Først blir den diger, så blir den rød

I natt kan du se to fenomener på himmelen når «blodmåne» og «supermåne» inntreffer. Det er en sjeldenhet.

Måneformørking i full fase fotografert i Japan.

Måneformørking i full fase fotografert i Japan.

Foto: YOSHIKAZU TSUNO / Afp

28. september kan de som titter opp på himmelen om natten oppleve to sjeldne månefenomener.

For første gang siden 1982 er det nemlig både «supermåne» og «blodmåne» denne datoen.

Men hva er det?

Når det er fullmåne og månen er så nære jorda den kommer i løpet av turen rundt sin elliptiske bane, kalles det «supermåne». Da ser den langt større ut enn ellers, selv om den i realiteten er akkurat like stor. Den bare tar opp en større del av synsfeltet vårt. Fullmånen vil se ut til å være på sitt største klokka 02:00 denne natta.

Om lag en time senere, klokka 03:07, begynner den å forsvinne. Er vi heldige med været får vi oppleve en total måneformørkelse. Men månen vil ikke bli usynlig, den vil i stedet få en fin rødfarge. Dette skyldes at jorda kaster skygge på månen og rødt lys fra sola filtreres gjennom jordas atmosfære. Også kalt «blodmåne».

I videoen under kan du gjenoppleve måneformørkelsen som inntraff 4. april i år.

Ei total måneformørking, ofte kalla «blodmåne», var laurdag ettermiddag synleg over fleire kontinent. Her kan du gjenoppleva den om lag 5 minutt lange totale fasen.

Øystein Elgarøy, professor i astrofysikk ved Universitetet i Oslo, krysser fingrene for at det blir klarvær natt til 28. september.

– Det er fint å se når det skjer. Og det at begge fenomenene inntreffer samtidig er jo forholdsvis sjelden.

Neste gang vil bli i 2033.

– Vi har mye å takke månen for

Ulike fasar under ei total måneformørking

Her kan du se de ulike fasene under total måneformørkelse.

Foto: STR / Afp

Mennesker har til all tid latt seg fascinere av månen. Det mest spennende med månen vår er spørsmålet om hvordan den ble til, ifølge Elgarøy.

– Det er noe vi ikke er fullstendig sikre på ennå, men det finnes mange gode teorier.

En av de ledende teoriene er at jorda krasja.

– Kort fortalt. Da solsystemet var i ferd med å bli dannet krasja jorda med en annen planet. En del av denne planeten ble fanget inn i jorda, mens annen ble blandet med deler av jorda som ble slått løs, og denne ble til månen.

Uavhengig av hvordan den oppsto skal vi være veldig glade for at den er der.

– Månen spiller en viktig rolle for oss og vi har mye å takke den for. I og med at den er så stor har den nok beskytta oss mot en god del meteoritter og kometer, sier Elgarøy.

Om du skal ta deg ei våkenatt for å se på både «supermåne» og «blodmåne» 28. september kan du jo gruble litt på noen av teoriene under.