– Etter klimaendringer er dette vår største utfordring

Ifølge Miljødirektoratet ender rundt 9.500 tonn mikroplast opp i miljøet her til lands hvert år, halvparten i havet. Og det tallet inkluderer ikke mikroplast som blir til når marin forsøpling brytes ned.

Forrige uke kom derfor direktoratet med en rekke forslag til tiltak. Og nå haster det å få innført disse, mener Rasmus Hansson i De Grønne.

– Etter klimaendringer er dette den største utfordringen verden har. Mikroplasten tiltrekker seg miljøgifter. Når dette tas opp av de minstre organismene, blir det - som med annen forurensning - konsentrert oppover i næringskjeden.

– På toppen finner vi fugl, sjøpattedyr, fisk. Mat vi spiser. Vi kan risikere å få sjømat full av plast og miljøgifter, advarer Hansson, og viser til en rapport fra i fjor som anslår at det innen 2050 kan være mer plast enn fisk i havet.

• Visste du at kosmetikken og tannkremen du bruker kan være full av mikroplast?

– Kan få et stort markedsproblem

For et land der fiskeri og havbruk kan komme til å passere eksportverdien av olje og gass innen 20 år, er myndighetene nødt til å ta plastforurensningen på alvor, mener Hansson.

Hvis ikke advarer stortingsrepresentanten om at Norge vil komme til å få «enorme økonomiske problemer».

– Den dagen markedet vårt i utlandet blir kjent med at norsk sjømat inneholder mikroplast og miljøgifter, så vil vi ikke bare ha et stort helseproblem - men også et farlig markedsproblem.

Vi må nå gjøre to ting, mener Hansson. For det første må vi få ryddet opp det søpplet som er der ute før det brytes ned til mikroplast.

– For det andre må vi gjøre det samme med plastforurensning som vi har gjort med klima, kvikksølv, PCB og så videre - altså få på plass internasjonale avtaler. Først og fremst for å sikre en mer miljøvennlig pastproduksjon.

– Bekymringsfullt

Til NRK forteller klimaminister Vidar Helgesen (H) at mikroplast og marin forsøpling er høyt prioritert, og at de jobber med å få på plass tiltak.

Han påpeker at man fremdeles vet for lite om hvordan mikroplast påvirket livet i havet og hvorvidt dette kan påvirke oss gjennom maten vi spiser.

– Men det er bekymringsfullt at store mengder mikroplast havner i havet og tas opp i næringskjeden, sier Helgesen.

Behov for kunnskap

Ministeren er enig i at dette må følges opp internasjonalt, siden mikroplast er et grenseoverskridende miljøproblem.

– Norge har tatt en ledende rolle i arbeidet mot marin forsøpling og mikroplast i regi av FNs miljøprogram. Det skal nå utredes om det er mangler i internasjonale og regionale avtaler og regelverk, og hvordan de eventuelt kan forbedres.

– Hvorfor har det ikke blitt gjort mer tidligere?

– Vi har hatt behov for å få mer kunnskap om hva som er kildene til forurensning av mikroplast i Norge, sier Helgelsen, med henvisning til Miljødirektoratets arbeid.

– Vi vil nå ta stilling til de vurderingene direktoratet har gjort og hvordan forslagene skal følges opp videre.