Bygd i Lofoten kan måtte tvangsflyttes: – En umulig og uakseptabel situasjon

Taxien nekter å kjøre dit, bussene er innstilt og hjemmetjenesten mener det er for farlig.

Nylig sluttet avfallsselskapet også å hente søppel.

De 15 innbyggerne på Myrland i Flakstad kommune i Lofoten, er vant til at den to kilometer lange veien er stengt.

Grunnen er stor rasfare. Bare siden 1. september 2021 har det vært 16 store og små ras på fylkesvei 7594, tidligere kjent som fylkesvei 805.

Det opplyser byggeleder Kjell Moen i Nordland fylkeskommune.

Tidligere har NRk fortalt at mellom 2007 og 2017 var veien stengt 19 ganger på grunn av ras.

Konsekvensen på sikt er at beboerne bygda nå kan bli tvangsflyttet. Det har ført til harme i den lille bygda.

– Situasjonen er helt uholdbar, sier Siv Elvevoll i Myrland Velforening.

Helt siden 1960-tallet da veien ble bygget, har de stupbratte og rasfarlige fjellene vært nærmeste nabo.

Myrlandsveien er blant landets ti mest rasutsatte strekninger. Veien er rasfarlig, både sommer og vinter, og veieier Nordland fylkeskommune har ikke prioritert rassikring.

Flere vegrer seg for å kjøre denne veien.

– Når folk i hjemmetjenesten eller drosjer nekter å kjøre, kan ikke vi tvinge dem. Da er det ganske umulig å bo i bygda sier ordfører i Flakstad, Trond Kroken (Sp).

En av Norges verste

En tunell, som har vært en aktuell måte å sikre på, ville i sin tid koste nesten en halv milliard kroner ifølge gamle beregninger.

Prislappen nå er sannsynligvis doblet.

– Dette har ikke vært prioritert fra fylket, så nå ber vi dem om å avklare om veien er rassikker eller ikke, sier han. I andre enden av en slik avklaring og utredning ligger det et alvorlig bakteppe.

Bygda kan dermed bli tvangsflyttet.

– Det er en umulig og uakseptabel situasjon. Det er stressende for dem som har behov for hjelp og man er veldig redd for at de innbyggerne som ikke er i stand til å ta være på seg selv skal bli sykere. Det er kritisk akkurat nå, sier Elvevoll.

Ordføreren mener at dersom det ikke går an å sikre veien mer enn i dag, så må dette løftes opp til et høyere nivå enn fylket.

Det er 15 innbyggere. Hvor mange millioner skal man bruke?

– Man må faktisk stikke fingeren i jorda og finne ut hva som er riktig og hva som er rasjonelt. Er det mulig å rassikre på annen måte eller neste steg å flytte folk ut? Det er i så fall et alvorlig vedtak og da må man ha en god faglig begrunnelse, sier Kroken.

Fra vondt til verre

Seksjonsleder for drift i Nordland fylkeskommune, Lars Petter Kaski har foeløpig ingen gode nyheter å komme med til innbyggerne.

– Det vi ser på nå, i samarbeid med entreprenøren som har ansvaret for brøytingen, er å redusere på nattbrøyting av sikkerhetsmessige grunner. I tillegg er entreprenøren våre øyne ute i felt, og vi vil ha lavere terskel for å stenge veien dersom været er slik at vi erfaringsmessig kan vente skred, sier Kaski.

Med andre ord: veien bli hyppigere stengt når det er fare for ras eller skred.

Ei større utredning av mulige tiltak er foreløpig ikke aktuelt.

– Hadde det vært mulig å gjøre enklere og lette tiltak for å rassikre, så hadde vi gjort det. Men slik det er nå, er det eneste vi kan gjøre å ha fokus på sikkerheten, sier driftslederen.

Må finne løsninger

Bygda i Flakstad ble i sin tid befolket fordi det er et bra jordbruksområde, men svært dårlige havneforhold. Tidligere gikk folk over fjellet, inntil veien kom på 60-tallet.

– I ettertid kan man spørre seg om i det i det hele tatt var riktig å bygge veien. Men samtidig var dette ei levende bygd. For noen tiår siden bodde det 43 barn der. Men tidene forandrer seg og sikkerhet er mer viktig. For kommunen er det tragisk om bygda avfolkes, men sikkerhet for innbyggerne kommer først. Vi mener at fylkeskommunen må finne løsninger, det er de som eier veien sier Kroken.