Hopp til innhold

729 hval skutt under den beste sesongen siden 1993

Årets hvalsesong avsluttet med svært godt resultat, men fremdeles er det problemer med å få solgt kjøttet.

Brandsholmbøen, vågehval

En vågehval er tatt om bord i hvalskuta Brandsholmbøen tidligere i år.

Foto: Barbro Andersen / NRK

Brita Rasmussen, daglig leder i Råfisklaget

Brita Rasmussen, daglig leder i Råfisklaget

Foto: John Inge Johansen / NRK

Årets hvalsesong er avsluttet, med det beste resultatet siden hvalfangsten kom igang igjen i 1993. Totalt er det tatt 729 dyr, og det er 139 flere enn i fjor.

– Det har vært en veldig bra sesong med mye godt vær. 21 hvalskuter har vært i aktivitet, og de har fått god fangst i år, sier regiondirektør i Norges råfisklag Brita Rasmussen til NRK.no.

Sliter med salget

Men fremdeles er det problemer med omsetningen. Mottakene på land har tatt imot mer enn 700 tonn vågehvalkjøtt, mens markedet bare vil ha 500 tonn.

– God fangst er vel og bra, men vi har utfordringer i markedet. Vi har fått mer kjøtt på land enn vi klarer å omsette, og det er ikke en heldig situasjon, sier daglig leder Åge Eriksen ved Hopen fisk i Lofoten.

Hvalfangst om bord i Brandsholmbøen

Hvalfangst om bord i hvalskuta Brandsholmbøen

Foto: Barbro Andersen / NRK

Den store mengden kjøtt gjør at det oppstår prispress i markedet, og det er ingen heldig situasjon ifølge Åge Eriksen.

Det ligger allerede en del kjøtt på lager hos kjøperne, sier han til NRK.no.

Kvalitetsmerkes

Den norske småhvalfangsten sliter i motvind. En viktig grunn er at at folk ikke spiser nok hvalkjøtt. De siste par årene har Merkeforeningen Norsk Hval fått penger fra Innovasjon Norge for å bygge opp omdømmet til norsk hvalkjøtt.

Næringa håper nå at den nye kvalitetsmerkingen kan få flere til å oppdage hvalkjøttet.

Bare 15 av de 23 båtene som var påmeldt til årets vågehvalfangst og fem av mottakene er med på kvalitetsmerkingen. Men til neste år håper foreningen at alle er med.

– Kravene som stilles til både fangere og mottak er svært strenge, og merkinga skal skal sikre at kjøperen alltid får godt kjøtt, sier prosjektleder i Merkevareforeningen Norsk Hval, Beate Solvoll til NRK.

Kunne skutt flere

Selv om årets sesong var god, kunne fangerne ha skutt mange flere dyr.

– Nå håper vi at hval blir bedre ansett i Norge, slik at flere vil spise hvalkjøtt, sier daglig leder Brita Rasmussen i Råfisklaget.

Ennå kan noen båter skyte såkalt «mathval» til eget bruk, men mottakene på land har sluttet å ta imot kjøtt og dermed regnes fangsten som avsluttet.

I fjor ble det skutt 125 flere hval enn i 2012, men likevel klarte ikke hvalfangerne å ta hele kvoten på 1.286 dyr.

I dag får de få kvalfangerne som er igjen ikke lov til å eksportere kjøttet , og næringa er nærmest i ferd med å dø ut.
Norsk dokumentar. Dina (14) har kvalfangere i familien sin tilbake til tippoldefaren. Nå skal hun prøve fangstlivet på Vestfjorden i tre dager, og finne ut om hun skal føre arven videre.