Fanget levende fisk med inngrodde garnrester tvers igjennom kroppen

På fisketur i helga fikk Kenneth Stubhaug en sprek lange på kroken. Da den kom til overflaten viste det seg at den hadde blitt en del av menneskets søppel.

Lange tatt på stang

Denne langen ble tatt på stang, men har levd lenge med rester etter annet fiskeutstyr i kroppen.

Foto: Kenneth Stubhaug
Lange med inngrodde garnrester

Garnmaskene har trolig gnagd seg inn skinnet over lengre tid og grodd inn i fisken.

Foto: Kenneth Stubhaug
CO₂ i atmosfæren
413,9 ppm
1,5-gradersmålet
+1,0°C
Les mer  om klima

– Det er jo forferdelig å se at en fisk har svømt rundt med dette på seg og at det sannsynligvis har vært der over lang tid, sier Kenneth Stubhaug.

Fiskeren trodde ikke sine egne øyne da han fikk se nærmere på langen han hadde fått om bord i båten.

Garnrester var grodd tvers igjennom fisken. Han tror den må ha vikla seg inn garnet da den var betydelig mindre.

– Det som forbauser meg var at den var sprek og fin, selv med store sår og dette grodd inn i kroppen. Etter å ha fått fisken i båten og gitt den to slag i hodet, kuttet jeg maskene og dro dem ut gjennom fisken, forklarer han.

Stubhaug la ut bildet av den deformerte fisken i sosiale medier. Reaksjonene lot ikke vente på seg.

– Jeg fisker mye og har aldri opplevd det her før, så jeg tenker at dette ikke er et stort problem her i Førdefjorden.

Men etter å ha lagt det ut på Facebook ser han at det er mange som har opplevd å få slike fisker.

– Bløgget seg selv

Einar Dreyer er en av dem som har opplevd det samme på Helgelandskysten i Nordland.

Utenfor Sleneset fanget han en fisk som holdt på å drepe seg selv med garn rundt kroppen.

– Opp kom en brosme som holdt å bløgge seg selv. Da jeg så den tenkte jeg at det var bra jeg fikk den opp så den slapp på bli pint mer, sier han til NRK.

Han har heldigvis til gode å oppleve det flere ganger, for en gang var et trist nok syn.

– Det er selvfølgelig ikke bra, men det er nok mye sånt i havet. Dessverre, sier han.

– Forferdelige bilder

Marinbiolog i Verdens naturfond (WWF), Fredrik Myhre tror dette er et dyr som har hatt store plager og smerter.

– Det er forferdelige bilder. Ufattelig trist å se så flotte dyr, som plages og skades av det vi putter i sjøen og ikke klarer å få opp igjen, sier Fredrik Myhre.

Han kaller spøkelsesfiske i form av gamle garn og teiner for en av de virkelig store morderne i havet.

Fredrik Myhre, Seniorrådgiver for fiskeri- og havmiljø i Verdens Naturfond, WWF.

Fredrik Myhre er marinbiolog og seniorrådgiver hos Verdens naturfond (WWF).

Foto: Geir Barstein / WWF

Garn er laga for å fange fisk som skal havne på middagsfatet. Fiskeutstyr som blir mistet og stående i sjøen, vil da gjøre samme jobben med å fange dyreliv uten at vi mennesker får tak i det igjen.

– Trolig har den stakkars langa blitt fanga av et garn tidligere og klart å delvis komme seg løs på en eller annen måte, men at garnet har blitt sittende fast i fisken.

Han har sett alt fra isbjørn og reinsdyr til hummer og torsk som har sittet fast i gamle fiskeredskaper.

– Det at dyr sitter fast i gamle garn, teiner og annen plastsøppel er dessverre et syn vi ser altfor ofte. Som regel er dyrene allerede døde når man finner dem.

For noen uker siden kom han over en kysttorsk som hadde svelget en fiskesluk. Fiskelina var røket, men restene av snøret satt fast i et bildekk.

– Torsken kom seg ingen veg, men svømte rundt i sirkel rundt bildekket. Vi klarte heldigvis å gi fisken friheten tilbake.

Fredrik Myhre dykker og skjærer en hummer løs fra et spøkelsesgarn. Som regel er dyreliv som setter seg fast i spøkelsesgarn allerede døde når de finner dem, men denne lille hummeren ble berget. Foto: Fredrik Myhre / WWF

Forlatte krabbeteiner er et stort problem på lik linje med garn. Foto: Fredrik Myhre / WWF

Enorme mengder

Bodø sportsdykkerklubb har siden 2005 ryddet i det vernede havområdet i og rundt Saltstraumen. Jan-Gunnar Berg, styreleder i klubben, sier de knapt klarer å rydde unna søppel før det fylles opp igjen.

– Senest i dag ryddet jeg 12 kilo fiskesluker på et dykk, sier han til NRK.

– Det er ikke store områdene vi skal rydde, men det blir mye søppel. Det kommer nytt hele tiden. Problemet med liner og snøre er at det er vanskeligere å få tak i og det går alle veier. Slukene er enklere å få med seg.

Søppel i havet

MYE SØPPEL: I september i fjor hadde dykkerne en dag hvor de forsøkte å ta så mye liner og snøre som mulig.

Foto: Bengt Strande / Bodø Sportsdykkerklubb

Berg har ved flere anledninger opplevd at fisk og andre dyr i havet har satt seg fast utstyr.

– Ved flere anledninger har vi kommet over fisk hvor linen er slitt av, men fisken henger fast i kroken. Blant annet steinbit og krabber, men mest sei.

– Ærfuglen setter seg også fast, men den kan vi ikke redde.

På de drøyt 15 årene de har ryddet har gjengen i sportsdykkerklubben samlet rundt åtte tonn sluk. Eller drøyt 250.000 sluker. Berg synes det hele er trist.

– Spesielt siden vi snakker om et verneområde. Vi prøver å rydde så godt vi kan, men det tar mye tid.

Steinbiten trives i Saltstraumen

Steinbiten trives godt i Saltstraumen. Jan-Gunnar Berg i Bodø Sportsdykkerklubb forteller at også den setter seg fast i søppel fra tid til annen.

Foto: Michael D. Streicher

WWF vil ha produsentansvar på plast

Myhre mener det trengs et fullverdig produsentansvar for alle som produserer plast. Sånn at vi blir flinkere til å ta vare på plasten.

– Vi må bli plastsmarte. Uansett hvilken plast det er, må vi tenke sirkulært, sier han.

Det betyr at plasten vi setter ut på markedet, er designa på en sånn måte at den enten kan ombrukes i sin opprinnelige form eller resirkuleres tilbake til plastprodukter av god kvalitet.

De som produserer plast må også være ansvarlige for at det finnes fullgode avfallshåndteringssystemer for det de har laget.

– Det må man også gjøre med fiskeutstyr. Den eneste måten å stanse plastforsøplingen er å stille politiske krav til de som produserer og importerer plasten som brukes til utstyret. Dette må skje gjennom et fullverdig produsentansvar, sier han.

WWF har jobbet lenge for et produsentansvar for alle som produserer eller importerer plast i Norge. I fjor leverte de en rapport til regjeringa som har som mål å redusere plastforsøplinga i Norge og å skape en sirkulær økonomi for plasten.

Tidligere i år la Fiskeridirektoratet frem en ny handlingsplan mot marin forsøpling. Det er et godt steg i riktig retning, ifølge Myhre.