I høst har Fiskeridirektoratet gått gjennom havbunnen helt fra Ålesund til Svalbard. Aksjonen ble avsluttet i dag, og siste del av «fangsten» er ført i havn.
Resultatet? 100 tonn med tapte og etterlatte fiskeredskaper.
Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) sier de har god dialog med fiskerinæringen, men er skuffet over funnene.
Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRKBlant funnene er flere tusen krabbeteiner. Bare lengden på de over 700 fiskegarnene som er tatt opp, måler nærmere 20.000 meter alene.
Og redskapen har antakeligvis drevet fiske på havets bunn i ei årrekke.
Fangsten på det direktoratet har tatt opp er 11 tonn død fisk, 15.000 levende og døde krabber, én død hval og en død sel.
– Det er bare trasig. Det handler om dyremishandling. At man ikke ser etter sitt eget bruk er helt forkastelig. Så kan det jo være andre tilfeller hvor bruk går tapt av andre årsaker, sier Ingebrigtsen.
I vår gjennomførte Fiskeridirektoratet et tokt på nordlige Helgeland, hvor det ble tatt opp om lag 800 teiner som har ligget i sjøen i altfor lang tid.
– Marin forsøpling er et miljøproblem som det er viktig å løse. Vi kan ikke ha fiskeredskap som blir stående igjen på havbunnen og fortsetter å fiske i lang tid, sier han.
Har innført strengere regler
Før sommeren i år ble regelverket strammet. Den 1. juni trådte den såkalte røktingsplikten i kraft, noe som førte til funn av flere hundre teiner med kannibalisert fisk.
– Forskriften ble betydelig innstrammet. Garn og teiner må røktes minimum en gang per uke. Det har også ført til at Fiskeridirektoratet og Kystvakten har kunnet ta opp fiskebruk som har stått i havet uten tilsyn i mer enn én uke.
Han sier de vurderer enda strengere tiltak, blant annet merking av bruk.
– Det er nok behov for å gå gjennom regelverket og få strammet ytterligere til.
Pågangen med tips utover sommeren har tidvis vært for stor til at Fiskeridirektoratet har kunnet ta unna alt.
Snøkrabbeteiner.
Foto: Gjermund Langedal, FiskeridirektoratetSer på ny teknologi for merking av bruk
En av mulighetene de ser på er å få på plass elektronisk merking av fiskebruk.
– Det er spennende muligheter innenfor ny teknologi. Fiskerne vil også kunne ha en egeninteresse av en slik merking, slik at de kan finne igjen kostbart utstyr.
I dag er det ikke noe krav om elektronisk merking av fiskebruk, men det kan bli en realitet, ifølge fiskeriministeren.
Det er riktignok krav til merking med navn og adresse, men så langt ikke krav om elektronisk merking.
Ber fiskerne bli flinkere til å melde fra
Han oppfordrer nå både fiskere og fritidsfiskere til å bli enda flinkere til å melde fra om tapte redskap.
– Det er ikke forbudt å miste fiskeredskap, men å ikke melde fra er ulovlig og forbudt. Det er også behov for å se gjennom lovverket slik at man ytterligere får spisset reglene, sier Ingebrigtsen.
Dette er områdene hvor Fiskeridirektoratet har gjort funn av etterlatenskaper.
Foto: Fiskeridirektoratet– Godt samarbeid med fiskerinæringen
Fiskeriministeren sier de likevel har et inntrykk av at de fleste driver skikkelig og at de har et godt samarbeid med fiskerinæringen.
– Jeg vil berømme samarbeidet vi har hatt med fiskerinæringen. De er også opptatt av å ha renest mulig hav. Der har vi en felles interesse i å få redusert dette problemet mest mulig, sier han.
Også Fiskeridirektoratet understreker at de har hatt et godt samarbeid med fiskere i løpet av opprenskingstoktet, som generelt er flinke til å melde fra om tapte redskaper.
– I en tid med stor oppmerksomhet mot marin forsøpling er det trist å se at noen ødelegger for andre gjennom «gjenglemte» snurrevadtau og trålvaiere som dumpes på fiskefeltene, sier Gjermund Langedal som har ledet toktet i Fiskeridirektoratet.
Ulike fiskeredskaper.
Foto: Gjermund Langedal, Fiskeridirektoratet