Even mener dyrere bensin kan gjøre driften vanskeligere: – Dritdyrt

Natur, skog, fjell, fiske.

Vakkert, men blir ikke mye mer grisgrendt enn dette. Her er du avhengig av bil og snøskuter. Det har blitt til næring for reiselivsgründer Even Nyhagen.

– Vi hadde vår første tur med snøscooter-turister i vinter. Kjempebra!

I fjor overtok han hotellet i Hattfjelldal. Håpet er å trekke flere turister til bygda, og å skape nye arbeidsplasser. En vekst i drivstoffprisen kan true prosjektet.

– Det er dritdyrt. Prisøkningen syns jeg lite om ute i Distrikts-Norge, og det gjør ting enda verre for folk her ute.

Tredobling i co₂-avgiften

I klimameldingen går regjeringen inn for en kraftig økning av CO₂-avgiften de neste årene. Etter planen skal avgiften opp fra dagens 591 kr per tonn til 2000 kr per tonn i 2030.

Ifølge NRKs beregninger vil en slik økning gi en økning på pumpeprisen på cirka 4,10 kroner per liter for bensin og 4,70 kroner per liter for diesel når merverdiavgift er inkludert.

Det er imidlertid fullt mulig å «nulle ut» denne økningen ved å kutte tilsvarende i veibruksavgiften på drivstoff.

I en spørreundersøkelse gjennomført av InFact for NRK svarer over 67 prosent av de spurte at distriktene må slippe flere avgiftsøkninger på drivstoff.

– Det vil være en god ide, sier Nyhagen.

Kutt kan være bjørnetjeneste

Nestleder i Arbeiderpartiet, Bjørnar Skjæran, påpekte forleden hvordan det vil være blodig urettferdig å skru opp prisen på drivstoff for folk uten reelle alternativer.

– Der prisene allerede er veldig høye, der kollektivtilbud og elbil ikke er reelle alternativer, og der det er lite priskonkurranse, vil Ap unngå prisøkning i kommende stortingsperiode, lovet Skjæran til NRK.

Men om avgiftene blir kuttet i distriktene, er MDG-nestleder Arild Hermstad redd for at det får store konsekvenser for satsingen på bygda.

Hvis å bo i distriktene skal premieres med billig bensin, frykter han at det vil ta lang tid før det blir storutbygging av elbilladere utenfor sentrale strøk.

– Bare se på Karmøy her på Vestlandet, der det bor 40-50.000 mennesker, hvor det er bortimot null ladere. Et avgiftskutt vil være et insentiv med å fortsette å ikke bygge ut ladenettverket, sier Hermstad.

Hermstad sier at det kun er politisk vilje det står på, og at MDG ønsker å sette av en stor pott som de kaller bygdemiljøpakken.

– Hvis markedet bare skal ordne opp, så vil ikke investeringene nå store deler av Nord-Norge og Vestlandet. Derfor må staten ta ansvar, sånn at distriktsfolk ikke låses fast i gamle, umoderne biler som forurenser, støyer og som er mindre behagelig å kjøre.

– Vi har dårlig tid

En annen som mener avgiftene må bestå, er fagansvarlig for transport i Miljøstiftelsen Zero, Ingvild Kilen Rørholt.

– Vi har nettopp fått en ny rapport fra FN som viser at vi har mye dårligere tid enn vi trodde for å kutte klimagassutslipp, så da må det bli dyrere å forurense.

– Men ikke billigere der det er dårligere elbiltilbud?

– Nei, det burde ikke gis unntak for avgiftsøkningen. Det vi må debattere er hvordan vi kan bruke de pengene til å gjøre det lettere for folk til å omstille seg. Enten det er fond til næringslivet eller klimaavgiftsfordeling som gjør det lettere å kutte utslipp.

Hun sier at store deler av kuttene må gjøres i transportsektoren, og at det må skje fort.

– Vi har veldig dårlig tid til å kutte store utslipp, og store deler av kuttene må gjøres i transportsektoren. Vi mener at de partiene som setter seg ned etter valget for å diskutere politikk, må snakke om hvordan vi kan bruke pengene fra co₂-avgiften til å gjøre det lettere å omstille seg.