En rekke menigheter bryter loven: – Det føles ikke bra i det hele tatt

Fram til nyttår har det vært mulig for barnehager å være organisert under et enkelt selskap, selv om de består av mange forskjellige barnehager, eller driver med andre ting.

Men fra 1. januar i år har det blitt endringer. Nå slår loven fast at hver enkelt barnehage må være et enkelt selskap.

På den måten mener regjeringen at det skal bli enklere å se hvordan milliardene det offentlige tildeler de private barnehagene faktisk brukes.

Men det er her problemet for de 51 barnehagene som drives av menigheter rundt om i landet starter.

Utfordringene har vært så store at arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, KA, forteller at prosessen med å skille barnehagene ut i egne selskaper nå har stoppet helt opp.

– Det føles ikke bra i det hele tatt. Vi opplever at det er stor usikkerhet blant våre medlemmer.

Det sier Jens A. Bjelland til NRK. Han er spesialrådgiver hos arbeidsgiverorganisasjonen.

Saken er tidligere omtalt i fagbladet barnehage.no.

Loven gjør det vanskelig

Problemet er komplekst, men kort kan det oppsummeres slik:

I dag har de ansatte i barnehagene samme pensjonsavtale som alle de andre ansatte i kirken.

Den kunne de også få videreført når barnehagene blir eget selskap. Problemet da var bare at de lokale sognene måtte garantere for kostnadene hvis barnehagene gikk konkurs.

Og det setter loven stopper for. For et sogn kan ikke garantere for andres økonomiske forpliktelser.

Så er det ikke bare da å forhandle egne, nye pensjonsavtaler?

Skal vi tro Bjelland, vil ikke det være fullt så enkelt.

I dag får private barnehager penger til pensjon fra det offentlige. Men dette tilskuddet dekker ikke utgiftene for alle barnehagene. Dermed kan de søke om mer penger. Problemet da er at avtalen må være inngått for 2019 for at de i det hele tatt skal kunne søke.

– Hadde vi satt oss ned og hasteforhandlet oss fram til en ny pensjonsavtale med fagforeningene, vil vi mistet retten til å søke om ekstra tilskudd. Det er avgjørende for oss å ha den muligheten. Vi har høye pensjonskostnader i dag, sier Bjelland.

Dermed driver flere av kirkens barnehager i strid med loven.

Krever at regjeringen tar grep

Bjelland mener at departementet ikke har gjort jobben sin da loven ble vedtatt.

– Utredningsplikten er brutt. Den sier at når Stortinget vedtar lover, så skal det være klart hva konsekvensene kan være. Det har åpenbart ikke skjedd.

– Men har ikke dere kommet med innspill i høringsrundene?

– Vi har sendt høringssvar, og sagt at pensjonsspørsmålet kom til å bli vanskelig. Men det har ikke vært klart hva alle konsekvensene kom til å bli. Det er heller ikke KAs oppgave å sørge for at regjeringen følger utredningsplikten.

Ba om møte – har ikke fått svar

Statssekretær Kjetil Vevle skriver i en e-post til NRK at lovarbeidet er gjennomført i tråd med de vanlige kravene. Han opplyser at departementet i høst ble klar over at enkelte barnehager ville få problemer med å organisere seg i egne selskaper.

– Denne problemstillingen ble det dessverre ikke opplyst om under høringsprosessen. Vi har forståelse for at overgangen krever tid og arbeid for en del av KA sine medlemsbarnehager og tar til etterretning at ikke alt var på plass innen nyttår.

Før jul ba KA om et krisemøte med kunnskapsminister Tonje Brenna. Men de har ikke hørt noe. Til NRK sier statssekretær Vevle at KA nå vil inviteres til et møte om saken.

KA på sin side er klar på hva som må gjøres.

– Den ene muligheten er at man sier at det var for dårlig utredet, og lager en unntaksbestemmelse hvor menighetsbarnehagene får unntak fra kravet om selvstendig rettssubjekt. Det andre er å gjøre en forskriftsendring som åpner for at barnehager som blir tvunget til å endre pensjonsordning på grunn av lovendringer, også kan søke om ekstra tilskudd til å dekke pensjonskostnader.

Men det er ikke fullt så enkelt, skal vi tro statssekretæren. For loven som er vedtatt åpner ikke for å lage nye unntak eller overgangsregler.

–Vi tar innspillene fra KA med oss i det videre arbeidet med styring og finansiering av private barnehager, sier han.

Kan i ytterste konsekvens bli stengt

Så hva kan konsekvensene bli?

Ifølge Utdanningsdirektoratet er det kommunen som har ansvar for å sjekke om de private barnehagene følger loven. De kan kreve at barnehagen gjør det de skal for å følge loven. Hvis barnehagen velger å ikke gjøre dette, kan kommunen bestemme at barnehagen må stenge.

– Nå i den første fasen er veiledning om regelverket et viktig virkemiddel, sier Vevle.

– Hva mener du om at flere private barnehager ikke er skilt ut som selvstendig rettssubjekt, slik loven krever?

– Vi har forståelse for at overgangen til egne rettssubjekter er ekstra tid- og arbeidskrevende for barnehager som har behov å avklare forholdet til andre rettsområder. Vi tar til etterretning at det i enkelte slike tilfeller kunne skje at man ikke fikk alt på plass til 1. januar 2023.