Kristoffer (20) døde på jobb: – Han var pliktoppfyllende og varsom

Kristoffer Lindstrøm Westerfjell (20) fra Namsskogan mistet livet 7. desember i fjor da et godstog kjørte inn i en gravemaskinen på Nordlandsbanen.

Et arbeidslag på tre personer var i ferd med å utføre vedlikeholdsarbeid på skinnegangen for Bane Nor ved Storforshei i Rana da ulykken skjedde.

Alle tre var ansatt hos en lokal underentreprenør, som også hadde ansvaret for sikkerheten på stedet.

Hvordan kunne den fatale ulykken skje?

Tirsdag kom rapporten fra Statens Havarikommisjon. De har gransket hva som skjedde i tidsrommet før den tragiske arbeidsulykken.

De konkluderer med at det ikke er funnet én avgjørende faktor som førte til ulykken.

Men det slås det fast at det sviktet i flere ledd fram mot sammenstøtet, som tok livet av 20-åringen:

• Vakten som skulle sørge for at sporet var klart for passerende tog, befant seg et annet sted.
• Det ble ikke gjort risikoanalyser i forkant av arbeidsøkten, slik instruksen krever.
• Vakten som hadde overoppsyn med sikkerheten denne dagen, hadde brukt togtabellen for dagen før for å skaffe seg oversikt over togtrafikken.

Nå gir Havarikommisjonen Bane Nor marsjordre om å gå gjennom sikkerhetsrutinene og kartlegge om det har utviklet seg en uheldig praksis rundt arbeidet med sikkerhet.

– Pliktoppfyllende og varsom

Kristoffers etterlatte er opprørt etter å ha lest konklusjonen fra Statens havarikommisjon.

Storebror Jan Mikael Westerfjell forteller om en sosial og aktiv ungdom, med livet foran seg.

– Han hadde store framtidsplaner. Å ta helikoptersertifikat, begynne lokførerskolen og bringe reindriftsarven videre var noe av det som stod på listen.

Familien er overbevist om at Kristoffer har fått, eller oppfattet at han har fått klarsignal for å kunne arbeide i sporet.

I rapporten framstår dette som uavklart.

– Kristoffer var pliktoppfyllende av natur. Han var nøye og varsom i alt han foretok seg. Det er derfor utenkelig at han satte i gang med arbeid på sporet uten aksept eller klarsignal, sier broren.

Dersom alle involverte hadde utført sine oppgaver i henhold til regelverket, ville ulykken vært unngått, mener familien.

– Bane Nor skulle ha oppdatert sin sikkerhetsplan. Entreprenøren skulle gjennomført en risikovurdering og sikkerhetsvakten som hadde hovedansvaret skulle opptrådt slik han er forpliktet til etter Bane Nor sin instruks, sier Westerfjell.

Bane Nor: – Har gjennomført tiltak

Områdedirektør Thor Brækkan i Bane Nor opplyste til NRK tirsdag at etter dødsulykken er det gjennomført noen tiltak for å bedre sikkerheten. Og at flere tiltak er til vurdering.

• Les hele svaret fra Bane Nor lenger ned i saken

Familien er ikke imponert over tiltakene Bane Nor har gjennomført.

– I realiteten er det eneste tiltaket de har gjennomført er å presisere ordlyden i instruksen til den såkalte hovedsikkerhetsvakten, mener Westerfjell.

I Havarikommisjonens rapport understrekes følgende:

«Ved å bevege seg bort fra arbeidsstedet og bak en skjæring mener Havarikommisjonen at det ikke var mulig å opprettholde overvåkningsfunksjonen hovedsikkerhetsvakten skulle hatt ved passering av tog».

Ifølge Westerfjell har Bane Nor først i etterkant av ulykken presisert i instruksen at man ved «selvsyn skal forvisse seg om at det ikke står maskiner, personell eller utstyr i sporet ved passering av tog.»

Denne ordlyden forelå ikke på ulykkestidspunktet, ifølge familien.

– Vi har tidligere utfordret Bane Nor til å uttale seg om hvordan instruksen skal forstås og etterleves. Bane Nor har ikke tatt stilling til om det foreligger brudd på instruksen de selv har utarbeidet, og har uttalt at det vil være nødvendig å avvente politiets etterforskning.

Storebror Jan Mikael Westerfjell mener rapporten viser at jernbanemyndighetene først gjennomfører sikkerhetsmessige endringer i etterkant av svært alvorlige ulykker, eller når menneskeliv går tapt.

– Rapporten tegner et tydelig bilde av at sikkerhet ved arbeid i og ved jernbanespor har blitt neglisjert over mange år. Dessverre er det slik at økonomiske aspekter går på bekostning av ansattes sikkerhet ved arbeid på jernbanen, sier broren Jan Mikael Westerfjell.

Denne uka uttalte Bane NORs områdedirektør Brækkan til NRK at resultatet av deres interne undersøkelse i stort samsvarer med Havarikommisjonen.

Dette er et syn familien ikke deler.

– La ansvaret på Kristoffer

Også Bane Nor har gransket dødsulykken på Nordlandsbanen. Rapporten er ikke offentlig tilgjengelig, men familien Lindstrøm Westerfjell har fått lese den.

Deres opplevelse av rapporten er at Bane Nor tok stilling til skyldspørsmålet.

