NRK har tidligere skrevet om at støy kan skremme hvaler i hjel.
Til sommeren skal det forskes på hval utenfor Lofoten. Bak forsøkene står FFI, amerikanske myndigheter og US Navy. Mattilsynet har gitt tillatelse til prosjektet.
Årsak? Båter, industri og Forsvaret lager alle mye støy. For sjøpattedyr er lyd en viktig sans. Forskerne har en teori om at lyder skremmer dyrene.
12 vågehvaler skal fanges i et not. Deretter skal elektroder festes på hvalen med en sugekopp. De blir så utsatt for ulike sekvenser av lyd. Signalene som sendes mellom øret og hjernen, vil gi forskerne indikasjon på hva hvalene hører.
Reagerer kraftig
Leder i Noah, Siri Martinsen, sier til NRK at de reagerer på hvordan prosjektet gjennomføres.
– Vi har sendt en klage til Mattilsynet hvor vi ber om en revurdering av tillatelsen, sier Martinsen.
– Vi kan ikke se at god dyrevelferd vil bli ivaretatt. Vi ønsker også at Mattilsynet begrunner hvorfor forsøket er nødvendig, fortsetter hun.
Etter hva NRK får opplyst har Mattilsynet avvist klagen fra Noah. Årsaken er at klagefristen ar gått ut.
– Nytteverdien rår
Ole Aamodt i Mattilsynet sier til NRK at nytten av forskningen veier tyngre enn stresset hvalene utsettes for.
– Grunnlaget for tillatelsen er at det er nyttig å finne ut i hvilken grad hvaler påvirkes av lyd.
Aamodt forteller også at de har mottatt innvendinger fra flere organisasjoner.
Spørsmål i Stortinget
Saken har også blitt tema i Stortinget. Stortingsrepresentant Ulf Leirstein stilte spørsmål om dyrevelferden i forsøket til fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen.
Fiskeriministeren forsikrer i svaret sitt at forsøkene gjøres på en etisk måte. Og at forskningen vil gagne hvalen fordi man får kunnskap om lydforurensing.
Mener det er forsket nok
Noah mener også det allerede er nok forskning på feltet.
– Man vet at hvaler reagerer på lyd.
For å beskytte mot lydforurensing er det ikke flere forsøk som skal til. Man må begrense menneskeskapt støy i havet, mener Martinsen.
– Uforståelig
Petter Kvadsheim ved Forsvarets forskningsinstitutt er ekspert bioakustikk, som vil si hvordan dyr lager og utnytter lyd.
Han skal lede prosjektet hvor målet er å lære mer om hvalens hørsel.
Kvadsheim mener det er uforståelig at Noah mener man ikke trenger mer kunnskap om dette.
– Det finnes lite informasjon om selve hørselen til hvalene. Godkjenningen har vært en svært omstendelig prosess. Metoden vi skal bruke er utviklet til bruk på spedbarn. Vi har også med oss landets fremste ekspertise på laget.
Kvadsheim forklarer at dette er et prosjekt av mange. Før de kan si noe om effekten lydene har på sjøpattedyr, må de vite hvor lav lyd hvalene hører.
– Det er et puslespill, sier Kvadsheim.
Han vil ikke spekulere i om dette kan føre til endringer for næringene som jobber på havet.
– Vi gir våre funn og råd til myndighetene. Det er deres jobb å vedta reguleringer, som begrenser effekten.
Han har tidligere fått støtte fra Bellona-leder Frederic Hauge, som mener man må være villig til å akseptere forskning, skal man kunne beskytte hvalene i fremtiden.
Også professor i arktisk -og marinbiologi ved Universitetet i Tromsø, Audun Rikardsen, mener at dette er etterlengtet og viktig forskning.
– Den er svært viktig, for vi vet altfor lite om hørselen til hval. Det er et ambisiøst prosjekt, som jeg håper de lykkes med, sier Rikardsen.