Over hele landet samler folk inn penger til livsviktig hjertemaskin

Brystkomprimeringsmaskin er et ønsket verktøy hos ambulansetjenesten.

Men den regnes ikke som standardutstyr.

Derfor pågår det nå, og har pågått, innsamlingsaksjoner over hele landet for å få inn de ca. 150.000 kronene som maskinen koster.

– Dette skulle vært standard i alle ambulanser. Man skal ikke drive lotteri for å få inn penger til slike maskiner. Dette må komme fra myndighetene.

Det sier leder i Ambulanseforbundet, Ola Yttre.

Etter et kort søk fant NRK hele 12 innsamlingsaksjoner på Spleis til en slik maskin. Fra Andøy i nord til Vennesla i sør og Folldal i øst.

Antakeligvis er det mange flere.

Disse kommer i tillegg til fullførte og planlagte aksjoner.

Sliter med bemanning i distriktene – maskinen frigjør to hender

På Andenes helt nord i Nordland jobber Rune Steffensen som ambulansearbeider.

Han sier de bruker de minimum 1,5 timer på å komme frem til sykehuset i Stokmarknes. Og dét med full utrykning.

De er ikke alene om å være langt unna sykehuset.

Helsepersonell i utkantstrøk står stadig i konflikter der to eller flere pasienter trenger hjelp samtidig. Men de har ikke nok folk til å hjelpe alle.

– For oss ville det vært et nyttig verktøy. Det blir et ekstra sett med hender, sier Steffensen.

For det er på bakken og i bilen det skjer. I et innlegg hos Nordnorsk debatt 9. oktober, skriver Cecilie Daae, administrerende direktør i Helse Nord:

– Oppdrag med bilambulanser i Nord-Norge utgjør over 90 prosent av alle ambulanseoppdrag.

Likevel regnes ikke denne maskinen, som frigjør en hel ambulansearbeider i denne gitte situasjonen, som standard utstyr i en ambulanse.

Startet innsamlingsaksjon: – Enorm respons

Med en slik maskin kan pasienten fraktes til sykehuset samtidig som brystkompresjon pågår. Uten den må ambulansepersonellet gjøre jobben på egen hånd.

Og det kan ikke skje under bilkjøring.

– Det er fryktelig tungt over lang tid. Vi kan heller ikke kjøre samtidig, alle må sitte fastspent, forklarer ambulansearbeider Steffensen.

Nå har kona Anette Steffensen startet en innsamlingsaksjon på eget initiativ.

– Jeg har en far med hjertetrøbbel. Men det er fryktelig trist at vi må samle inn penger til maskinen på egen hånd, sier hun.

Hun berømmer alle som har gitt penger. Til nå har de fått nesten 245.000 kroner – og en slik maskn av merket LUCAS koster omtrent 153.000 kroner, i følge Steffensen.

– Responsen har vært enorm. Jeg har fått frysninger og tårer i øynene etter at bedrifter har gitt enorme summer, sier hun.

Yttre i Ambulanseforbundet mener at når en slik maskin først eksisterer, bør den brukes.

– Men den koster jo litt?

– Ja, det er mye penger. Men hvis en pasient ikke får nødvendig hjelp tidsnok, kan den bli pleiepasient resten av livet. Og det koster mer enn 150.000.

– Myndighetene må få maskinen inn i alle ambulanser, spesielt i distriktene hvor det er langt til sykehusene, sier han.

Til det svarer senior kommunikasjonsrådgiver Elisabeth Johansen fra Helse- og omsorgsdepartementet i en e-post:

«Her må du kontakte de regionale helseforetakene, som prioriterer sine investeringer innenfor sine budsjetter, og vurderer om de vil prioritere hjertekompresjonsmaskiner.»

Sykehusene tar seg ikke råd

Det er altså opp til sykehusene om de velger å kjøpe inn maskinen eller ikke, siden den ikke regnes som standard utstyr.

Nordland og Sørlandet er eksempler på to sykehus som ikke har prioritert penger til dette.

Samtidig florerer det av private initiativ.

Mens det ikke er standard i ambulansebilene, er situasjonen en ganske annen i luften.

Praksis i ambulanseflytjenesten er at dette utstyret alltid er med. I ambulansehelikoptertjenesten har alle basene en slik maskin. Men legen vurderer behovet for å ta den med for hvert enkelt oppdrag, opplyser Luftambulansetjenesten til NRK.

I en e-post til NRK skriver Nordlandssykehusets kommunikasjonssjef Randi Angelsen at de har satt av midler i år til innkjøp av én maskin i bilambulansene.

Angelsen forteller at på grunn av høye kostnader per maskin, har de ikke funnet rom for å utstyre flere ambulanser med slike maskiner.

– Når det samtidig ikke regnes som strengt livsnødvendig, har det vært vanskelig å prioritere dette foran for eksempel nye ambulansebiler, skriver hun.

Ifølge Angelsen antar de at det hadde kostet omtrent 5 millioner kroner dersom alle stasjoner skulle hatt en slik maskin.

– Det er derfor svært gledelig at befolkningen går sammen i en spleis for å få dette til på flere stasjoner.

Oppdateringer:

1. I den opprinnelige artikkelen stod det at Nordlandssykehuset sa en maskin kostet 250.000 kroner. Angelsen opplyser til NRK at det hersker ulike priser på markedet, og at det ikke var intensjonen å fremstille den med høyere pris enn som faktisk er.
2. Den riktige betegnelsen er brystkompresjoner, ikke hjertekompresjoner.
3. Det finnes flere slike maskiner, ikke bare Lucas. Autopuls er eksempel på en annen lignende maskin.