Datasentre har bedt om strøm tilsvarende halve Norges forbruk

Olje- og energiminister Terje Aasland sier at det blir endringer i hvordan man prioriterer strøm til ulike næringsprosjekter i Norge.

Det sier han til Teknisk Ukeblad under Fornybar Norges årskonferanse i Bergen torsdag.

– Vi kommer med en ytterligere prioriteringsvurdering, eller en prioriteringsretning, for nettilknytning, sier han til avisen.

I dag er det i realiteten førstemann til mølla-prinsippet som gjelder.

Les mer om hvordan strøm tildeles lenger ned i artikkelen.

Har bedt om 8000 MW

Veksten av datasentre de siste par årene har vært formidabel.

Mange steder i Norge har de siste årene fått den kraftkrevende industrien i sin kommune.

Mest oppmerksomhet har kanskje Tiktoks nye datasenter på Hamar fått. Det er beregnet at de vil legge beslag på nesten 1 prosent av Norges totale energiforbruk.

Men strømforbruket til datasenteret på Hamar blir bare en dråpe i havet om man ser på hvor mye strøm denne industrien egentlig ønsker seg.

Det går frem av en fersk rapport fra Statnett.

Her belyses blant annet hvor mye kraft ulike aktører har reservert og søkt om å få tilgang til hos Statnett.

Hvis man ser på den totale etterspørselen, er tradisjonell industri med nesten 12.000 ønskede MW den mest kraftkrevende industrien i Norge.

Et stykke bak kommer samlekategorien datasenter.

Datasenter innebærer alt fra lagring av informasjon på internett til utvinning av kryptovaluta.

Samlet har ulike datasentre bedt om over 8000 MW kraft.

Det tilsvarer én femtedel av den totale installerte effekten i Norge.

Dersom datasentrene skulle gå på full effekt, hele døgnet og gjennom et helt år, vil det tilsvare rundt 70 TWh.

Eller omtrent halvparten av Norges totale strømforbruk i løpet av et år. Eller 27 ganger Fosen-anlegget.

Men i realiteten vil hverken datasenter eller annen industri kjøre på full effekt hele tiden, selv om det kan skje i kortere eller lengre perioder.

Statnett: Massiv interesse

– Tallene viser den massive interessen for grønn vekst i Norge. Det ligger mange industriplaner, næringsutvikling og elektrifisering av eksisterende industri.

Det sier direktør for regionale planer Øst-, Midt- og Nord-Norge Anne Sofie Ravndal Risnes i Statnett.

Hun sier at datasentre er en veldig sammensatt gruppe, der ulike konsepter har ulik brukstid.

– Der varierer brukstiden veldig. Noen datasentre som utvinner kryptovaluta vil ikke bruke strøm hvis det er høye priser, mens andre datasentre vil levere tjenester som er avhengig av strøm hele tiden.

Samtidig er Statnett klar på at det er svært trangt om plassen.

– Bare i 2022 og så langt 2023 har vi mottatt henvendelser på om lag 10.000 MW.

NRK har tidligere fortalt hvordan flere titalls industrietableringer i Nord-Norge har fått nei fra Statnett med bakgrunn i at det ikke er nok kapasitet.

Dette har reist en debatt om hvordan man skal bruke kraften i Norge, i en situasjon hvor kraftoverskuddet raskt spises opp.

Men først må vi forstå hvordan Statnett tildeler strøm.

Slik fungerer tildeling av kraft i dag

For å kunne koble seg til strømnettet må det være ledig kapasitet tilgjengelig.

De aller fleste prosjekter som trenger strøm vil søke om dette gjennom sine regionale nettselskaper.

Prosjekter som krever 300 MW eller mer kan være aktuelle å koble på Statnetts transmisjonsnett.

Statnett skiller ikke på samfunnsnytte eller sysselsetting når de tildeler ledig kapasitet.

Her er det først-til-mølla-prinsippet som gjelder.

Men prosjektet må være modent nok for å få strøm. Dersom det er uavklarte forhold rundt tillatelser eller godkjenninger, kan Statnett flytte prosjektet bak i køen.

– For å være moden nok for å få reservert nettkapasitet må man møte en del kriterier. Det går på finansieringsplan, myndighetstillatelser og en fremdriftsplan. Det er krav vi stiller før de kan reservere kapasitet, sier Ravndal Risnes i Statnett.

To kommuner – to ulike holdninger

I Nordland finnes det allerede flere datasentre – og det planlegges stadig nye.

I fjor fikk Hadsel kommune i Vesterålen et kraftkrevende datasenter som utvinner kryptovaluta.

Men ganske raskt begynte motstanden mot datasenteret å melde seg.

Siden da har lokalpolitikerne prøvd flere metoder for å bli kvitt datasenteret fra kommunen – uten hell.

– Jeg opplever et tydelig, tverrpolitisk Hadsel som ønsker et nasjonalt forbud mot datasenter som utvinner kryptovaluta. Dette er kraftkrevende virksomhet som skaper få verdier for samfunnet, uttalte ordfører Aina Johanne Nilsen (Sp) til NRK.

