De tre fartøyene, som for et utrent øye ikke er helt ulike små seilskuter, er egentlig såkalte autonome plattformer. De er selvdrevne, kan bevege seg over 1000 kilometer og beveger seg i hovedsak ved hjelp av energi fra bølger, vind og sol.
Men hva er det egentlig de gjør?
– Fartøyene registrerer både temperaturer, havstrømmer, planteproduksjon i havet og bevegelse av fisk og plankton, forteller direktør i Akvaplan-niva, Salve Dahle, som har ledet utviklingen av prosjektet.
I et nytt forskningsprosjekt hvor Akvaplan-niva samarbeider med Havforskningsinstituttet, ønsker de å følge torskeyngel som hvert år produseres utenfor Lofoten og Vesterålen.
Yngelen føres av gårde med havstrømmene og hvorvidt det blir en sterk generasjon, avhenger blant annet av en annen liten krabat, nemlig rødåten.
Rødåten er en hoppekreps som er hovednæringskilden til yngelen.
Men hvorvidt massen av rødåte treffer torskeyngelen, varierer fra år til år. Det er dette spesielle sammentreffet som forskerne følger med på gjennom satellittoverføringer fra fartøyene.
– Veldig spennende
Med seg på prosjektet har Akvaplan-niva fått med seg Nord Universitetet og Universitetet i Tromsø. Nå håper de å finne ubesvarte svar om skreien.
– Dette er veldig spennende. Vi håper med dette prosjektet å bidra til en bedre forståelse for hvorfor gytingen lykkes veldig godt noen år, og veldig dårlig andre år.
For dem er det veldig viktig å vise at disse fartøyene kan brukes for å samle inn data slik som viser gytemønstrene.
Konsekvensene av dette forklarer Dahle vil være at man får en større og bedre forståelse, samt det å bedre kunne forvalte ressursene på en god måte i framtiden.
– De er utstyrt med GPS, og et utall sensorer som tar kontinuerlige prøver av blant annet vær, bølger, havstrømmer, temperatur og saltinnhold, og alger og dyreplankton slik som raudåte.
Hovedmålet
Fartøyene skal operere i Vestfjorden og på yttersiden av Lofoten, i perioden mars til midten av september. Samtidig som forskere sitter på land klare for å analysere data som kommer inn fra fartøyene.
Et av hovedmålene med forskninga er å finne ut hvor samstemt gytinga til skreien og rødåten er. Dahle forteller at det varierer veldig på tilgangen til rødåten, noen år er dårligere enn andre. Og de ønsker å finne ut hvorfor det er slik.
– Skreiens gyting skjer jo samtidig som raudåta kommer til overflaten for å gyte. Siden torskeyngelens "nistepakke", plommesekken, bare varer noen få dager, er yngelen avhengig av å finne raudåte rett etter klekking for å overleve, sier Dahle.