Denne arten er kritisk truet – nå skjønner forskerne bedre hvorfor

Hopp til innhold

En ny studie som er finansiert av Framsenteret og NINA, og som ble publisert i «Frontiers in Ecology» and Evolution i slutten av april, har fått stor oppmerksomhet i det internasjonale forskningsmiljøet den siste tiden.

Prosjektet har gitt økologer helt nye forutsetninger for å avdekke sammenhenger mellom dyr og klimaendringer, forteller forsker Tone Kristin Reiertsen ved Norsk institutt for naturforskning i Tromsø.

– Man har tidligere blant annet brukt noe som heter NAO-indeksen, som baserer seg på forskjell i trykk i Nord-Atlanteren. Men forskere har slitt med at denne indeksen ikke alltid har kunnet forklare observasjoner man har gjort av for eksempel reduksjon i artsbestander, forteller hun.

Resultatet har blitt at mange økologer har slått fra seg tanken om at klimaendringer har vært årsak til de endringene som man har sett.

Men som forskerne har funnet ut i dette prosjektet, er det ikke alltid at dette har stemt overens med virkeligheten.

– Vi har i dette prosjektet samarbeidet med både meteorologer og klimaforskere fra Bjerknessenteret, blant annet. Ved å bruke tradisjonelle metoder fra andre forskningsfelt, har vi klart å se årsakssammenhenger på en mye bedre måte.

Les også: Frykter folk vil ødelegge for hekkende sjøfugl

Fant sammenheng

For å gjennomføre prosjektet, tok forskerne utgangspunkt i en dataserie om lomvi, som er en sjøfugl som ligner på en pingvin. Lomvien er i dag kritisk truet, og har totalt sett gått tilbake med 90 prosent siden 60-tallet, ifølge NINA.

– Lomvi er en art som har vært studert lenge i Norge. På Hornøya i Finnmark har man en lang tidsserie som går helt tilbake fra midten av 1980-tallet, forklarer Reiertsen.

Vinteren 1986/87 skjedde det noe spesielt med lomviene, der svært mange ble funnet utmagret og døde i sjøen. Forskerne dykket ned i denne hendelsen for å finne ut om det kunne skyldes klimaendringer.

– Vi brukte kunnskapen som klimaforskerne kom med, og kunne da se at det var et helt spesielt værfenomen i Barentshavet akkurat den vinteren. Det var ekstra mye høytrykk i området, samtidig som det var mange polare lavtrykk.

– Vi fant en klar sammenheng mellom dette værfenomenet og massedøden av lomvi, som man ikke hadde sett tidligere.

Les også: – Én million sjøfugl dør fordi vi kaster plast

Gir ny forståelse

Det er Michel dos Santos Mesquita fra Uni Research i Bergen som først satte i gang arbeidet med å få ulike forskningsmiljøer til å møtes, i samarbeid med en forskerkollega av Reiertsen ved navn Kjell Einar Erikstad.

Mesquita er selv klimatolog, og har samarbeidet med økologer fra Framsenteret, NINA, NTNU samt klimaforskere fra University of Reading i Storbritannia og Max Planck Institute for Meteorology i Hamburg i dette arbeidet.

– At en økolog samarbeider direkte med en klimatolog er noe av det som er nytt. De nye teknikkene hjelper oss med å se helheten ved for eksempel å sette ting som skjer i atmosfæren i sammenheng med det som skjer i havet, sier han.

Les også: Bekymret for sjøfugl

– Viktig

Studien gjør forskerne i bedre stand til å forstå hvilken rolle klimaet spiller for de endringene man ser i sjøfuglbestandene, noe som ifølge Reiertsen er viktig.

– Sjøfugl er en toppredator, noe som betyr at de beiter på de øverste trofiske nivåene i havet. Sjøfugl kan derfor si oss noe viktig om hvordan det står til med det marine systemet. Går det dårlig med sjøfugl, kan det tyde på at det pågår en eller annen stor endring i det marine systemet.

Kan brukes på andre dyrearter

Metoden er også overførbar til andre arter der man registrerer tap av biologisk mangfold, legger Mesquita til.

– Jeg håper dette vil revolusjonere måten forskningen drives på. Vi er allerede i gang med nye prosjekter der noe av målsettingen er å lage sikrere prognoser om bestander og økosystemer inn i fremtiden, avslutter han.