– Slike sluker burde vært forbudt. Gummien går etter hvert ut i både havet og i fisken. I tillegg inneholder den en mindre mengde bly, sier fritidsdykker Jarle Albrigtsen.
Nylig var han på en dykkertur utenfor Lysøysund i Trøndelag. 20 meter under havoverflaten fant han en gammel gummisluk. Det var tydelig at sluken hadde ligget der lenge.
– Dette er sluker som ligner ekte fisk. Det var tydelig at gummien var spist på av andre fisk, sier Albrigtsen.
Som dykker ser han mye fiskeredskaper som er etterlatt på havets bunn. Garn, teiner og sluker.
Mandag la han ut en lite hjertesukk om gummislukene på Facebook-gruppa Fiskerinytt, med over 16.000 medlemmer.
Der har debatten gått heftig for seg.
Mange mener gummislukene er et langt mindre alvorlig problem enn for eksempel garnrester som blir værende i havet.
– Selvfølgelig er alt det også skadelig, men jeg reagerer mest på disse gummislukene. Yrkesfiskerne må jo bruke garn. Mitt inntrykk er at de fleste yrkesfiskere tar dette seriøst. Å fjerne disse gummislukene fra butikkene er et enkelt virkemiddel for å redusere både mikroplast i havet og blyforgiftning, mener han.
Jarle Albrigtsen er ofte ute og dykker, og har sett mye forlatt fiskeutstyr på havets bunn.
Dykker Jarle Albrigtsen har tatt bilder av fiks som har satt seg fast i granrester på havets bunn.
Såkalte spøkelsesgarn tar livet av en god del fisk. Her er nok et eksempel Jarle Albrigtsen har sett under et av sine dykk.
Forsker: – Vil nok se en endring
Carl Höjman er fagansvarlig for marin forsøpling hos kompetansebedriften Salt. Han tror et forbud mot gummisluker blir vanskelig å få gjennom.
– Det mange produkter som ender opp i naturen uten å bli forbudt. Selv den beste fiskeren vil miste utstyr av og til, skriver han i en e-post til NRK.
– Så for å ikke forby alt av fiskeriutstyr, bør utstyret være designet slik at de negative konsekvensene for miljøet minimeres ved tap.
Höjman mener en del av ansvaret ligger på produsentene.
– De som lager for eksempel gummisluker burde være opptatt av materialvalg for å tiltrekke miljøbevisste kunder, mener Höjman.
Salt deltar for tiden i et stort forskningsprosjekt som ser på utviklingen av alternative og nedbrytbare plastmaterialer for fiskeriutstyr. I første rekke gjelder dette utstyr for kommersielt bruk. Men Höjman tror resultatene vil være viktige også for utviklingen av utstyr for fritidsfiske.
Han understreker videre at Jarle Albrigtsen har et poeng når dykkeren tar opp utfordringene med gummislukene som blir liggende i havet.
– Det Europeiske kjemikaliebyrået kom nylig med et forslag om restriksjoner for bruk av bly i blant annet sportsfiske. Vi vil nok se en tydelig forandring i markedet for sportsfiskeprodukter i årene fremover, sier Höjman.
Sølvkroken: – Ikke vår sluk
NRK har snakket med daglig leder Tore Jørgensen i Nordic Outdoor, selskapet som eier Sølvkroken, Norges største produsent av fiskeutstyr.
Han kan fortelle at sluken Jarle Albrigtsen fant på havbunnen ikke er produsert av dem, men at den sannsynligvis stammer fra en utenlandsk produsent.
– Vi har imidlertid et produkt som ligner, men «softbait» produkter har aldri vært et prioritert produkt hos Sølvkroken. Vårt fokus er å levere kvalitetsprodukter, sier han til NRK.
– Hva tenker Sølvkroken om det Jarle Albrigtsen sier; at slike sluker burde vært forbudt?
– På sikt bør det kanskje gjøres noe, og i mellomtiden håper vi at fiskerne der ut velger norskutviklede produkter.
– Er Sølvkroken opptatt av å lage sluker som gir minst mulig miljøavtrykk dersom de havner på havets bunn?
– De siste årene har vi gjort flere grep som vi håper er med på å bedre situasjonen. Vi har blant annet byttet ut i fiskeharpene våre, som i alle har vært laget av plast, med treverk. Vi holder også på å bytte ut mye av plastemballasjen vår, både ved at vi bruker mindre emballasje og ved at vi går over til å bruke pappemballasje. Vi jobber allerede med blyfrie alternativer og lanserte i år en nyhet blant pilkene som er i stål.
