Fant illeluktende hvalkadaver på populær badestrand – fortviler over at ingen vil ta ansvar

– Dette er første gang jeg ser et dødt dyr på denne størrelsen, sier Per Inge Johnsen.

Han og de to sønnene hans kom over den døde hvalen i Bodø på kveldstur.

For ham er det ikke bare et uvanlig, men et trist syn.

– Jeg spør jo meg selv hva som kan være grunnen. Er det klimaendringer, eller er det en naturlig død? spør han.

Han peker på at hvalen har et stort sår på ryggen.

– Kanskje hvalen har blitt spist på av en hai, foreslår sønnen Eilert Olai Johnsen.

For alt vi vet kan altså dette være en ny plasthval. Men ingen vil noen gang få vite hva som skjedde med hvalen.

Det er nemlig ingen som har ansvar for å kartlegge døde hvaler i Norge.

Ingen har ansvaret for døde hvaler

Det er ikke første gangen at strandede hvaler vekker oppsikt.

For to år siden strandet ikke mindre enn 12 hvaler i Nordland på kort tid.

Denne gangen var det Trine Jakobsen og hennes badevenner som først kom over den døde hvalen.

– Vi oppdaget en rar lukt, og trodde det var råtten tang, skriver hun i en melding til NRK.

Hun ringte Viltnemnda. Nestleder Bjørnar Olsen tok telefonen.

Men det var ikke mye han kunne gjøre med det. Selv om hvaler er ville dyr er de ikke under deres ansvarsområde.

– Jeg er storviltjeger, ikke hvaljeger. Vi bistår gjerne når sånne ting oppstår, men det er ikke vårt felt, sier han til NRK.

Viltnemnda tok derfor kontakt med Fiskeridirektoratet. Men de meldte tilbake om at det var kommunen sitt ansvar.

Fiskeridirektoratet har nemlig kun ansvaret for hvalene så lenge de lever, og kan bli reddet.

Men når en strandet hval allerede er død, faller det utenfor deres ansvarsområde.

Da blir hvalen regnet som avfall, og det er forurensingsansvarlig i Bodø kommune som får ansvar med å senke hvalen.

Olsen tror ikke det har skjedd noe mistenkelig med den døde hvalen.

– Sjøpattedyr dør en naturlig død som alle andre. I Vestfjorden er det mye hval. Dette er naturens gang.

– Hvorfor er det så viktig å få vekk hvalen?

– Det lukter mye av sånne dyr starter når de dør. Det er uaktuelt å ta den på land og destruere det der.

– Masse data går tapt i Norge

Men Karoline Viberg Skajem, som er styreleder i den frivillige organisasjonen Strandinger i Norge, mener det er for dumt at vi ikke gjør noe forsøk på å finne ut hva som skjedde med hvalen.

– Vi mener det er kjempeviktig å finne ut hvorfor hvaler strander.

Hun forteller at i land som Canada er dette satt i system.

– De uttrykker frustrasjon over at et land som Norge med sin lange kyst er som et svart hull, hvor masse data går tapt, sier hun.

– Du kan finne masse informasjon fra en død hval. Blant annet hvor lenge den har levd og hvordan den døde.

Hvorfor hvalen i Bodø har dødd, er vanskelig å si, ifølge Skajem.

– Hvis hvalen ikke dør av alderdom eller sykdom, er det flere andre dødsårsaker. Sterke lyder kan skremme dem. De kan også gå for raskt opp og få dykkesyke.

Marinbiologen sier at mange tror hvalene dør fordi de ikke får mat. Men det er andre årsaker til at hvalene som oftest dør.

Hvaler tåler ikke temperaturen på land. Når de strander, «koker» de, forklarer Viberg Skajem.

– I tillegg blir de relativt most av tyngdekrafta her oppe. Selve strandinga kan være en årsak til at de dør.

Gasser i hvalen kan lage liten eksplosjon

– Det er en stor del av problemet at det ikke er noen som skal ta ansvar for strandede dyr.

Siden ansvaret ofte lander på kommunen, fordi hvalen blir regnet som søppel, får de ofte hjelp av Kystvakten til å dra hvalen til havs.

Der punkterer de hvalen så den skal synke til havets dyr.

– Det hadde vært bedre om vi kunne sanket prøver og fått litt data på dyret før vi sank det til bunnen, sier Viberg Skajem.

Men ikke hvem som helst kan sanke prøver fra en slik strandet hval.

Gassene i hvalen kan nemlig lage en liten eksplosjon, hvis du begynner å skjære i det uten å vite hva du gjør.

– Hvis dyret har en sykdom, kan du få dette på deg. Det kan være svært uheldig.

Nå prøver den frivillige organisasjonen, Strandinger i Norge, å lage noen protokoller slik at frivillige rundt om i Norge lettere kan ta slike prøver som kan bli analysert.