Hopp til innhold

– Vi spiser halvparten så mye fisk som vi tror

Skinn og bein gjør at vi tror vi spiser 17 kilo mer fisk hver år enn vi faktisk gjør, mener forsker. Paradoksalt at unge spiser minst, mener Sjømatrådet.

Fiskedisken på Bofisk i Bodø.

DROPPER FISK: Vi spiser mindre fisk enn vi tror. Hvis vi regner i rent fiskekjøtt, er tallet nede i 12,3 kilo per nordmann i året. Unge mellom 18-34 år spiser enda mindre.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

Tallene er ikke spesielt oppløftende.

Nye tall fra Norges sjømatråd viser at unge spiser 44 prosent mindre fisk enn for syv år siden. Blant de som spiser aller minst er unge i landets nordligste fylker.

Men det stopper ikke der.

En forsker mener nå at vi spiser enda mindre fisk enn vi tror.

– Tallet på 29 kilo gir et inntrykk av at vi spiser mer fisk enn det vi gjør. Da bommer vi på målet vi skal forbedre, sier forskningssjef Björgólfur Hávarðsson i NCE Seafood.

I den siste rapporten fra Helsedirektoratet om utviklingen i norsk kosthold, går det frem at vi spiste 29 kilo fisk per person i 2018.

I et leserbrev til Fiskeribladet skriver Hávarðsson at tallet i realiteten er 12,3 kilo. Forskjellen er måten man regner vekt på fisken inkludert skinn og bein, noe Hávarðsson vil ha slutt på.

– Opplyste om det

Hávarðsson mener at Helsedirektoratet heller bør operere med antall kilo ren fisk vi faktisk spiser.

Avdelingsdirektør Henriette Øien i Helsedirektoratet svarer at det er akkurat det de gjør:

Henriette Øien, avdelingsdirektør Helsedirektoratet

Avdelingsdirektør Henriette Øien i Helsedirektoratet sier de måler vekt forskjellig.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

– Vi bruker ikke bare rund vekt, men også filetvekt og produktvekt. Rund vekt er langt fra det vi faktisk spiser, men dette er tall som er basert på det som er kjøpt, forklarer hun.

For eksempel viser tallene for engrosforbruk av kjøtt til hele slakt, som også inneholder skinn og bein.

Det samme tallet for kjøtt er 70 kilo - mot 29 kilo fisk.

– For å se hvor mye vi faktisk spiser, bruker vi tall fra de nasjonale kostholdsundersøkelsene, som vi også opplyser om i rapporten, sier Øien.

– Gir inntrykk av at vi spiser mer fisk enn vi gjør

Hávarðsson synes rapporten er god og viktig, men mener de bør opererere med filet-tall.

Forskningssjef i NCE Seafood Innovation Cluster Björgólfur Hávardsson.

Björgólfur Hávarðsson er forskningssjef på NCE Seafood Innovation Cluster og mener Helsedirektoratet bør operere med filet-tall, og ikke hel fisk til tross for at de informerer om det i rapportene sine.

Foto: Vidar Langeland

– Det er slik med statistikk at man forankrer et tall i hodet sitt, og da representerer ikke det sannheten når man skal referere videre til det tallet.

– Paradoksalt at unge spiser lite fisk

Norges sjømatråd følger nøye med på tallene for hvor mye fisk vi spiser.

I aldersgruppen 18-34 har det vært en nedgang i konsum av sjømat på 44 prosent mellom 2012 og 2018.

– Dette er paradoksalt fordi det er de unge som er mest opptatte av kjøttforbruk, klima og miljø, sier kommunikasjonsrådgiver Christina Neumann.

– Sjømat er et klimasmart proteinvalg med langt lavere CO2-avtrykk enn kjøtt. Det er spesielt ille at de unge voksne dropper fisken, for det er de som etter hvert skal føre mattradisjonene videre til sine barn, sier hun.

Christina Neumann, kommunikasjonsrådgiver i Norsk sjømatråd

Christina Neumann i Norsk sjømatråd synes det er paradoksalt at unge spiser lite fisk siden det er de som bryr seg mest om klima.

Foto: Marius Fiskum / Marius Fiskum

Neumann forstår godt forvirringen som oppstår når det gjelder antall kilo fisk som konsumeres.

– Rapporter baseres på forskjellige kilder, og dermed blir tallene forskjellige. Poenget er uansett at vi spiser for lite fisk, sier Neumann.

Hun mener at løsningen til mer konkrete tall som ikke skaper misforståelser, er at alle som publiserer tall for fiskekonsumet samler seg om de samme kildene og regnemetodene.