned et skatteutvalg til å vurdere hvordan økonomiske virkemidler kan brukes for å legge til rette for økt gjenbruk.

Les også: Dette fekk fleire barn til å gråte – no skriv lokalsamfunnet eigen klimakontrakt

Utstillinga Sea Bed
Utstillinga Sea Bed

– For godt konsept til å avgå med døden

Isachsen i Bodø Røde Kors sier at det uansett ikke hadde vært mulig for dem å videreføre prosjektet.

– Men momsfritak hadde kanskje gjort det mer fristende for andre å overta.

Hun synes det er trist at prosjektet er i ferd med å bli nedlagt, siden det fungerte så godt.

Det synes også fylkespolitikere i Nordland.

Denne uken tok stortingskandidat for Miljøpartiet de grønne i Nordland, Håkon Møller, opp nedleggelsen på Fylkestinget.

Håkon Møller (MDG), leder for Plan- og miljøutvalget i Bodø kommune.

– Spørsmålet er om det offentlige på en eller annen måte kan bidra med å holde prosjektet flytende på kort eller lang tid, sier stortingskandidat for Miljøpartiet i Nordland, Håkon Møller.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK

– Det er nødt til å finnes en løsning. Dette er et konsept som er altfor godt til å avgå med døden et par år etter at det startet opp.

Jeg fikk et svar av Fylkesrådet som jeg følte gav håp, sier Møller.

Reparatøren Oddleif Berg på Fauske holder også håpet høyt. Han mener trenden er i ferd med å snu, og at folk blir mer bevisste på det grønne skiftet.

– Vi ser det ikke så godt ennå, men vi merker at butikkene er mer opptatt av å reparere produktene, sier Berg.

Flere store hvitevareforretninger en nemlig i ferd med å få ordninger på forsikring på reparerte varer, som de selger på nytt.

Les også: Klimasaken: Dette er det fine som har skjedd i 2021

It is the land of reindeer husbandry—one of the few places on Earth where deer have been domesticated. It is the home of Europe’s only recognized indigenous people. It is the ancestral homeland of “the father of satellite meteorology.” Welcome to Scandinavia.
It is the land of reindeer husbandry—one of the few places on Earth where deer have been domesticated. It is the home of Europe’s only recognized indigenous people. It is the ancestral homeland of “the father of satellite meteorology.” Welcome to Scandinavia.