Hopp til innhold

Forsvaret mener russerne brøt avtale – mener de fløy farlig nær og brukte laser

Pilotene mente det russiske jagerflyet kom farlig nær da de var på patrulje. I et annet overvåkingsfly opplevde mannskapet å bli truffet av laser fra et russisk marinefartøy. En oppdatert avtale skal hindre at det skjer igjen.

Et Orion P-3N, Hjalmar Riiser-Larsen, fra 333 skvadronen.

Russerne var uenig i at de har brutt den gamle avtalen. Likevel har de signert en ny avtale som skal sørge for at det ikke skjer igjen.

Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

Det var et overvåkingsfly med base på Andøya som var ute på patrulje høsten 2020. De er Forsvarets øyne som følger med på det som skjer til havs.

De fløy langs kysten av Finnmark og var rett utenfor den russiske territorialgrensa da de ble innhenta av et russisk jagerfly.

Identifiseringsoppdrag mot hverandre er helt normalt. Vi gjør det samme med våre jagerfly mot russiske fly som opererer i internasjonalt luftrom utenfor vår kyst.

Men så skjedde det de mener var brudd på en over 30 år gammel avtale med russerne.

Etter identifiseringen fløy de unødvendig nært og det ble gjort en farlig manøver fra russisk side, slik Norge ser det, sier generalmajor Tonje Skinnarland, Sjef ved Operasjonsdivisjonen i Forsvarsstaben.

Det foregår som regel ryddig, sikkert og forutsigbart fra begges side, legger hun til.

Men senere samme høst opplevde mannskapet i et overvåkingsfly at de ble truffet av laser. Laserstrålen kom fra et russisk militært fartøy på sjøen.

– Det oppsto ikke skade i noen av situasjonene, men de ble opplevd som unødvendige og farlige. Derfor tas dette opp i det årlige protokollmøtet mellom Norge og Russland med hensikt å forbedre oss og unngå at det skjer igjen, sier generalmajoren.

Endret 30 år gammel avtale

Russerne var uenig i at de har brutt den gamle avtalen.

Under møtet ble det diskutert de to tilfellene av samhandling av skip og luftfartøy som du viser til. Den russiske delegasjonen har argumentert for at handlinger av våre mannskap ikke er brudd på avtalens reglement, skriver presseattaché Timur Chekanov ved den Russlands ambassade i Norge.

Likevel har de signert en ny avtale som skal sørge for at det ikke skjer igjen.

Avtalen det er snakk om kalles «INCSEA», og står for «Incidents at Sea Agreement». Mange land har slike avtaler. Norge og Russland ble enig om sin i 1990.

Målet er å hindre farlige situasjoner og alvorlige ulykker i luften og på sjøen. Derfor møtes norske og russiske forsvarstopper hvert år for å ta opp hendelser og diskutere om noe i avtalen bør endres. Men i fjor gjorde pandemien med covid-19 det umulig å treffes. I desember møttes de i Oslo.

– Selve avtalen har til hensikt å unngå at vi opererer så nært hverandre at det oppstår farlige situasjoner, sier Skinnarland.

Generalmajor Tonje Skinnarland og generalmajor Andrej Torosjtsjin møttes på Oslo Militære Samfund tidligere denne måneden

Generalmajor Tonje Skinnarland og generalmajor Andrej Torosjtsjin møttes på Oslo Militære Samfund tidligere denne måneden.

Foto: Kristian Larsen / Forsvaret

Hun understreker at som naboer er det helt naturlig at norske og russiske styrker øver i samme områder og i nærheten av hverandre.

I den nye tilleggsavtalen har de blant annet blitt enig om forbud mot bruk av laser som kan skade helsa eller utstyr, og reglene skal også gjelde ubemanna fartøy, som luft- og undervannsdroner.

Skal bli bedre på kommunikasjon

Norges ambassadør til Russland, Rune Resaland, signerte avtalen på vegne av Norge i Moskva 14. desember. Her sammen med forsvarsattaché Helge Arnli.

Norges ambassadør til Russland, Rune Resaland, signerte oppdateringen av avtalen på vegne av Norge i Moskva 14. desember. Her sammen med forsvarsattaché Helge Arnli.

Foto: Utenriksdepartementet

Når norske og russiske styrker opererer i nærheten av hverandre, kan de bruke avtalte signaler på radio for å kommunisere med hverandre for å unngå misforståelser og farlige situasjoner. Alvorlige hendelser varsler de på militærdiplomatiske kanaler via ambassadene.

Skinnarland håper at den oppdaterte avtalen skal føre til at det blir enda tryggere for deres folk i lufta og på havet. Hun understreker at det har vært få hendelser, slik som de i fjor.

– Det som også var veldig positivt var at det på russisk initiativ ble foreslått å forbedre avtalen knyttet til å utvikle tydeligere signaler mellom luftfartøy, slik at vi kan kommunisere bedre og unngå at farlige situasjoner oppstår.

Også på russisk side er de fornøyd med avtalen, som de mener følger den teknologiske utviklingen.