Hopp til innhold

Miljøorganisasjonene: Dette er det fine som har skjedd i 2021

Høydepunktene fra året vi akkurat har lagt bak oss, og de viktigste klimasakene i det som kommer.

It is the land of reindeer husbandry—one of the few places on Earth where deer have been domesticated. It is the home of Europe’s only recognized indigenous people. It is the ancestral homeland of “the father of satellite meteorology.” Welcome to Scandinavia.

Utsikt over Skandinavia. NASA-foto fra 2016.

Foto: Joshua Stevens / NASA Earth Observatory

CO₂ i atmosfæren
417.2 ppm
1,5-gradersmålet
+1.01°C
Les mer  om klima

Vi har lagt bak oss nok et «annerledesår».

En verdensomspennende pandemi og en klimakrise ingen aner rekkevidden av, setter oss på prøve.

Heldigvis har det også vært lyspunkter i året vi akkurat har lagt bak oss. Opptil flere, faktisk.

I denne saken har vi spurt noen av landets miljøorganisasjoner om noe av det fine som har skjedd, og hvilke utfordringer de ser som de største i 2022.

Budskapet er at det har skjedd positive ting på klimafronten i 2021.

Og at det er grunn til å ha håp for 2022.

Her er det de svarer:

Natur og Ungdom: Trekker fram viktig dom

Vindturbiner i Roan Vindpark på Fosen

Rettsavklaringen rundt vindturbiner på Fosen var en viktig sak i år.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Vi starter med de unge. Det er de som er fremtida.

Therese Hugstmyr Woie leder Natur og Ungdom.

Hun trekker fram en viktig dom i oktober, som et av høydepunktene i året vi akkurat har lagt bak oss.

Dette er dommen i den såkalte Fosen-saken. Vindkraftutbyggingen på Storheia og Roan i Trøndelag var i strid med urfolks rettigheter, konkluderte Høyesterett med i høst.

Dommen er enormt viktig for samiske urfolksrettigheter, og det er en klar kobling mellom å ivareta urfolk og å beskytte natur.

Vi må forvente mye større innsats fra regjeringen på å sette kjøreregler som gjør at vi ivaretar mennesker og natur, samtidig som vi går gjennom en enormt drastisk og rask klimaomstilling.

Therese Hugstmyr Woie

Woie har også denne bønnen til statsminister Støre: – Ta i bruk alt vi har lært under koronapandemien om hvordan man kommuniserer alvoret i situasjonen og behovet for inngripende tiltak.

Foto: Anna Birkeland Olerud

I året som er foran oss blir det viktig å sløse mindre med energi, mener hun.

Slik at vi kan fase ut fossil energi og elektrifisere samfunnet raskest mulig, uten å bygge ut hinsides store mengder ny fornybar energi.

Ser dere noe som også gir håp for året som kommer?

Det gir håp at vi i valgkampen i år hadde en mye bedre oljedebatt enn tidligere, der flere anerkjenner at vi ikke kan frakoble oljeproduksjonen fra Norges klimaforpliktelser.

Og at flere og flere land sier at de stanser sin oljeproduksjon av hensyn til klima, blant annet gjennom BOGA-initiativet.

WWF: Håper på ny, global naturavtale i 2022

FILFOTO: Folk holder et banner under en protest på FNs klimakonferanse (COP26), i Glasgow, Skottland, Storbritannia 12. november 2021. REUTERS/Yves Herman/File Photo

Folk holder opp et banner under en protest på FNs klimakonferanse (COP26), i Glasgow, Skottland, Storbritannia 12. november 2021.

Foto: YVES HERMAN / Reuters

Generalsekretær Karoline Andaur i WWF sier at 2021 ikke ble det klimaåret mange hadde ønsket seg.

Verdens ledere har enda en lang vei å gå, når det kommer til å få ned utslippene av klimagasser og det å stanse tapet av natur.

Samtidig gikk klimatoppmøtet i Glasgow bedre enn fryktet og målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader gjelder ennå, sier hun.

– Her i Norge ser vi endelig at rammene for petroleumspolitikken diskuteres og at Oljefondet skal forvaltes grønnere. Jeg må også si at det er veldig positivt at over 150 land nå ønsker å få på plass en global plastavtale for å stoppe marin forsøpling!

Generalsekretær Karoline Andaur i wwf

– Klima-, natur- og miljøspørsmål er nå jobben til selve statsministeren, sier Andaur i WWF Norge.

Foto: wwf / pressebilde

Neste år skal verdens ledere møtes i Kunming i Kina for å enes om en ny global naturavtale. Her må vi få på plass forpliktende tiltak som stanser tapet av natur, sier Andaur.

– Ser dere noe som også gir håp for året som kommer?

– Det er ingen tvil om at befolkningen verden over nå ønsker mer handling fra politikerne. Det var ikke gitt at årets valg skulle bli et klimavalg og for første gang sendte politikerne signaler om at det er politisk mulig å begrense oljevirksomheten på bakgrunn av klimahensyn.

Røtter Sukkertoppen

Vi mennesker gjør skade på naturen. Heldigvis jobbes det hardt for å restaurere natur og løse klimakrisa.

Foto: Øyvind Sandnes / NRK

– For WWF har det vært viktig å få naturforståelse inn i klimakampen og det er lovende å se at avtalen fra COP26 i Glasgow vektlegger den viktige rollen naturen spiller. Det viser at vi har fått en økt forståelse for at vi trenger mer natur i møte med klimakrisen.

Greenpeace: Bra vi jobber med å verne mer av havet

Midnattssol ved Ingøy, Måsøy kommune.

Mer av havet må vernes, mener Greenpeace.

