Havisen i Arktis smelter bort av rekordvarme, og en rekke kulturminner på Svalbard står i fare for å bli ødelagt av klimaendringer. Imens holder forskere landet rundt pusten mens de ser endringene skje.
– Jeg har fryktelig lyst til å rope høyt om endringene, men forskerrollen sier at vi må legge det frem på en mest mulig objektiv måte. Roper vi "ulv, ulv" for mange ganger, og klimatrenden går litt saktere enn det media og politikerne er interessert i, risikerer vi å miste interessen vi ha, sier professor og forsker i Nordlandsforskning og CICERO, Grete Hovelsrud.
Må skilles
Etter fem års forskning avdekket hun at klimaendringene har kommet til et punkt hvor det nærmest ikke er noen vei tilbake. En god del skader gjort på naturen kan ikke rettes opp, andre verre enn fryktet.
Forsker og professor Grete Hovelsrud.
Foto: Nordlandsforskning– Dokumentasjonen viser at det skjer endringer som er vanskelig å snu, og at dette skjer raskere enn vi hadde forventet. Jeg skulle ønske jeg slapp å si at det vi sa for ti år siden var rett, sier Hovelsrud.
Hun tror at folket kan bli blind på klimaendringene som skjer, og at det derfor er viktig å skille det daglige været som preges av store variasjoner, og trenden som viser til varmere og våtere endringer i landskapet.
– Det er mye usikkerhet rundt klima og klimaendringer. Når snøen laver ned blir vi ofte vitne til de som "avlyser" klimaendringene, sier forskeren gjennom 35 år.
> Les også: Her settes ny bunnrekord også for isen i Antarktis
– For fjernt
At folk mister interessen for klimaendringene kan komme av at mennesker ubevisst distanserer seg fra alarmerende og urovekkende advarsler.
– Da de første katastrofemeldingene kom i 1989 ble folk oppmerksomme. Men når det gang på gang kommer med samme advarsel, og ingenting skjer, venner folk seg til at det bare blir advarsler, sier klimapsykolog Per-Espen Stoknes til NRK.
Klimapsykolog ved BI og stortingskandidat for Miljøpartiet De Grønne, Per-Espen Stoknes.
At klimaendringene forskerne snakker om hører til fremtiden er også et viktig poeng.
– Når det er snakk om klimaendringer 50-100 år frem i tid er det veldig få som klarer å ta til seg og forstå hva som skjer. Det blir for fjernt for folk i hverdagen Noen har nok med hva som skjer den neste uken, sier han.
Folk liker ikke den frykten og skylden klimaendringer fører med seg. I stedet vender man seg bort og tenker helst på hyggeligere ting. Men håpet er ikke helt ute.
– Det må bli lettere å leve klimasmarte liv. Vi må omtale det hele på en mer sosial og positiv måte. Vi må snu oppmerksomheten i klimasaken til å være bare 25% katastrofe, istedet for 80% som det har vært. Da vil folk vise interesse igjen.
