Hopp til innhold

Forsker tror batterier kan gi titusenvis av nye arbeidsplasser i Norge

Les om hvordan batteriselskapet Freyr tok «bakdøra» inn på børsen for å realisere milliardprosjekt som kan markere starten på nytt norsk industrieventyr.

Den nye batterifabrikken blir liggende i Mo industripark.

INDUSTRIEVENTYR: Grafikken viser hvor det blir batterifabrikk i Mo industripark.

Illustrasjon: SENORD

Det er spennende planer på gang i Rana.

Før helga annonserte selskapet Freyr at de går på børsen i New York. Slik sikrer de seg 7,3 milliarder til investeringer av batterifabrikker i Mo i Rana.

Og det er bare starten. I det som i en pressemelding omtales som en av Fastlands-Norges største satsinger i nyere tid, skal det investeres for rundt 20 milliarder.

Fem fabrikker i Mo industripark skal gi 1500 arbeidsplasser på fire-fem år.

Et gryende industrieventyr i Norge er i emning, forteller seniorforsker Fride Vullum-Bruer i Sintef.

– Det er to andre tilsvarende prosjekter på gang. Du har Morrow Batteries som skal etablere seg i Arendal. Og det siste initiativet fra Hydro, Equinor og Panasonic.

De vil også satse stort, tilsvarende det Freyr skal bygge, fortsetter hun.

– Du vil få mye annen industri som vil kunne blomstre i kjølvannet av dette. Vi snakker potensielt om flere titusenvis nye arbeidsplasser i Norge.

Vil bli grønn industrieventyr

Ordfører Geir Waage i Rana ser mot vennskapskommunen Skellefteå. Også der har de store planer med bygging av Northvolts batterifabrik.

De opererer med en «ringvirkningsfaktor» på 2,8. Med det regnestykket, tror Waage på 4200 nye arbeidsplasser i regionen.

– Det sier litt om hvilke perspektiver det er i dette.

Geir Waage.

FORNØYD: Rana-ordfører Geir Waage.

Foto: Andreas Nilsen Trygstad / NRK

Rana kommune kjøpte i fjor vår Freyr-aksjer for 10 millioner kroner. Disse aksjene har nå en papirverdi på 100,03 millioner kroner, ifølge Rana Blad.

Kommunen møtte massiv kritikk etter oppkjøpet, men EFTAs overvåkningsorgan endte med å lukke klagesaken.

– Vi gikk ikke inn fordi vi skulle tjene penger. Vi ville være vertskommune for satsingen, og vise at vi er fremoverlent.

– Vi skal bli Norges grønneste industrihovedstad, sier Waage.

Slik har Freyr klart det

Men hvordan har Freyr klart å realisere planene man fryktet var et nytt «Danny Hayes-eventyr» og et «luftslott?»

Simon Flack kaster lys over dette spørsmålet.

Han jobbet tett sammen med nettopp Danny Hayes, finansmannen som snudde Bodø på hodet med sine vidløftige planer. Husker du ikke historien, var Hayes mannen som ville hjelpe Bodø med å bli verdens smarteste by og som i ryggen hadde pengesterke aktører.

Men eventyret i nordlandsbyen ble ingen suksess, og etter en mediestorm Bodø aldri har sett maken til, forsvant Hayes i det stille.

Uansett: Flack er god på finans og jobber i dag som forretningsutvikler i Nordland.

1. mars starter han som spesialrådgiver hos Invest in Nordland, hvor arbeidsgiver er Innovasjon Norge.

Han kjenner igjen måten Freyr har skaffet penger på fra hans eget virke.

Simon Flack

FORRETNINGSUTVIKLER: Simon Flack er forretningsutvikler i Nordland.

Foto: Ola Helness

– Dette var akkurat samme type finansiering som vi hadde tilgang til gjennom selskapet Harvester Trust, forteller Flack til NRK.

Det å bli børsnotert koster nemlig mye penger. En raskere og betydelig billigere måte å gjøre det på, er å ta «bakdøra» inn på børsen ved hjelp av SPAC.

– Det var dette vi prøvde på og Freyr har fått til, innleder Flack.

SPAC står for Special Purpose Acquisition Corporation og er enkelt forklart et offentlig selskap uten innhold.

– Det som skjer er at en sponsor, vanligvis en investeringsbank, samler penger inn til et SPAC. De samler da egentlig inn penger til et selskap uten innhold, og det er dette som så legges på børsen.

Får et ferdig børsnotert selskap i retur

Det tomme selskapet har ikke noe forretning, men masse penger. Det har 12 til 24 måneder på seg til å finne et «acquisition target».

Altså en forretning som kan fylle selskapet med innhold.

– I dette tilfellet Freyr. Det tar med seg sitt forretningskonsept, ledelsesteam, kunder og alt. Så fusjonerer de. Sånn kan man gå på børs enklere enn man vanligvis ville gjort.

Enkelt forklart gjøres det altså en kobling mellom penger og prosjekt.

– Det Freyr får, er et børsnotert selskap som sitt hjem. Som er ferdig investert og full av penger. Mens SPAC-investorene får et konsept med ledelse, kunder og store muligheter.

I pressemeldingen fra Freyr kan vi lese at transaksjonen gjennomføres ved at de slås sammen med Alussa Energy Acquisition Corp.

Som er et selskap notert på New York Stock Exchange satt opp spesielt for å gjennomføre oppkjøp eller fusjoner (SPAC) innen energisektoren.

«Transaksjonen representerer en egenkapitalverdi tilsvarende 12 milliarder kroner for det sammenslåtte selskapet som vil hete "FREYR Battery" når avtalen er endelig gjennomført, som forventes skje i andre kvartal i år», kan man lese.

God finansieringsmåte

Flack mener dette er en veldig god finansieringsmåte for norske selskaper som ønsker å bli børsnotert raskt.

– Freyer har et konsept. De har noen avtaler på plass, men ikke kapital. Så dette er en vei for unge, lovende prosjekter for å få rask kapital.

Han forteller at SPAC fungerte dårlig for et par år siden. Men at det i det siste har vært flere suksesshistorier.

– At vi ikke lyktes, handler nok delvis om at folk misforsto hvor pengene kom fra. Man skjønte ikke konseptet, og folk trodde det var lureri.