Foto: Allan Klo / NRK

2021 har vært et vanskelig år på mange måter, men Frode Pleym (leder i Greenpeace Norge) trekker fram at det er mye å glede seg over også. Tross alt.

Han viser blant annet til dette:

  • I Kongo har presidenten begynt å ta ordentlig tak i problemet med ulovlige hogsttillatelser, noe som er «viktig for Kongos umistelige regnskog og sårbare dyreliv».
  • I januar trådte FNs forbud mot atomvåpen i kraft. «Nå kjemper vi sammen med andre organisasjoner for at også Norge skal slutte seg til forbudet», sier Pleym.
  • I april sluttet Norge seg til en global allianse av land som jobber mot å verne 30 prosent av havet innen 2030. «Men regjeringen kommer også med en plan for marint vern i Norge, uten havforskernes anbefalte mål om 30 prosent vern av norske havområder», sier Pleym.

I 2022 må verdens ledere for alvor handle på klimakrisa, sier lederen i Greenpeace Norge.

Frode Pleym, leiar i Greenpeace Norge

– Vårt nyttårsønske er at statsminister Jonas Gahr Støre tar ansvar for å ta tak i vår tids største utfordring; klimakrisa, sier Pleym i Greenpeace Norge.

Foto: Nuno Duarte / NRK

FNs klimapanel lanserte sist høst en rapport som erklærte «kode rød» for menneskeheten. Likevel ga klimatoppmøtet i Glasgow oss bare musesteg i riktig retning.

– Ser dere noe som også gir håp for året som kommer?

Vi ser stadig flere eksempler på at press på makthaverne virker. Når vanlige folk stiller tydelige krav til dem med makt, det være seg politikere eller selskaper, får de ofte gjennomslag. Vi har trua på at enda mer folkelig press fører til enda flere endringer i 2022.

Bellona: Må sette i gang med karbonfangst

TOPSHOT - A cow is silhouetted grazing next the smoke of a chimney of an incineration plant in Lausanne at sunrise on November 19, 2021. (Photo by Fabrice COFFRINI / AFP)

Karbonfangst- og lagring er noe av det Bellona er opptatt av. Illustrasjonsfoto.

Foto: FABRICE COFFRINI / AFP

Fagsjef Christian Eriksen svarer på vegne av Bellona.

Han sier at en underkommunisert seier i 2021 i det internasjonale klimaarbeidet, er fremskrittet for å bremse metanutslipp globalt.

På COP26 ble «Global Methane Pledge» signert av en rekke land. I tillegg kom USA og Kina med en felles klima-erklæring, hvor de er enige blant annet om rask reduksjon av metanutslipp.

På spørsmål om hva han vil trekke fram som den store utfordringen neste år, peker Eriksen på behovet for «rask implementering av karbonfangst og -lagring». I Norge og globalt.

Karbonfangst betyr blant annet å bruke forskjellige metoder til å skille ut karbondioksid fra gasser før de slipper ut i atmosfæren.

På utslipp fra industri, kraft-, hydrogen- og ammoniakkproduksjon. Her bør vi i Norge bygge videre på Langskip-prosjektet og ta en internasjonal lederrolle i omstillingen av industri- og energisektorene.

En stans i oljeleting i nord samt en «skikkelig industripolitikk for batterier» er også blant det Bellona gjerne vil se i 2022.

– Ser dere noe som også gir håp for året som kommer?

Prisene på fornybar energi og batterier fortsetter å falle, og støtter opp om en raskere overgang til elektrifiserte løsninger, sier Eriksen.

Norges Miljøvernforbund: Vil stanse all utbygging av nye hyttelandsbyer

Hyttefelt på Natrudstilen i Ringsaker kommune, Hedmark

Hyttefelt på Natrudstilen i Ringsaker kommune, Hedmark. Illustrasjonsfoto.

Foto: Dag Kessel / NRK

Hos Norges Miljøvernforbund er det leder Ruben Mjelde Oddekalv som svarer på spørsmålene.

Han føler «annerledesåret» 2021 har gjort folk mer ettertenksomme.

Hvis jeg skal peke på kun én ting må det være at natur og miljø har fått større plass i folks bevissthet, sier Oddekalv.

Ruben Mjelde Oddekalv

Ruben Mjelde Oddekalv poengterer viktigheten av å stoppe tapet av intakt natur.

Foto: Adrian Nyhammer Olsen

I et framoverskuende perspektiv, peker han på det å stoppe arealendringer som det kanskje aller viktigste. Vi må stanse tap av viktige naturområder.

For Norge sin del betyr dette at vi må stanse all utbygging av nye hyttelandsbyer, skianlegg, utfylling av elvedeltaer og langfjærer, bygging av ny infrastruktur i nye traseer. Industrialisering av natur i form av industritomter, vinindustri, landbasert oppdrett og så videre. Lista er lang.

Han mener også at det parallelt må vernes mer natur, inkludert havområder.

Litt etter litt mister vi det mangfoldet som en frisk natur er avhengig av.

Ser dere noe som også gir håp for året som kommer?

Ja, jeg ser et økt fokus på og aksept for at natur og miljø er viktig. At vi faktisk må gjøre noen grep for å ivareta mangfoldet rundt oss. Dette gir i alle fall meg et snev av optimisme.

Tror du vi klarer å løse klimakrisa?

– Dette bildet fra august viser dam ved Storflaket myr, et område der permafrost studeres av forskere som ser på virkningen av klimaendringer nær landsbyen Abisko, i Norrbottens län, Sverige.

Dette bildet fra august viser dam ved Storflaket myr, et område der permafrost studeres av forskere som ser på virkningen av klimaendringer nær landsbyen Abisko, i Norrbottens län, Sverige.

Foto: JONATHAN NACKSTRAND / AFP