Hopp til innhold

Fester merker til 40.000 kroner på fredet hai

Ved hjelp av et ultralydapparat og satellittmerker skal havforskere nå overvåke gravide haier. – Dette kan være nøkkelen til å bevare arten, sier havforsker.

Havforsker holder opp en pigghå

OVERVÅKE PIGGHÅ: I ett år skal forskerne overvåke gravide pigghåer.

Foto: Emma Aldal Sætre

Keno Ferter er på haijakt.

Med enkelt fiskeutstyr, en bøtte med sild og en håv, har han ett mål for øye. Han skal fange pigghåer.

Sammen med sine kollegaer fra Havforskningsinstituttet, Gunnar Didriksen, Otte Bjelland og Jan Hinriksson, drar han til Langenuen utenfor Austevoll.

De er sendt ut for å merke fem gravide pigghåer som skal føde i løpet av de neste tolv månedene.

Pigghåene skal merkes med satellittmerker som ved bruk av ny, avansert teknologi kan gi detaljert informasjon om artens atferd som man tidligere ikke har hatt tilgang på.

– Informasjonen kan blant annet fortelle oss hvor pigghåen føder som gjør at vi kan bevare arten, sier Ferter.

Bilde av en mann i en båt som skriver på en tavle mens han smiler.

SPENT: Keno Ferter er spent på å se hvilke resultater forskningsprosjektet vil gi.

Foto: Emma Aldal Sætre
Bildet viser et satellittmerke til fisk. Til venstre i bildet ser man en hånd som holder den.

POP-UP MERKE: Satellittmerket vil automatisk løsne fra fisken og flyte opp til overflaten etter tolv måneder.

Foto: Emma Aldal Sætre

Vet ikke hvor stor bestanden er

Pigghåen var tidligere overfisket i Europa, noe som førte til en sterk nedgang i bestanden. På grunn av dette har pigghåen vært fredet siden 2005. De siste årene har det vært tegn til noe bedring for arten i norske farvann.

Likevel er det mye usikkerhet knyttet til hvor stor bestanden egentlig er, forteller Claudia Junge. Hun leder forskningsprosjektet og er bestandsansvarlig for bruskfisk på Havforskningsinstittutet.

– Til tross for mye forskning på haiarten vet vi ikke med sikkerhet hvordan det står til med den. Informasjonen som merkene nå skal samle inn hjelper oss med å tolke det andre vi allerede vet om pigghåen, sier Junge.

Hun forteller at merkene logger oppførselen til fisken både vertikalt og horisontalt i sjøen. Dette inkluderer temperatur, trykk og dybde som gjør det mulig å rekonstruere fiskens reiserute.

Slik kan de finne ut hvor hun- og hanfisk kommer sammen.

Bruker ultralyd

Informasjonen kommer ikke gratis. Derfor må forskerne være selektive i haiutvalget.

– Du setter ikke et merke til 40.000 kroner på hvilken som helst fisk, sier Ferter.

Det er viktig at pigghåen som merkes er kommet så langt i svangerskapet at den vil føde innen de neste tolv månedene.

Med seg på haijakten har forskerne derfor med seg et ultralydapparat, som de skal bruke for å undersøke hvor langt på vei pigghåene er i graviditeten.

Ettersom haiarten føder levende unger, vil man på ultralydapparatet derfor kunne se et levende foster dersom pigghåen er kommet et stykke på vei.

Mann sitter i en båt. Rundt seg har han diverse utstyr, blant annet et ultralyd-apparat.

ULTRALYD: Ferter har lært seg hvordan man bruker ultralydapparatet på fisk.

Foto: Emma Aldal Sætre

– Kanskje føder den i England?

Pigghåen de har valgt ut denne gang skal bære det dyrebare merket er 87 centimeter lang, og ultralyden viser at den vil føde i løpet av de neste tolv månedene.

I ett år fremover vil merket henge på pigghåen og samle inn data om fiskens bevegelser. Merket vil så løsne og sende informasjonen til forskerne via satelitt. Ferter er fornøyd:

– Jeg er veldig spent på å se hvor fisken drar. Oppholder den seg i Norge, eller drar den til andre land. Kanskje føder den i England?

En pigghå med satellittmerke.

MÅ VENTE: Det tar 12 måneder før forskerne får informasjonen satellittmerket samler inn.

Foto: Emma Aldal Sætre