Ekspert advarer: – Kommunale foretak virker ikke

Etter bred medieomtale og nærmere 16 års drift vil politikerne i kommunestyret nå ha en ekstern evaluering av sitt eget eiedomsforetak.

– Det som har ført til et krav om evaluering i Vågan henger sammen med eiendomsforetakets praksis mot sine boligleietakere, sier Gunnar Aarstein i Rødt.

Forretningsdrift og sosialpolitikk

Det kommunale foretaket har fått mye oppmerksomhet det siste året.

Nylig fortalte NRK om en 86-årig rullestolbruker som ble funnet død i flere dager i en kommunal leilighet i Lofoten fylt med søppel, muselort, urin og avføring.

Ingen i kommunen hadde vært på tilsyn i løpet av 17 år.

Det var Vågan Eiendom som hadde utleieansvar for den kommunale leiligheten.

Vågan Eiendom er et såkalt kommunalt foretak.

Den dagen døden kom og ingen så det

Rullestolbruker i Lofoten lå død i flere dager – Vågan Eiendom krevde betaling fra datteren

I sin boligsosiale handlingsplan skriver Vågan Eiendom at de skal sørge for at «vanskeligstilte på boligmarkedet skal ha en så gunstig bosituasjon som mulig».

Samtidig er foretakets rolle å forvalte boligene etter forretningsmessige prinsipper.

Det betyr at de er en del av kommunen, men samtidig uavhengig ved at det har et eget styre og i all hovedsak er egenfinansiert.

Med andre ord skal de leie ut boliger på en forretningsmessig måte, også til de som har aller minst å rutte med.

Vil endre praksis

Det startet med historien om Madina Umarova. Flere år etter at hun flyttet ut av sin kommunale leilighet, betaler hun fortsatt på det hun ble skyldig etter at hun flyttet ut.

Vågan Eiendom mener selv de har fulgt husleieloven

Også de pårørende etter rullestolbrukeren som ble funnet død i sin kommunale leilighet mottok krav om en måneds husleie.

Vågan Eiendom så på det hele som et ordinært leieforhold.

Ekspert advarer

De kommunale foretakene kom i forbindelse med ny kommunelov for over 20 år siden.

I 2012 fantes om lag 225 foretak. I årene fram mot 2016 forsvant 15 foretak.

I Vågan har eiendomsforetaket kun hatt politikere og representanter fra de ansatte i styret.

Der ligger noe av problemet, mener samfunnsøkonom og analytiker Bjørn Brox fra analysebyrået Agenda Kaupang.

– Tanken med foretak er at de skal være mer profesjonelle enn ordinære kommunale tjenesteenheter.

Brox mener det forutsetter et profesjonelt styre i selskapet, i motsetning til det lekmannsstyret som den øvrige kommunale driften er underlagt.

– Dette har ikke alle kommuner tatt hensyn til. I mange foretak er styrene fylt opp av politikere, sier Brox.

Han advarer mot rolleblanding dersom politikerne får for mange seter i styret.

– Styremedlemmene vet ikke om de sitter i styret for å fremme eierens interesser eller i kommunestyret for å fremme selskapets interesser, sier Brox. Dette er en av grunnene til at Brox mener at kommunale foretak ikke virker.

Brox kjenner ikke til den konkrete saken om 86-åringen og presiserer at han uttaler seg på generelt grunnlag. Han legger til at det er utfordrende å drive forretningsmessig og samtidig gjennomføre en boligsosial handlingdlingplan, denne oppfatningen deles av politikerne i Vågan.

– På høy tid med evaluering

Hva evalueringen av foretaket skal innebære ble utformet på et styremøte i foretaket denne uka. Nå sendes saken videre til kommunestyret. Forslaget er blant annet at brukerne av de kommunale tjenestene også skal høres.

Det er Aarstein i Rødt fornøyd med. Hans parti har lenge bedt om å få gjennomført en slik evaluering.

– Vi mener det er på høy tid å evaluere foretaket, og jeg er glad for at vi får gjort dette nå, sier Aarstein i Rødt.

Han synes ikke forretningsmessig drift og gjennomføring av boligsosial politikk henger godt sammen og sammen med den politiske posisjonen vil de flytte på dette ansvaret.

En annen som ser fram til en evaluering er ordfører Frank Johnsen (Sp). Han har beklaget det som skjedde med den 86-årige rullestolbrukeren.

– Vi håper jo at en gjennomgang nå skal vise at foretaket har vært drevet ganske bra, men vi vet ikke. Hadde vi visst sikkert, ville vi ikke brukt 500.000 på en slik gjennomgang, sier Johnsen.

Helseministeren: – Et økende problem

Ensomme eldre som bor alene uten kontakt med omverden er et økende problem, mener helseminister Bent Høie.

Helseministeren understreker at han ikke kjenner situasjonen i Vågan, men sier regjeringen gjennom reformen «Leve hele livet» vil forhindre slike hendelser.

– De aller fleste vil bo hjemme i sin egen bolig og eie den selv. De har også behov for at kommunen har et organisert tilbud, som gjør at de får være med på aktiviteter, får gode måltidsopplevelser og opplever at helsetjenesten henger sammen. Boformen skal ikke avgjøre tilbudet, sier Høie.