– Vi har alltid hatt et ønske om å sette et minimalt miljøavtrykk, sier Andreas Thorvardarson, daglig leder i Lofotpils.
– Før brukte vi én plastrull på 1.000 sekspakninger. Nå får vi pakket inn mellom 2.000 og 2.500 sekspakninger med samme mengde plast. Vi vet at vi ikke er best i verden på bærekraft, men vi ønsker å bli så god som mulig.
På den måten møter Lofotpils kravene som nå kommer for små og mellomstore bedrifter i Norge.
Forventer strenge krav til norske bedrifter
For seks år siden kom FN med sine bærekraftsmål. De sier at hele verden må gå sammen for å sikre sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft.
Det har resultert i at store og børsnoterte selskaper har rettslige krav om å rapportere på bærekraft. Men frem i tid kommer det også til å bli stilt strenger krav til de såkalte små og mellomstore bedriftene. Altså bedrifter med færre enn 100 ansatte.
Og i Norge gjelder det mange. Faktisk hele 99 prosent av bedriftene, viser en rapport fra regjeringen.
– De små og mellomstore bedriftene er nøkkelen skal vi nå klimamålene. Vi forventer at kravene vil komme også til dem etter hvert, sier Rune Aale-Hansen i Regnskap Norge.
Og konsekvensene for disse bedriftene kan bli store dersom de ikke følger med i timen.
Kan tape kunder og ansatte
Også Daniel Bjarmann-Simonsen, direktør i NHO Nordland, er sikker på at det vil komme strenger krav fra myndighetene når det kommer til bærekraft.
Men også markedet har mer og mer fokus på dette.
– Hvis du ikke kan levere på bærekraft, kan det bety at du taper kontrakter og avtaler, enten med store bedrifter eller med offentlig sektor. I verste fall kan det bety kroken på døra for selskapet ditt. I tillegg kan det også prege rekrutteringen, sier Bjarmann-Simonsen.
– Flere og flere tar verdibaserte valg når de skal søke jobb. De søker ikke jobber der de opplever at bedriftene bidrar til å skade miljø og klima. Særlig nye arbeidstakere er mer og mer bevisst på det.
MÅ VÆRE ENKELT: Daniel Bjarmann-Simonsen i NHO Nordland mener det viktigste for et rapporteringssystem er at det er enkelt. – Norske bedrifter har mye rapportering og mange skjema å forholde seg til fra før. Myndighetene sier på den ene siden at de skal jobbe med å forenkle skjemaveldet, samtidig som de stiller nye krav til rapportering.
Foto: Øystein Nygård / NRKAndreas Thorvardarson i Lofotpils merker allerede økt press på bærekraft.
– Vi ser at det er en klar fordel å ha fokus på det. Dagligvarekjedene har det som et parameter. Er du en versting, får du ikke hylleplass i butikkene, sier han.
– Det samme gjelder andre kunder. Hos cruiseselskap og restaurantkjedene er bærekraft tydelig etterspurt.
Da reises spørsmålet: Hvordan kan bedriftene vise hvor bærekraftige de er? Per i dag er det ingen standardiserte systemer for slik rapportering.
Dermed blir det også vanskelig å vite hvilke bedrifter som driver bærekraftig.
Det har Regnskap Norge gjort noe med, i samarbeid med lignende organisasjoner i hele Norden.
Nytt system for å rapporter om bærekraft
Denne uken lanserte den nordiske regnskapsforeningen NAF et nytt rapporteringssystem for små og mellomstore bedrifter. Det har fått navnet Nordic Sustainability Reporting Standard (NSRS).
– Så vidt vi kjenner det er det ikke laget tilsvarende standarder for dette markedet i andre regioner. Her er Norden først ute, sier Rune Aale-Hansen.
– Hensikten er å gi nordiske bedrifter et verktøy som gjør det mulig å rapportere på bærekraft på en konkret og overkommelig måte.
Rune Aale-Hansen i Regnskap Norge mener systemet deres tar høyde for forskjellene mellom bransjer. Han sammenligner det med at det er felles standarder også for innlevering av regnskap og årsrapporter. – På samme måte har vi laget en standard som er bransjeuavhengig. Samtidig er vi bevisst på at det kan bli behov for å revidere standarden.
Foto: CF-WesenbergFor å bedømme om en bedrift drives bærekraftig, må de rapportere om flere sider med driften sin.
Alt fra hvilke materialer de bruker, hvordan de utnytter materialene best mulig, og hvordan de håndterer avfall, til energibruk, utslipp, sosiale og økonomiske forhold. Og systemet skal være likt for hele Norden.
Daniel Bjarmann-Simonsen i NHO Nordland forteller at små og mellomstore bedrifter gjerne mangler kunnskap om hvordan de skal rapportere om bærekraft.
I tillegg har de sjelden tid eller ressurser til å fylle ut enda flere rapporter enn de allerede gjør til daglig.
Bjarmann-Simonsen har selv sett det nye systemet, NSRS.
– Det er i alle fall et godt utgangspunkt, sier han.
EU jobber nemlig med et felles regelverk for bærekraft i Europa. I tillegg har regjeringen satt ned et utvalg som skal se på hvordan rapportering av bærekraft skal skje i tråd med europeisk standard.
– Som sagt, dette nye systemet er et godt utgangspunkt. Men vi vil nok få endringer i både lover og regelverk som vil føre til justeringer, sier Bjarmann-Simonsen.
NHO jobber også med egne verktøy. De skal bidra til at bedriftene får mer kunnskap om, og enklere kan gå i gang med, arbeidet med bærekraft.
Det er også viktig for NHO-lederen er at det blir mer fokus på hvordan små og mellomstore bedrifter kan rapportere om bærekraft.
Andreas Thorvardarson i Lofotpils tror et slik system for rapportering kan gjøre deres jobb enklere. Han tror også at det kan bidra til å gjøre norske bedrifter enda mer bevisste på bærekraft.
– Dersom du må rapportere, så må du også måle. Dermed får du en tydelig oversikt over egen bedrift. Jeg tror det vil føre til at du også vil fokusere på å forbedre bærekraften din, sier han.
