Viral Facebook-post om «norske» milde vintre spores tilbake til tysk årbok fra 1600-tallet

En Facebook-post om norske milde vintre er nå delt nær 13.000 ganger. De som deler, er sinte, høylytte og skeptiske til menneskeskapte klimaendringer.

I delingen som er gått viralt, hevdes det at disse milde vintrene ikke er sjeldne i norgeshistorien.

Men hvor stammer påstandene fra? Og har de omtalte vintrene i det hele tatt forekommet i Norge?

For å svare på det siste først: Nei. Med stor sannsynlighet ikke.

Når det er sagt: Det har vært milde vintre i Norge før. Og vi vil få både milde og kalde vintre i fremtiden.

Årsaken er værvariasjoner, forklarer forskerne. Ikke fraværet av menneskeskapte klimaendringer.

Forbløffende funn

Men vintrene i avisutklippet, som det påstås at stammer fra en «ukjent trondheimsavis», er slettes ikke norske.

Det har flere ivrige lesere tipset NRK om.

En av de ivrigste er bonde, Sp-politiker og kulturhistoriker Frode Rolandsgard. Han ville finne ut hva som lå bak innlegget klimaskeptikere har delt.

Han dykket dypt ned i offentlig tilgjengelige kilder. Og det han fant, er forbløffende.

Han fant ut at årstallene har gått igjen mange ganger bakover i historien. Mange aviser har publisert det uten noen kildehenvisning.

– Da jeg kom tilbake til noen historiebøker fra tidlig 1800-tallet, begynte jeg å finne noen kildehenvisninger. Da kom jeg så langt tilbake som til en bok som var utgitt på 1600-tallet, forteller Rolandsgard.

Vandrehistorie

I sitt Facebook-innlegg beskriver han hvordan han først sporet dette til det som ser ut til å være en norsk avis utgitt en gang på 1920-tallet.

Ingen kilde var oppgitt, men et Google-søk ledet videre til en svensk klimaskeptikerside. Her siteres det en avis som alt i 1898 delte noe med slående likhetstrekk.

Men oppslaget ser ikke ut til å stamme fra Sverige, heller:

• Ved å søke på engelsk i Google Books, dukker det populærvitenskapelige tidsskriftet «The popular science monthly» opp. Notisen er fra 1873, oppgir ingen kilder, men viser til Tyskland.
• Et søk på tysk gir treff hos den sveitsiske avisa «Rheinthalischer Allgemeiner Anzeiger Altstätten», også fra 1873. Ingen kilder her heller.
• Med hjelp fra Google Translate finner Rolandsgard fram til en italiensk historiebok fra 1857. En lignende rekke med årstall dukker opp her.

Et søk på fransk gir treff hos «Annuaire statistique du département du Doubs», trykt i 1823. Boka refererer til en Sethus Calvisius, som ga ut «Opus Chronologicum» i 1605 i Leipzig.

Den observante leser vil kanskje merke at årstallene smått varierer i noen av oppslagene i albumet over. Et sted er for eksempel årstallet 1421 blitt til 1412. Det er typisk for vandrehistorier.

Se vinterhistoriene vandre gjennom tiden 9 bilder

– Det var litt artig, fordi det var en kronologisk årbok som var laget en gang på 1600-tallet, basert på litt spesielle hendelser, forteller Rolandsgard.

Opplysningene gjør Rolandsgard ganske sikker på at opphavet er å finne et sted i sør- og Mellom-Europa.

Han mener det koker ned til en typisk vandrehistorie, der formen gjerne holder seg fra ledd til ledd.

– På Facebook kommer man gjerne med en påstand. Liker vi påstanden, bringer vi den videre. Liker vi den ikke, hopper vi over den. Det er sjeldent at den som legger påstanden ut stilles til ansvar, og må forsvare den.

– Klippet er et glimrende eksempel

Ole Bjørn Rekdal forsker på kildebruk ved Høgskulen på Vestlandet.

Han har skrevet en kronikk om klimaendringer og hvorfor så mange mennesker nekter å tro på klimavitenskapen. Dagen før NRKs sak om klippet ble den publisert på forskning.no – og delt på deres Facebook-side.

Hva dukket opp i kommentarfeltet der? Jo, avisutklippet som er gått viralt.

– Det ironiske er at klippet i akkurat denne sammenhengen tjener som et glimrende eksempel på et av poengene i selve kronikken, sier Rekdal.

Han forklarer at det er typisk at enkeltstående og lokale værfenomener blir brukt som argumenter mot grundige vitenskapelige undersøkelser.

I dag sørger blant annet sosiale medier for at udokumenterte eller udokumenterbare nyheter spres mye bredere og raskere enn før, forklarer Rekdal.

– Populariteten til akkurat dette klippet ligger nok i stor grad i at så mange av oss higer etter alt som kan hjelpe oss til å glemme eller gjemme bort alt det ubehagelige eller ubeleilige som klimaforskerne forteller oss om, sier han.

Fører til handlingslammelse

Påstandene i klippet er fullstendig ubrukelige, men blir likevel ivrig brukt av klimaskeptikere som «bevis» for sin sak, mener Rekdal.

– Hensikten helliger middelet på en måte. Problemet er bare at hensikten ikke er spesielt hellig i akkurat dette tilfellet, sier Rekdal.

– Når man fyrer opp under fornekting av kunnskap om klimaendringer bidrar man også til handlingslammelse i forhold til å gjøre noe med et særdeles alvorlig problem, sier han.

Også avdelingssjef Hans Olav Kvaal Hygen ved Meteorologisk institutt mener mangel på kildekritikk er blitt et stort problem.

Til dem som bruker milde vintre som et argument mot menneskeskapte klimaendringer, sier Hygen:

– Den naturlige variasjonen er der. Men ser vi tendensen over tid. Så er det tydelig at vi snakker om menneskeskapte klimaendringer. Og det er det debatten må ta utgangspunkt i.