Haugene med plast hos norske avfallsselskap blir bare større og større. Hos avfallsselskapet SHMIL på Helgeland er de sett seg nødt til å ta grave ned plasten
Direktør i Søndre Helgeland Miljøverk (SHMIL), Håkon Johansen, slår alarm. Han sier SHMIL sitter på opptil 4000 kubikkmeter med plast som ingen vil ha.
Dette er ikke plast som vanlig plastemballasje eller den som gjerne kastes under kjøkkenbenken.
– Den har vi gode løsninger for. Men det er det øvrige, som plastbøtter, leker, plastkanner og så videre. Det har vi faktisk ikke noen annen løsning enn å sende til energigjenvinning, enten i Sundsvall eller i Trondheim, sier Johansen.
Nærmer seg nødssituasjon
Som i praksis betyr å sende plasten i trailerlass for å brenne det opp.
Håkon Johansen, direktør i Søndre Helgeland Miljøverk.
Foto: Ole-Christian Olsen / NRK– Det synes vi ikke noe om i dagens resirkulerende verden og i det grønne skifte, sier Johansen.
Myndighetene vil doble materialgjenvinningen av alt avfall, som blant annet plast, innen 2035 – fra dagens nivå på 38 prosent til 65 prosent.
Til tross for regjeringens ambisiøse mål, er etterspørselen etter flere typer plast lav.
– Nå er vi i ferd med å drukne i dette. De 3–4000 kubikkene som ligger her, er bare fra nå i sommer, sier SHMIL-direktøren.
Det må nemlig være noen som har bruk for plasten igjen om den skal resirkuleres til nye plastprodukter.
– Det sier seg selv at vi er i ferd med å komme i en nødssituasjon, sier han.
- Les også:
Etterlyser krav
Både regjeringen og SHMIL ønsker det samme, men mål og middel samsvarer ikke.
– Når myndighetene sier sorter mer, trenger vi også myndigheter som bidrar til utviklingen av det markedet, sier Svein Kamfjord, direktør for KS bedrift Avfall.
Han etterlyser krav fra myndighetene til produsentene som bruker plasten i produktene sine.
– For det første ønsker vi at det kommer på plass en produsentordning, det vil si at de som produserer noe, må hente avfallet tilbake og putte det inn i nye produkt.
– Vi tenker det også kan gjøres ved å gi en avgiftslette til de som velger å ta det i bruk, og kanskje en ekstra avgift for dem som ikke velger å ta det i bruk.
Avfallsselskap sliter med å bli kvitt plast som plastrør, leker og plastkanner til resirkulering.
Foto: Ole-Christian Olsen / NRKBer nordmenn fortsette å sortere
Ola og Kari Nordmann står årlig for drøyt 26.000 tonn av all kastet plast som ikke blir gjenvunnet i dag, ifølge 2016-tall fra SSB. Næringen står for resten av de 82.000 tonnene.
EU og regjeringen har som mål å skape en såkalt sirkulær økonomi, som betyr at ressursene som allerede er i bruk, skal bli brukt om igjen så lenge som mulig.
Kamfjord ber nordmenn om å fortsette å sortere.
– Jeg tror at folk forstår dette og vil bidra, og de må bidra enda mer i fremtida, sier han.
- Les også:
– Det vil ta tid
Statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Sveinung Rotevatn (V), erkjenner at avfallsselskapene har et problem, men ber dem om å være tålmodige.
Sveinung Rotevatn (V), statssekretær i Klima- og miljødepartementet.
Foto: Hans Cosson-Eide / NRK– Vi er jo enige i at markedet for gjenvunnet plast ikke er godt nok i dag. Det er ikke godt nok i Norge, og det er ikke godt nok i Europa, sier han.
Økte krav og økt materialgjenvinning av plast skal gradvis bidra til å utvikle nye markeder for resirkulert plast, tror Rotevatn.
Han mener pilene peker i riktig retning.
– Det vil nok ta litt tid, og det kan godt hende at vi skal ha enda flere virkemidler i verktøykassa for å fremskynde det. Men målene er klare, og det er at vi skal gjenvinne mest mulig, sier Rotevatn.
