Vedtok kommunebudsjett med 40 millioner i minus: – Etterlatt i en hjelpeløs tilstand

Hver desember vedtar de aller fleste kommuner i Norge et budsjett for det kommende året.

Dette må kommunene sørge for at er i balanse – at utgiftene ikke er større enn inntektene.

Men da politikerne i Moskenes kommune vedtok sitt budsjett denne uken manglet det penger for å oppnå balanse.

Hele 40 millioner kroner. Eller 40.733 kroner per innbygger.

– Det er ingen god situasjon, men samtidig synliggjør det litt hvordan de små kommunene finansieres og hva det vil si å være en generalistkommune.

Det sier ordfører Lillian Rasmussen (Bygdelista).

Skulle legge frem et realistisk budsjett

For ett år siden fikk Moskenes kommune beskjed om å legge frem et nytt budsjett, da det ikke ble godkjent av Statsforvalteren.

– Så ble det lagt frem et nytt budsjett i juni, og det ble heller ikke godkjent.

– Vi fikk beskjed om å legge frem et realistisk budsjett. Men da får vi ikke inntektene og utgiftene til å henge sammen. Da synliggjorde vi spriket økonomisk. Så fikk vi samme beskjed for 2023, om å lage et realistisk budsjett.

Moskenes kommune har inngått et prosjekt med Statsforvalteren og KS.

Kommunen har blitt bedt om å lage et budsjett som ser realistisk ut da kravet om balanse ikke er mulig å gjennomføre.

Seniorrådgiver Linda Karin Storjord hos Statsforvalteren sier det vil bli svært utfordrende å snu kommuneøkonomien i Moskenes gitt kommunens oppgaver og inntekter.

– Hva skjer videre med kommunens budsjett når Statsforvalteren må underkjenne dette?

– Utfordringen for Moskenes kommune er at det på nåværende tidspunkt ikke er mulig å lage et budsjett i balanse. At budsjettet må være realistisk er likevel viktig for at kommunestyret skal kunne styre etter budsjettet.

– Slik at når ikke både balanse og realismekravet kan oppfylles anbefaler vi at realismen veier tyngst.

Storjord beskriver den økonomiske situasjonen i Moskenes som meget alvorlig.

– I løpet av de 10 siste årene har kommunen ikke klart å tilpasse utgifter i forhold til inntektene som kommunen har. I løpet av de seneste årene har det samlede merforbruket økt betraktelig.

En hjelpeløs tilstand

– Moskenes kommune mener jeg er etterlatt i en hjelpeløs tilstand av regjering og storting. Dette må finnes en løsning i kommunesamarbeidet i Lofoten.

Det sier Geir Vinsand i NIVI Analyse. Vinsand har på oppdrag fra Statsforvalteren i Nordland kartlagt samarbeidet mellom kommuner i Lofoten.

Hovedpunktene er at kommunene samarbeider godt allerede, men ikke tilstrekkelig til å unngå at fire av seks kommuner er svært sårbare.

Verst i Lofoten står det til i nettopp Moskenes kommune. Her sliter man med løpende utgifter, mangel på tilstrekkelig kompetanse og over 100 millioner kroner i underskudd.

– Det er ingenting feil med Moskenes som samfunn, men det er en håpløs kommune å styre. De mangler nøkkelkompetanse og har for store oppgaver.

– Og det kommer flere slike kommuner som sitter alene med altfor mange og store oppgaver, advarer Vinsand.

For uansett hvor stor eller liten en kommune i Norge er, så er man pålagt å ha sykehjem, skoler, barnehager og helsetilbud til innbyggerne.

Dette innebærer også at man må ha folk til å styre disse oppgavene på en god måte.

– Det som er vanskelig er å finne kompetanse innenfor ledelse, styring, økonomi og kommuneplaner. I små kommuner blir det svært personavhengig og veldig sårbart.

Lys i tunnelen

Men alt er ikke bekmørkt for kommunen med 982 innbyggere lengst ut i fastlands-Lofoten, mener Vinsand.

– Innenfor et halvt til ett år så kan mye av problemene være rettet opp. Selve driften av kommunen kan løses relativt enkelt, men det krever at nabokommunene hjelper til.

Fra før har kommunene et omfattende samarbeid på tvers av kommunegrensene. Man deler på blant annet på tjenester som NAV-kontor til felles IKT-system.

Men samarbeidet kan bli mye bedre, mener Vinsand.

– For eksempel kunne man hatt et felles økonomikontor i Lofoten. Det ville hjulpet Moskenes radikalt.

Vinsand ser to mulige alternativer:

• Enten slår kommunene seg sammen til en regionkommune – Lofoten kommune.
• Alternativet er å utvide det regionale samarbeidet på tvers av kommunegrensene

Ordfører i Moskenes er positiv til å se på endringer og utelukker ikke kommunesammenslåing.

– Moskenes har sagt hele tiden at vi er positive til å se på strukturendringer. Skal man bli en slagkraftig kommune, må det minimum bli Fastlands-Lofoten.

– Vi driver relativt nøkternt, og vi vet hva som er årsaken til at vi er skjevt ute.

Én av årsakene er at kommunen har innbyggere som av ulike årsaker krever mye ressurser.

Men kommunenes inntektssystem tar ikke høyde for at disse bor i en så liten kommune som Moskenes.

– Rett og slett skammelig å se på

Begge de mulige alternativene, som Vinsand forespeiler, kommer med en bismak.

– Det er ingen andre kommuner som vil overta en kommune som har 100 millioner kroner i gjeld, selv om de ber om en kommunesammenslåing.

– På den andre siden finnes flere kommuner i Nordland som har slamret igjen døren for mer interkommunalt samarbeid, nettopp fordi de ønsker en sammenslåing.

Vinsand er også kritisk til at det ikke finnes et nasjonalt oppfølgingssystem gjennom Statsforvalteren eller kommunaldepartementet.

– Det er rett og slett skammelig å se på. Det er finnes ingen effektiv akuttfunksjon som trår til før det har gått altfor langt i forhold til rettssikkerhet og forsvarlige tjenester.

– I tilfellet Moskenes bidrar krisen i kommunen til et negativt omdømme for det flotte lokalsamfunnet med så store muligheter, mener han.