Forskere skal få e-post fra sei som er på «vinterferie»

Hvor tar seien veien etter sommeren? Ny teknologi skal hjelpe forskerne med å løse mysteriet.

Keno Ferter holder sei

De neste dagene skal Havforskningsinstituttet ut utfor Lofoten og merke sei med satellitt-merker, for å så sette ut seien igjen.

Foto: Vibeke Lund Pettersen

Keno Ferter, forsker ved Havforskningsinstituttet, er ute på et litt annerledes oppdrag.

Han har ankommet Lofoten. Med seg har han et litt uvanlig fiskeutstyr, nemlig satellitt-merker.

Ved hjelp av ny og avansert teknologi kan satellitt-merkene gi dem mer kunnskap om seiens reiserute, og hvor de oppholder seg.

For det er nettopp det de er ute etter.

Keno Ferter fisker etter sei

Jakten på storsei er godt i gang. Keno Ferter gleder seg til å se resultatene.

Foto: Vibeke Lund Pettersen

Forsvinner i det store havet

Når Havforskningsinstituttet (HI) gjennomfører sitt høst- og vintertokt etter sei mellom Stadt og Varanger, har de siste årene fått relativt lite storsei i fangsten.

Det vil si fisk som er eldre enn 8 år.

– Da er det jo noe som skurrer. Seien kommer tidlig på sommeren, for å så forsvinne igjen til høsten, sier Ferter.

Vil vite hvor storseien svømmer

– Fisken vi merker med satellitt-merker litt øst utenfor Lofoten nå, har mest sannsynlig gytet der. Det vi ønsker å finne ut av, er hva de gjør etterpå, sier bestandskoordinator ved HI, Arved Staby.

For hvor svømmer egentlig storseien, og hvor er beiteområdet deres?

Utstyr til satellitt-markering

UTSTYR: Her er utstyret de fester på seien. Om 12 måneder vil de få informasjonen satellitt-merket har samlet inn.

Foto: Vibeke Lund Pettersen

Det er her satellitt-merkene kommer inn i bildet.

De fungerer som minicomputere og ser ut som en plastmus. Merket blir festet på fisken. Deretter logger de både temperatur, dybde, soloppgang og solnedgang.

Les også: Havforskere med nye råd: – Ikke skyt seismikk i områder der torsken kan bli skremt

Om ett år vil de løsne seg fra fisken og stige til overflaten. Når det skjer, tar de kontakt med en satellitt rett over dem.

– Dataene blir sendt til oss via e-post, så vi er ikke avhengig av at fisken gjenfanges, sier Ferter.

Lofotseien skiller seg ut

Tidligere har Havforskningsinstituttet merket mindre sei.

Denne gangen går de etter storseien.

– Greia med mindre sei, er at de ikke kan svømme like fort som de store. Derfor er vi nå interessert i å se hvor langt de kjønnsmodne svømmer, sier Ferter.

Hvorfor akkurat i Lofoten?

– Storsei er lett å fange her. Det er ikke alle steder i Norge man bare kan dra ut og hente storfisk, sier Ferter.

Det spesielle med seien i Lofoten er at den spiser grunt. Dette gjør prosessen lettere for forskerne.

– Når vi fisker på sei andre steder, får vi dem bare på dypvann. Da kan det være fare for at de ikke overlever. Derfor kommer vi til å fiske helt i overflaten.

Keno Ferter slipper ut sei

Keno Ferter slipper ut en av de første satellitt-merkede storseiene.

Foto: Vibeke Lund Pettersen

Om ett år vil Havforskningsinstituttet ha verdifull informasjon på storseien.

– Vi vil blant annet få en bedre forståelse av vandringsmønsteret til storfisken. Dataene vil hjelpe oss å estimere hvor de er til et visst tidspunkt. Dermed kan vi muligens tilpasse toktene slik at vi dekker utbredelsesområde på en bedre måte, sier Staby.