NRK Meny
Normal

Legger ned fire skoler: – Et svik og en vanvittig sentralisering

Politikerne i Rana legger ned fire ungdomsskoler og lager en ny stor sentrumsskole – for opp mot 900 elever. – Et svik og en vanvittig sentralisering, mener opposisjonen.

Båsmo ungdomsskole

Elever og foreldre tapte kampen. Politikerne i Rana legger ned fire ungdomsskoler og lager en ny stor sentrumsskole – for opp mot 900 elever.

Store områder som Båsmo/Ytteren og Gruben med 6000 burde kunne ha egen ungdomsskole. Dette er en vanvittig sentralisering, sier Karl Hans Rønning i Sp, som stemte mot å legge ned fire ungdomsskoler i Rana.

Demonstrerer mot skolenedlegging i Mo i Rana

Sist uke mobiliserte ranværingene og gikk i demonstrasjonstog mot etableringa av Norges største ungdomsskole.

Foto: NRK

Sist uke mobiliserte ranværingene og gikk i demonstrasjonstog mot etableringen av Norges største ungdomsskole. I dag koker det i sosiale medier av sinne og skuffelse. Mange stiller spørsmål ved at skolenedlegging begrunnes med mangel på penger samtidig som kommunen vil investere 300 millioner kroner til ny storflyplass i kommunen.

– Jeg skjønner at spørsmålet kommer. Det er ikke riktig å investere 300 millioner av kommunale midler til flyplass. Det vil gå på bekosting av kommunens lovpålagte oppgaver, skole og eldreomsorg, mener Rønning.

Atle Hiller i Rødt går enda lenger i sin kritikk av de fire partiene.

– Det som skjedde på pressekonferansen i dag er veldig spesielt. Et flertall på fire partier går bort fra sine opprinnelige løfter, og argumenterer med økonomi. Det er et svik og en skandale, sier han.

– Trist

Tirsdag ble det bredt politisk flertall av partiene Arbeiderpartiet, SV, Høyre og Frp i Rana for å stenge flere små og heller etablere en ny stor skole med plass til nesten 900 elever i sentrum av Mo.

– Nærmiljøet mister ungdomsskolen og ungdommene våre. Det er trist, sier FAU-leder Marit Osmo ved Gruben ungdomsskole, som er en av de fire ungdomsskolene som nå legges ned.

Skoleelever i rana

Olve Solvoll og Elias Haaberg frykter mer mobbing når skolemiljøet vil telle mange hundre elever.

Reaksjonene er sterke også blant elevene ved de skolene som blir lagt ned.

– Det største problemet blir transporten. Mange elever må tilbringe uforholdsmessig mye tid i løpet av skoledagen i buss. Tid som heller kunne vært brukt til lekser, fritidsaktiviteter og tid med venner, sier 10.-klassingen Olve Solvoll ved Båsmo ungdomsskole.

Elevrådsleder Elias Haaberg frykter mer mobbing når skolemiljøet vil telle mange hundre elever.

– Mer mobbing og store trafikale utfordringer, sier han til NRK.

Voldsomme kutt

Moheia videregående skole

To skolebygg i sentrum, en ungdomsskole og en videregående som ligger ved siden av hverandre, blir omgjort til den nye Rana ungdomsskole.

Foto: NRK

To skolebygg i sentrum, en ungdomsskole og en videregående som ligger ved siden av hverandre, blir omgjort til den nye Rana ungdomsskole. Elevtallet synker i kommunen og det gjør at det blir mindre penger til skoledrift. Mot 2030 ligger det an til 439 færre elever i ranaskolen. Siden 2010 har det blitt 331 færre elever.

Kan ikke forstå hvorfor alt må ned i sentrum. Er det ungdomsskoleelevene som skal stå for et levende sentrum. Trodde de var på skolen for å lære og ikke og ikke for å holde liv i handelsstanden.

Innlegg på Facebook

– Bare de siste seks årene har vi 30 millioner mindre å drive ranaskolen for. Når vi skal fordele disse pengene utover på skolene slik vi har gjort det siden 1960-tallet, skaper det problemer. Vi har måttet innføre innkjøpsstopp, kutte i vikarbruk, leirskole, skolefrukt og skolemat. Både elever og foreldre i ranaskolen forventer en ny bok i året. Resten er løse ark, sier gruppeleder Hilde Rønningsen (SV).

– Gjør vondt

H, Frp, Ap og SV mener strukturen nå går utover kvaliteten i skolen. De vil ha handlingsrom til å sikre god lærertetthet og legge grunnlag for læring og trivsel i skolen.

Dette må jo bli bra siden vi ranværinga er glad i det store. Flyplass og sånt ja.

Innlegg på Facebook

– Det er klart at når mange mennesker i fakkeltog som genuint har ønsket å beholde dagens skolestruktur, gjør det vondt å ikke kunne gi dem det. Samtidig lindrer det smerten når man vet at det nå finnes en mulighet for å gi dem økt lærertetthet og bedre innhold, sier gruppeleder Hans Myrnes i Frp.

Kommunestyret skal ta den endelige avgjørelsen i saken 28. mars.