– I sitt første rapportutkast lanserte Bane Nor flere teorier om hva som kunne ha vært årsaken til ulykken. Alle teoriene innebar at Kristoffer hadde utvist uaktsomhet, hevder broren.

Han forteller at familien protesterte kraftig på det de leste.

Og at innsigelsen om plassering av skyld, gjorde at det ble lagt til en ny teori om at Kristoffer hadde fått klarsignal til arbeid på toglinja.

Uheldige dobbeltroller

Ifølge Havarikommisjonen var det flere ting som gikk galt den dagen Kristoffer døde.

Blant annet ble ikke gjennomført en såkalt «sikker jobb-analyse», som skal vurdere risiko for uhell og ulykker.

For to år siden avdekket Havarikommisjonen at underentreprenørene som Bane Nor bruker til å utføre vedlikehold på jernbanen, slurver med dette arbeidet.

Sikkerhetsvaktene er nemlig ansatt hos underleverandørene, og ikke hos Bane Nor.

I en anonym spørreundersøkelse ble mer enn 500 personer som jobber med sikkerhet i og ved jernbanespor intervjuet.

Hele 68 prosent svarte at de var godt kjent med at det ble utført arbeid i og ved spor uten tillatelse. Dette skjedde helt bevisst og relativt ofte.

Årsaken var at sikkerhetsvaktene mente det var trygt, og at de hadde full kontroll.

25 prosent svarte at det også kunne skyldes misforståelser. At de trodde det var gitt tillatelse til å arbeide.

Opprydding

I rapporten hvor funnene ble presentert, ba Havarikommisjonen Bane Nor om å rydde opp.

De mente også det ville vært mer rimelig om sikkerhetsvaktene hadde vært ansatt i Bane Nor.

– I dag er de ansatt i entreprenørselskapet eller leies inn for å gjøre jobben. Havarikommisjonen stiller spørsmål ved uavhengigheten der sikkerhetskravene kommer i konflikt med ønsket om framdrift, sier avdelingsdirektør i Havarikommisjonens jernbaneavdeling, Kurt Olsen.

Han mener det er gir mulighet for at sikkerhetsvaktene kan havne i en dobbeltrolle.

– De skal være strenge og påse at reglene blir fulgt, men de kan fort havne i et krysspress, sier Olsen.

Bane Nor opplyser til NRK at sikkerhetsvaktenes ansettelsesforhold er et av flere tiltak de ser på.

Håper på politiet

En fersk rapport fra Arbeidstilsynet viser at halvparten av alle dødsfall innen bygg og anlegg, transport og lagring, jordbruk og industri de siste årene involverte kjøretøy.

Kristoffers familie opplever at Bane Nor ikke har gjort nok for å bedre sikkerheten.

De spør seg om ulykken ville skjedd dersom Bane Nor hadde innført tilstrekkelige tiltak i etterkant av de sikkerhetstilrådingene som ble gitt i 2018.

– Kristoffer ble drept på arbeid 7. desember i fjor. Vi som pårørende kan ikke skjønne noe annet enn at politiet vil sørge for at saken får konsekvenser for de involverte partene Bane Nor, entreprenøren og sikkerhetsvakten som hadde ansvaret den dagen.

Saken ferdig etterforsket

Politiet har hatt dødsulykken på sitt bord det siste året.

Linda Rømma, som er påtaleleder for region Helgeland i Nordland politidistrikt, sier at etterforskningen er ferdig.

Nå skal saken sendes over til Arbeidstilsynet for vurdering. Når tilsynet har gjort sin vurdering, vil politiet ta en endelig stilling til saken, sier Rømma.

Familien har foreslått flere forebyggende tiltak de mener må iverksettes for å forhindre lignende ulykker i framtiden:

Familien håper at politiet vil plassere ansvaret der de mener det hører hjemme. Det har vært et tungt år for foreldrene og Kristoffers fire gjenlevende søsken.

– Mest av alt savner vi hans smittende latter, gode humør og humor. Han var en menneske-elsker og omsorgsperson. Han var opptatt av at de rundt seg hadde det bra. Han var stolt av sin identitet, hvem han var og hvor han kom fra, forteller broren.

Det har vært en stor og tung oppgave å ha måttet kjempe for å få fram «Kristoffers stemme». Samt å nå fram med innsigelser og spørsmål til alle aktører i saken.

– Det var på ingen måte en rolle vi var forberedt på å fylle. Dette har vi stått i samtidig som vi forsøker å bearbeide sorgen og savnet etter Kristoffer, sier Jan Mikael Westerfjell.

Bane Nor: – Vil møte familien

NRK har lagt fram kritikken familien Westerfjell har rettet mot Bane Nor, for statsforetaket.

De ønsker ikke å imøtegå innspillene i media, men skriver i en e-post at de ønsker å møte familien:

«Vi har hatt jevnlig dialog med de pårørende dette året etter den tragiske ulykken i fjor. I siste møte i juli lovte vi å komme tilbake til dem så snart rapporten fra Havarikommisjonen foreligger. Vi har nå invitert dem til et møte i nær fremtid. At familien ønsker svar er ikke vanskelig å forstå etter tapet av en kjær sønn og bror. Vi kan allikevel ikke på nåværende tidspunkt kommentere saken ut over dette i media.»