Hopp til innhold

Vil erstatte ordet «høsting» – lanserer konkurranse

Høstingsforskriften som trådte i kraft ved nyttår, har skapt heftig debatt. Nå snur Fiskeriministeren og ber om hjelp fra vanlige folk.

Bjørnar Skjæran, Ap-nestleder, nestleder i Arbeiderpartiet.

HAR SNUDD: Ap-nestleder og Fiskeriminister Bjørnar Skjæran, har snudd i spørsmålet om ordet høsting.

Foto: Oliver Rønning / Oliver Rønning / NRK

Hva er det fiskerne egentlig driver med?

Fangst og fisking – eller høsting?

Fra 1. januar ble begrepene fisking og fangst i stor grad byttet ut med høsting av torsk, hyse og sei.

Endringen i fiskeforskriften fikk både Språkrådet og fiskerorganisasjonene til å reagere.

Nå har Fiskeriministeren utsatt håndhevinga av loven til 1. mars, og med dét kjøpt seg litt tid for å gjennomgå språket i lovteksten.

Nå vil han ha hjelp av publikum gjennom en dugnad til å finne på et ord som kan erstatte «høsting».

– Jeg har utlyst en konkurranse gjennom Fiskeribladet, der jeg har sagt at de som har bedre navn på forskriften, de skal jeg lytte nøye til. Så har vi startet et arbeid der vi skal gå gjennom forskriften for å se på språkbruken.

– Jålete

Erik Jenssen, journalist i Kyst og Fjord, møtte nylig fiskeriminister Bjørnar Skjæran som var ansvarlig for endringen, i radioprogrammet Dagsnytt 18.

Jenssen er en av dem som kritiserer språkendringen, og kaller det for «jåleri».

– Det jålete med det, er at man fortrenger virkeligheten ved å bruke andre ord på de tingene vi holder på med, og fjerner oss litt ifra den brutale handlingen som fiske og fangst egentlig handler om.

Erik Jenssen, journalist i Kyst og Fjord

JÅLETE SPRÅK: Erik Jenssen, journalist i Kyst og Fjord mener vi bør unngå å pynte på språket.

Foto: Privat

– Hva er det som forsvinner med denne språkbruken?

– Den forankringen vi har til handlingen fiske og fangst er, nemlig at vi tar livet av dyr for mat. Det er det vi gjør. Dette er vesen av kjøtt og blod som vi respekterer og er glad i, selv om vi tar livet av dem.

Han mener det sniker seg inn kjønnsløse ord som «biomasse» i språket fra Havbruksnæringen, noe som bidrar til at vi blir enda mer virkelighetsfjerne.

– Det blir en del av den trenden om at folk gjerne vil ha et stykke kjøtt på tallerkenen, men ikke vil vite hvor det kommer fra.

Fiskeriministeren er enig

Bjørnar Skjæran er langt på vei enig i kritikken.

Han forklarer at da departementet tok sin beslutning om å avklare forskriften og sette den i kraft, var det ingen fokus på språk.

– Da hadde den vært under arbeid i to år, og vært på bred høring. Det var ingen av høringsinstansene, heller ikke fiskeriorganisasjonene som hadde påpekt noe i språket.

Men i ettertid har det blusset opp en språkdebatt som Skjæran tar til etterretning.

– Jeg syns språk skal være klart og forståelig, selv om man må ha et språk som har en juridisk karakter i lover og forskrifter, så skal vi søke å omtale ting som det de er.

Utsetter håndheving

– Forskriften skal ikke håndheves før 1. mars, så vi har gitt oss litt tid. Og jeg ser også på noe av innholdet i forskriften.

Men han vil ikke endre selve navnet på forskriften, men språkbruken i selve forskriften.

Navnet på forskriften tar nemlig utgangspunkt i Havressursloven som er 10–12 år gammel. Det var da begrepet «høsting» ble lansert for første gang.

Jenssen er glad for at ministeren har snudd i spørsmålet. Og mener diskusjonen som nå er kommet i ettertid, har vært god.

– Så vi får bare ta ministerens navnekonkurranse på alvor, der han lyser ut en dugnad for å komme på det ene gode fellesordet for det som skjer i denne næringen.

Selv foreslår Jenssen verbet å veide.

Dagens viktigste debatter, intervjuer og kommentarer direkte fra radiostudio.

Se innslaget på Dagsnytt 18 etter rundt 50 minutter her.