Tallene er ikke spesielt oppløftende.
Nye tall fra Norges sjømatråd viser at unge spiser 44 prosent mindre fisk enn for syv år siden. Blant de som spiser aller minst er unge i landets nordligste fylker.
Men det stopper ikke der.
En forsker mener nå at vi spiser enda mindre fisk enn vi tror.
– Tallet på 29 kilo gir et inntrykk av at vi spiser mer fisk enn det vi gjør. Da bommer vi på målet vi skal forbedre, sier forskningssjef Björgólfur Hávarðsson i NCE Seafood.
I den siste rapporten fra Helsedirektoratet om utviklingen i norsk kosthold, går det frem at vi spiste 29 kilo fisk per person i 2018.
I et leserbrev til Fiskeribladet skriver Hávarðsson at tallet i realiteten er 12,3 kilo. Forskjellen er måten man regner vekt på fisken inkludert skinn og bein, noe Hávarðsson vil ha slutt på.
– Opplyste om det
Hávarðsson mener at Helsedirektoratet heller bør operere med antall kilo ren fisk vi faktisk spiser.
Avdelingsdirektør Henriette Øien i Helsedirektoratet svarer at det er akkurat det de gjør:
– Vi bruker ikke bare rund vekt, men også filetvekt og produktvekt. Rund vekt er langt fra det vi faktisk spiser, men dette er tall som er basert på det som er kjøpt, forklarer hun.
For eksempel viser tallene for engrosforbruk av kjøtt til hele slakt, som også inneholder skinn og bein.
Det samme tallet for kjøtt er 70 kilo - mot 29 kilo fisk.
– For å se hvor mye vi faktisk spiser, bruker vi tall fra de nasjonale kostholdsundersøkelsene, som vi også opplyser om i rapporten, sier Øien.
– Gir inntrykk av at vi spiser mer fisk enn vi gjør
Hávarðsson synes rapporten er god og viktig, men mener de bør opererere med filet-tall.
– Det er slik med statistikk at man forankrer et tall i hodet sitt, og da representerer ikke det sannheten når man skal referere videre til det tallet.
– Paradoksalt at unge spiser lite fisk
Norges sjømatråd følger nøye med på tallene for hvor mye fisk vi spiser.
I aldersgruppen 18-34 har det vært en nedgang i konsum av sjømat på 44 prosent mellom 2012 og 2018.
– Dette er paradoksalt fordi det er de unge som er mest opptatte av kjøttforbruk, klima og miljø, sier kommunikasjonsrådgiver Christina Neumann.
– Sjømat er et klimasmart proteinvalg med langt lavere CO2-avtrykk enn kjøtt. Det er spesielt ille at de unge voksne dropper fisken, for det er de som etter hvert skal føre mattradisjonene videre til sine barn, sier hun.
Neumann forstår godt forvirringen som oppstår når det gjelder antall kilo fisk som konsumeres.
– Rapporter baseres på forskjellige kilder, og dermed blir tallene forskjellige. Poenget er uansett at vi spiser for lite fisk, sier Neumann.
Hun mener at løsningen til mer konkrete tall som ikke skaper misforståelser, er at alle som publiserer tall for fiskekonsumet samler seg om de samme kildene og regnemetodene.