NRK Meny

Her har 7500 elever «forsvunnet» på ti år

Elevtallet i norske grunnskoler har vært økende de siste ti årene, men i Nord-Norge har pultradene blitt stadig mer tomme. Det har resultert i 90 skolenedleggelser i landsdelen de siste ti årene.

Dalsgrenda skole

Mens elevtallene i Norge har økt, går de ned i nord. Rana er en av kommunene som har opplevd flere runder med skolenedleggelser. Her ser vi Dalsgrenda skole, som er vedtatt nedlagt fra skoleåret 2017/2018

Foto: Rana kommune

De siste ti årene har det blitt 9000 flere grunnskoleelever i norske skolegårder, men det gjenspeiles ikke i den nordligste landsdelen.

Senest denne uken ble det kjent at kommunestyret i nordlandskommunen Rana vil legge ned fire ungdomsskoler og erstatte de med en stor, felles ungdomsskole.

Nedleggelsen er en konsekvens av synkende elevtall.

– Siden 2010 har vi fått 331 færre elever. Det har allerede gitt en stor svikt i midlene vi har til å drifte skolene, sier Hilde Rønningsen, gruppeleder i SV i Rana.

Blant annet har kommunen vært nødt til å kutte i vikarbruk, leirskole, skolebøker, skolefrukt, skolemat og 73 årsverk.

Det er heller ingen bedring i sikte. Beregninger basert på tall fra Statistisk sentralbyrå, viser at innen 2030 vil det bli ytterligere nedgang på 439 grunnskoleelever i Rana.

Laster innhold, vennligst vent..

Store forskjeller

Færre elever bak pultene er derimot ikke unikt for helgelandskommunen.

I hele Nord-Norge er elevtallene synkende. Siden skoleåret 2006-2007 har det blitt 7500 færre grunnskoleelever i klasserommene i nord. I løpet av samme periode ble det 19.800 flere bak pultene i Oslo og Akershus.

Skoleelever ved Gruben Ungdomsskole

Skoleelevene ved Gruben Ungdomsskole i Rana vil sannsynligvis oppleve at politikerne legger ned skolen i løpet av neste kommunestyremøte.

Foto: Frank Nygård

– Demografiske endringer har fått, og vil fortsette å få, store konsekvenser for skolestrukturen i landet, sier forsker Karl Jan Solstad ved Nordlandsforskning, som har skrevet flere rapporter om temaet.

Han sier sentraliseringen som nå pågår har en forsterkende effekt, ved at de stedene som mister skolene sine blir mindre attraktive å bosette seg i.

– På den måten fortsetter snøballen i rulle.

For mens det totalt sett har blitt 9000 flere grunnskoleelever i Norge de siste ti årene, blir elevmassen stadig mer sentralisert.

Oslo og Akershus, som allerede har desidert flest elever, har opplevd en elevvekst på nesten 20 prosent, mens skolene i de tre nordligste fylkene har opplevd en tilbakegang på mellom 9 og 15 prosent i samme periode, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Laster kart, vennligst vent...

ANTALL GRUNNSKOLER SOM ER LAGT NED SIDEN 2006 FORDELT ETTER FYLKE: I løpet av de siste ti årene er 352 grunnskoler i Norge blitt lagt ned. Den største andelen av disse ligger i Nordland. Kilde: Utdanningsdirektoratet.

Færre skoler

I løpet av samme periode er 352 norske grunnskoler lagt ned. De aller fleste av disse er mindre skoler i grisgrendte strøk.

– Elever ved mindre skoler koster mer per skoleår. Men det er nok ikke så store beløp å spare som mange kommuner tror, for eksempel hvis man ser utgiftene i sammenheng med utvikling av fedme og fysiske plager, sier Solstad og viser til forskning om at elever som må skysses med skolebuss oftere har ryggplager og dårligere kondisjon enn de som kommer seg til skolen gjennom å gå eller sykle.

– Vil utviklingen med nedleggelser fortsette?

– Ja. Trolig vil sentraliseringen også føre til ytterligere press på å få lagt ned de små skolene som er igjen.

Kunnskapsministeren: – Ikke nødvendigvis en fordel med større skoler

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), sier han har forståelse for at det kan oppleves vondt for et lokalsamfunn å miste skolen sin.

– Det er ingenting i forskningen som tilsier at større skoler er bedre enn de små, når det gjelder skoleresultater og trivsel. Derfor er det ikke nødvendigvis bra med flere store og sentraliserte skoler. Samtidig må kommunene forholde seg til det elevtallet de har og vurdere skolestrukturen ut i fra hva de tenker er den beste løsningen.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier det er kommunene som må avgjøre hva de mener er den beste skolestrukturen.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

– I løpet av de siste ti årene har det blitt lagt ned 352 grunnskoler. Er det et problem?

– Det er kommunene som må vurdere sin egen skolestruktur. Det kan være fordeler og ulemper med store og små skoler, sier Isaksen, som påpeker at det ble lagt ned flere skoler under den rødgrønne regjeringsperioden, enn under den nåværende.

Han sier at når det gjelder fordelingsmodellen som brukes for å fastsette hvor mye midler kommunene skal få til skoledrift, er den sammensatt, men at elevtall er en av faktorene.

– Men en kommune belønnes ikke økonomisk hvis de legger ned en skole.

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging.
Adrian (27) må vise finger, rope, rekke tunge og lage kysselyder. Helst når det passer ekstremt dårlig.