Freyr gir flere titalls millioner til to toppledere – samtidig ber de om milliarder i støtte

I dag åpner landets første batterifabrikk i Mo i Rana.

For halvannet år siden startet det norske batteriselskapet Freyr, som ble børsnotert i New York i januar 2021, med å bygge test-fabrikken som er den første i sitt slag i verden.

Det har vært mye snakk om batterifabrikker i Norge, og kommunene har nærmest stått i kø for å sikre seg en billett til eventyret.

Hittil er det investert mer enn 1 milliard kroner i den 13.000 kvadratmeter store fabrikken.

Den såkalte testfabrikken skal teste ut nye materialer og produksjonsmåter, før de håper å åpner hovedfabrikken Giga Arctic.

– Det er en merkedag for oss som kommune. Vi har som ambisjon å være Norges grønne industrihovedstad og da er etableringen av Freyr sin batteriproduksjon i Mo i Rana en innertier i forhold til målene vi har satt oss, sier Rana-ordfører Geir Waage (Ap).

Lovet 1500 arbeidsplasser

Konsernsjef Tom Einar Jensen beskriver fabrikken som det grønne skiftet i praksis.

– Dette er en merkedag for Freyr, Mo i Rana, Nordland og Norge. Og en merkedag for batteriproduksjon i verden.For å være konkurransedyktig i batteribransjen må du produsere i enorm skala, i enorm hastighet og du må ha høy presisjon, kvalitet og sikkerhet.

I utgangspunktet lovet Freyr 1500 batteriarbeidsplasser i industrikommunen. Men det var før det ble kjent at Freyr planlegger en gigantfabrikk USA, som gjør at Giga Arctic kan bli utsatt.

Allerede har regjeringen lovet å støtte Freyrs utbygging i Mo i Rana med 4 milliarder kroner i lånegaranti.

Men at de nå ønsker seg flere milliarder i statlige subsidier legger ikke konsernsjefen skjul på.

– Jeg har god dialog med regjeringen og vet at de har god dialog med Freyr. Jeg føler meg trygg på at regjeringen vil komme med virkemidler slik at det blir bygd fullverdige verdikjeder for battericelleproduksjon i Norge også, sier Jensen.

Ber om subsidier – betaler millioner til toppledere

Finansavisen har gjennom flere artikler omtalt pengesummene som befinner seg på hendene til styret og toppledelsen i selskapet.

Summene på lønn, bonuser og opsjoner i selskapet er totalt sett i hundremillionersklassen.

I selskapets årsrapport for 2022 går det frem at styret sitter igjen med verdier for totalt 60 millioner kroner. Dette er fordelt på honorar og opsjoner.

Slik ser årsrapporten ut for økonomien til styret i Freyr for 2022.

Totalt er det snakk om 60 millioner norske kroner i verdier i styret for 2022, hvorav 17 millioner er styrehonorar. Resten er opsjoner.

Opsjoner er kort forklart en rett til å kjøpe aksjer til en gitt aksjekurs som ofte er en del av styremedlemmers kompensasjonspakker fra eksempelvis arbeidsgiver.

Verdien på opsjonene for styremedlemmene i Freyr i årsrapporten for 2022 er et regnskapsestimat og har ingen ting med å gjøre hva personene har mottatt i lønn, altså styrehonoraret.

Titalls millioner i lønn til toppsjef

Konsernsjef Tom Einar Jensen hevet lønnsslipper for omtrent 27 millioner norske kroner i 2021.

I 2022 mottok han 6,3 millioner kroner i grunnlønn uten at bonus er regnet inn. Dette fordi selskapet foreløpig ikke har fastsatt bonusen i tråd med selskapets bonusordning.

På spørsmål om ikke han mener det er umusikalsk å be om store summer i statlig støtte samtidig som de betaler ut relativt sett høye lønninger, svarer konsernsjefen:

– Når det gjelder avlønning og kompensasjon i Freyr, har vi publisert våre avlønningsstrukturer og filosofier gjennom årsrapporten vår. I dag er fokuset vårt å starte en gigafabrikk. Vi har ingen kommentar til lønns- og insentivordningene i Freyr ut over det.

– Kunne man ikke brukt dette på å bygge fabrikk i stedet?

– Vi har allerede investert mer enn en milliard kroner av i hovedsak internasjonal kapital i denne fabrikken. Vi kommer til å investere mer enn 2 milliarder kroner i Giga Arctic oppe i gata til sommeren. Jeg tror du skal føle deg trygg på at vi er ganske kapable til å skaffe kapital til å bygge batterifabrikker i Norge.

– En lønnsfest på toppen av nivået i Norge

Stortingsrepresentant Geir Jørgensen i Rødt sier at de er bestyrtet over nivået på lønnsutbetalinger og bonuser i selskapet.

Derfor har de nå stilt spørsmål i Stortinget om regjeringen stiller krav om moderasjon i lønn, bonuser og andre honorar der regjeringen tidligere har vedtatt statsstøtte.

– Det er ikke produsert et eneste batteri her i Norge så langt. Likevel er det en lønnsfest som er helt på toppen av nivået i Norge, sier han.

Jørgensen sier at partiet ønsker å få en avklaring på hvordan næringsministeren forholder seg til dette.

– Dette er en bedrift som har en betydelig mengde statsstøtte i oppdrettsfasen, og det kunne vel aldri vært meningen at disse pengene skulle gå til skyhøye bonuser og lønninger til ledelsen.

Men selv om de reagerer på størrelsen på lønninger og bonus, er de positive til satsingen på industrien.

– Vi er helt tydelige på at vi ønsker ei industrireising. Har vi først rigget samfunnet sånn at vi trenger flere batterier, så kan de like godt produseres i Norge.

Amerikanske subsidier kan bremse satsing i Norge

Planen var at den neste fabrikken Giga Arctic skulle stå ferdig i 2024/2025. Men nå kan den altså bli utsatt.

Årsaken er byggingen av gigantfabrikken Giga America, skal plasseres i Coweta-fylket i Georgia.

Biden-administrasjonen har gjennom den såkalte «Inflation Reduction Act» (IRA) åpnet lokkeboka for grønn industri.

Amerikanerne skal gjennom IRA bruke nærmere 3700 milliarder kroner for å subsidiere grønn industriutvikling i USA. Loven ble undertegnet av USAs president Joe Biden i fjor og trådte i kraft ved nyttår.

Kort fortalt har den enorme subsidieringsordningen gjort det svært mye mer lukrativt å drive med grønn industri i USA, som potensielt kan lokke satsinger dit.