Tilbake i januar ble et forsøk på å erklære virksomheten som ikke forenlig med reguleringsplanen, erklært ulovlig av Statsforvalteren i Nordland.

Litt lenger inn i landet, i Sørfold, skal politikerne ta stilling til om et datasenter skal få etablere seg i kommunen.

Der stiller man seg vesentlig mer positiv til å få et datasenter i sin kommune.

– Folk er delt på dette som så mye annet, sier ordfører Gisle Hansen (Sp).

Han har i mange år sittet i styret i Nord-Salten Kraft, og har jobbet med å få kraftkrevende industri til området kommunen.

– Jeg kjenner til andre aktører som har forsøkt å etablere seg i området. Men nå er det denne aktøren som har nådd frem i kraftkøen, og som har et modent prosjekt.

Flertallet i kommunestyret vedtok torsdag å regulere det aktuelle området, noe som kan bety at de er ett steg nærere et datasenter i kommunen.

Men senere torsdag kveld sier ordfører Hansen til NRK at han nå tviler på at det blir bygd et datasenter i kommunen.

– Galskap å prioritere datasentre

Den positive holdningen fra Sørfold-ordføreren får Elnar Holmen i Bodøregionens Utviklingsselskap (BRUS) til å riste på hodet.

– Det er galskap å prioritere datasentre nå foran store industriprosjekter som gir mye større ringvirkninger.

Han hevder at det nye datasenteret i Sørfold vil bruke mer strøm enn stålverket i Mo i Rana, Celsa Armeringsstål.

– Celsa sysselsetter 350 mennesker. Dette datasenteret vil kanskje sysselsette 4–5 mennesker – kanskje ti – hvem vet.

Han frykter Sørfold kan gå i samme «felle» som i Hadsel, hvor man i ettertid sitter med et datasenter som politikerne ikke vil ha.

– I dette tilfellet burde kommunen vente og bruke kraften på industriprosjekter som gir sysselsetting og verdiskaping.

– Hva mener du staten bør gjøre med alle disse søknadene?

– Vi må endre kriteriene for å hvem som får den lille kraften vi har igjen. Det må være prosjekter som gir stor sysselsettingseffekt og arbeidsplasser.

Industri Energi: – Alle kan ikke få strøm samtidig

Han får støtte fra forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi.

– Vi må gi en klar beskjed til de som tildeler strøm til prosjekter om å prioritere hardere enn man gjør i dag.

Han representerer den elektrokjemiske industrien, der mange av bedriftene bruker store mengder strøm.

– Alle kan ikke få strøm samtidig. Da er det de som har de beste prosjektene målt på arbeidsplasser, høy verdiskapning og som sikrer høye eksportinntekter til Norge som må gå foran datasentre som produserer kryptovaluta, sier han.

– Men har ikke de rett til å kunne etablere seg på lik linje med et aluminiumsverk eller en ammoniakkfabrikk?

– Jo, slik er det for så vidt i dag. Men vi har framtidsutsikter som sier at det kan bli knapphet på strøm om noen år, fram til man få skikkelig fart på havvind og mer fornybar energiproduksjon. Da er vi nødt til å prioritere.

– Det blir ikke digitalisering uten datasentre

Men ikke alle er like kritiske til datasenter i Norge.

I en kronikk hos NRK skriver næringspolitisk direktør i Abelia, Nils-Ola Widme, at datasentre er essensielt for å få gjennomført det grønne skiftet.

– Datasentre er nødvendig infrastruktur for alle former for videreutvikling av norsk industri og næringsliv. Digitalisering gjør økonomien grønnere og all ny industri i Norge trenger digitalisering – og datasentre.

I kronikken skriver Widme at datasentre gir nesten tre ganger så mange arbeidsplasser som kraftkrevende industri, hvis man måler opp mot antall megawatt.

– Det som krever strøm i et datasenter er å kjøle ned servere. Skal man bruke minst mulig energi på datasentre og kritiske systemer, finnes det ikke et mer perfekt sted enn kalde Norge.

– Alternativet er å plassere datasentre i land med varmere klima, der strømmen produseres med kullkraft.

Energiministeren: – Bør se på føringer

Da olje- og energiminister Terje Aasland besøkte Bodø og Nordland Arbeiderpartis årsmøte, var veldig mange opptatt av kraftsituasjonen i Nord-Norge.

Han er klar på at man trenger mange typer industri i Norge – også datasentre.

– Vi trenger kraft til datalagring fordi vi har mye viktig data vi ønsker å bevare i Norge. Vi bruker mobiltelefoner, datamaskiner og lagrer sensitiv offentlig informasjon.

Om kort tid skal han legge fram en handlingsplan for raskere utbygging av nett i Norge.

– I denne vil vi også diskutere prioriteringer om nettilknytning. Vi har ikke konkludert helt ennå, men det er klart at vi bør se på muligheter for å gi noen føringer på prioritering, sier han til NRK.

Aasland legger til at dette er vanskelige diskusjoner.

– Strømnettutvalget jobbet mye med dette, men klarte ikke finne gode nok svar på spørsmålet.