– Store områder som Båsmo/Ytteren og Gruben med 6000 burde kunne ha egen ungdomsskole. Dette er en vanvittig sentralisering, sier Karl Hans Rønning i Sp, som stemte mot å legge ned fire ungdomsskoler i Rana.
Sist uke mobiliserte ranværingene og gikk i demonstrasjonstog mot etableringa av Norges største ungdomsskole.
Foto: NRKSist uke mobiliserte ranværingene og gikk i demonstrasjonstog mot etableringen av Norges største ungdomsskole. I dag koker det i sosiale medier av sinne og skuffelse. Mange stiller spørsmål ved at skolenedlegging begrunnes med mangel på penger samtidig som kommunen vil investere 300 millioner kroner til ny storflyplass i kommunen.
– Jeg skjønner at spørsmålet kommer. Det er ikke riktig å investere 300 millioner av kommunale midler til flyplass. Det vil gå på bekosting av kommunens lovpålagte oppgaver, skole og eldreomsorg, mener Rønning.
Atle Hiller i Rødt går enda lenger i sin kritikk av de fire partiene.
– Det som skjedde på pressekonferansen i dag er veldig spesielt. Et flertall på fire partier går bort fra sine opprinnelige løfter, og argumenterer med økonomi. Det er et svik og en skandale, sier han.
– Trist
Tirsdag ble det bredt politisk flertall av partiene Arbeiderpartiet, SV, Høyre og Frp i Rana for å stenge flere små og heller etablere en ny stor skole med plass til nesten 900 elever i sentrum av Mo.
– Nærmiljøet mister ungdomsskolen og ungdommene våre. Det er trist, sier FAU-leder Marit Osmo ved Gruben ungdomsskole, som er en av de fire ungdomsskolene som nå legges ned.
Olve Solvoll og Elias Haaberg frykter mer mobbing når skolemiljøet vil telle mange hundre elever.
Reaksjonene er sterke også blant elevene ved de skolene som blir lagt ned.
– Det største problemet blir transporten. Mange elever må tilbringe uforholdsmessig mye tid i løpet av skoledagen i buss. Tid som heller kunne vært brukt til lekser, fritidsaktiviteter og tid med venner, sier 10.-klassingen Olve Solvoll ved Båsmo ungdomsskole.
Elevrådsleder Elias Haaberg frykter mer mobbing når skolemiljøet vil telle mange hundre elever.
– Mer mobbing og store trafikale utfordringer, sier han til NRK.
Voldsomme kutt
To skolebygg i sentrum, en ungdomsskole og en videregående som ligger ved siden av hverandre, blir omgjort til den nye Rana ungdomsskole.
Foto: NRKTo skolebygg i sentrum, en ungdomsskole og en videregående som ligger ved siden av hverandre, blir omgjort til den nye Rana ungdomsskole. Elevtallet synker i kommunen og det gjør at det blir mindre penger til skoledrift. Mot 2030 ligger det an til 439 færre elever i ranaskolen. Siden 2010 har det blitt 331 færre elever.
– Bare de siste seks årene har vi 30 millioner mindre å drive ranaskolen for. Når vi skal fordele disse pengene utover på skolene slik vi har gjort det siden 1960-tallet, skaper det problemer. Vi har måttet innføre innkjøpsstopp, kutte i vikarbruk, leirskole, skolefrukt og skolemat. Både elever og foreldre i ranaskolen forventer en ny bok i året. Resten er løse ark, sier gruppeleder Hilde Rønningsen (SV).
– Gjør vondt
H, Frp, Ap og SV mener strukturen nå går utover kvaliteten i skolen. De vil ha handlingsrom til å sikre god lærertetthet og legge grunnlag for læring og trivsel i skolen.
– Det er klart at når mange mennesker i fakkeltog som genuint har ønsket å beholde dagens skolestruktur, gjør det vondt å ikke kunne gi dem det. Samtidig lindrer det smerten når man vet at det nå finnes en mulighet for å gi dem økt lærertetthet og bedre innhold, sier gruppeleder Hans Myrnes i Frp.
Kommunestyret skal ta den endelige avgjørelsen i saken 28. mars.
