Lutfattige Moskenes har vært 10 år på Robek-lista, men kommunen kan ikke slås konkurs

Hver sommer strømmer tusenvis av turister fra hele verden til Moskenes i Lofoten. Her ligger øygruppas mest populære fjell Reinebringen, idylliske fiskevær og kritthvite strender.

Men majestetisk natur er ikke nok. Lille Moskenes med rundt 1000 innbyggere har en elendig økonomi.

Kommunen bruker mer penger enn de får inn, og dermed øker underskuddet hvert eneste år.

Moskenes kommune er inne i det såkalte Robek-lista for tiende år på rad.

Til neste år er kassakreditten brukt opp, og kommunen må kanskje låne enda mer penger – om de får. Så langt er kreditten på 100 millioner kroner, avdrag på denne har ikke kommunen penger til å betale.

Men kommunen kan ikke gå konkurs.

Det finnes en løsning, men bestemmelsen i kommuneloven som skal ivareta kommuner med dårlig betalingsevne har aldri vært brukt.

Årsaken er at konsekvensen er så stor at den neppe blir gjennomført.

Det er en grunn til det, sier statsforvalter Tom Cato Karlsen i Nordland.

– Dersom bestemmelsen om betalingsinnstilling benyttes, vil samtlige kommuner i Norge få en dårligere kredittvurdering og høyere rente. Det vil slå ut for alle, sier han.

En bedrift ville gått konkurs

– Hadde vi vært en vanlig bedrift, hadde vi gått konkurs for flere år siden, sier ordfører i Moskenes, Lillian Rasmussen (Bygdelista).

Sammen med de andre politikerne i kommunestyret har de svært lite handlingsrom når de vedtar hva kommunen skal bruke penger på.

En viktig utgift er lønn, og for å bruke bedriftssammenlikningen: Om bedriften går konkurs finnes det et lønnsgarantifond.

For en kommune er det lovparagrafen om betalingsinnstilling som kan benyttes, men det har aldri vært gjort i Norge.

Hvert eneste år påløper det underskudd i driften av Moskenes kommune. Neste år regner de med å være skyldig 40 millioner ved utgangen av året.

Det kommer ikke av ekstravagant pengebruk.

Kommunen har bare en skole, en barnehage, et sykehjem og et kombinert rådhus/NAV/legesenter i samme bygg.

Administrasjonen i kommunen er slanket til et minimum og budsjettene vedtas med underskudd.

– De to siste og det neste året har vi et realistisk budsjett, men de er ikke i balanse, og dermed er de ikke godkjent av statsforvalteren. Det gjør at plasseringen i Robekregisteret fortsatt står ved lag, sier Rasmussen.

Nå har statsforvalteren satt i gang et større kartleggingsprosjekt. Det viser så langt at bemanningsbyråer og vikarer spiser en stor del av kaka, og at det er innbyggere med spesielle helseutfordringer som utgjør kostnader som kommunen ikke får refundert.

Men Moskenes er ikke den kommunen som har vært lengst under statlig kontroll. Nordreisa kommune havnet i registeret og ble værende der i nesten 15 år før de ble meldt ut i 2018.

Bremanger i Vestland fylkeskommune er også blant de som kom inn i 2008 og fortsatt er der.

Trenger hjelp

Moskenes har forsøkt å gjøre noe med problemene sine.

For to år siden ønsket politikerne i den fattige kommunen at de skulle slå seg sammen med nabokommunene.

Men det var ingen som vil «gifte seg» med Moskenes.

Hvor lenge kan en kommune være underlagt Statsforvalteren før det blir meningsløst å være lokalpolitiker?

– Vi trenger hjelp utenfra, jeg klarer ikke å se hvordan vi skal ordne opp i dette selv sier Marlene Sæthre. Hun er uavhengig representant i kommunestyret.

Sæthre sier at det er kjærligheten til hjemplassen som er avgjørende for hennes engasjement, men at det er lite de faktisk får gjort.

– Handlingsrommet er lik null, sier hun.

Nordland topper lista

Sju av de 25 kommunene som har vært lengst på lista er fra Nordland. Fem fra Vestland.

Akkurat nå er det 14 kommuner som er i registeret, og fem av dem er i Nordland.

– I utgangspunktet skal kommunene dekke inn merforbruket i løpet av en fireårsperiode. Men så ser vi tilfeller som i Moskenes, der dette ikke vil skje i uoverskuelig framtid, sier Tom Cato Karlsen, statsforvalter i Nordland.