Kostnadsoverskridelser og store forsinkelser har lenge vært mer eller mindre forventet når store norske byggeprosjekter har vært iverksatt. Men trenden ser ut til å sakte, men sikkert å ha snudd.
– Vi har kartlagt en rekke byggeprosjekter de senere årene og ser at de aller fleste gjennomføres innenfor både kostandsrammene og tidsskjema, sier forskningssjef Gro Holst Volden i Concept ved NTNU.
Hun forteller at de fortløpende måler norske byggeprosjekter opp mot rammene som var satt på forhånd og at de har sett en positiv utvikling. Det står i kontrast til mange lignende studier i andre land.
– Av 67 store statlige investeringsprosjekt som var avsluttet innen 2015, hadde nesten 80 prosent klart å holde seg innenfor kostnadsrammen. Også nyere, upubliserte tall viser den samme, positive utviklingen.
Ligger langt før skjema
Forskningssjef Gro Holst Volden sier det har vært en bedring i antall byggeprosjekter som blir ferdige innenfor rammene som er satt.
Langs E6 på Helgeland jobber durende anleggsmaskiner med å plukke opp steinblokker etter at en ny salve med dynamitt har gått av. Her bygges det en ny hovedfartsåre som skal strekke seg over 125 kilometer, fra Saltfjellet i nord til Korgen i Rana i sør.
– Til nå har vi sprengt ut 1.5 million kubikk fjell og flyttet tilsvarende mengde med løsmasse, sier assisterende prosjektleder i Hæhre, John Arvid Nordstrøm.
Veiprosjektet ligger godt innenfor tidsrammen og på enkelte strekninger regner de også med å bli ferdige til sommeren, hele 13 måneder før tiden. Heller ikke kostnadsrammen på vel 2 milliarder kroner overstiges.
Så hva kan dette skyldes?
Her forklarer de fremgangen med en ny type kontraktsform som innebærer at entrepenøren både bygger og vedlikeholder veien. På den måten har entrepenøren større mulighet til å gjøre endringer underveis og slipper å forholde seg til en tredjepart.
– Trafikkavviklingen går lettere og vi får også bedre utnyttelse av de store anleggsmaskinene, sier Nordstrøm.
- Les også:
- Les også:
Vekker oppsikt
I tillegg til den nye kontraktsformen, har også en ekstern kvalitetssikringsordning som ble innført etter en rekke overskridelser i statlige investeringsprosjekter på 1980- og 1990-tallet, hatt positive effekter i følge Volden ved NTNU.
Delprosjektleder, Trond Maas Pedersen i Statens Vegvesen, er fornøyd med fremgangen og sier de får mange henvendelser fra andre veiutbyggere som ønsker å lære mer om den nye kontraktsformen.
Foto: Gunnar Nilsen / Statens vegvesen– Samtidig kan man jo ikke vite om det er slik at prosjektene faktisk har blitt billigere eller mer effektive eller om det er rammene satt i forkant som er mer romslige.
Til tross for en generell bedring i antall byggeprosjekter som holder seg innenfor tids- og kostandsrammene, er det på norske veiprosjekter at det er de største kostandsoverskridelsene.
Derfor vekker E6-prosjektet på Helgeland oppsikt over hele landet.
– Vi får mange henvendelser fra andre veiutviklere som ønsker å komme hit for å se, sier delprosjektleder, Trond Maas Pedersen i Statens Vegvesen.
