NRK Meny
Normal

– Storhetstida til norsk hvalfangst er forbi

– Hvalfangsten blir en nisjenæring i norsk fiskerinæring, mener en av våre største produsenter av hvalkjøtt.

I dag får de få kvalfangerne som er igjen ikke lov til å eksportere kjøttet , og næringa er nærmest i ferd med å dø ut.

SVIKTER HVALKJØTTET: I dag får de få kvalfangerne som er igjen ikke lov til å eksportere kjøttet , og næringa er nærmest i ferd med å dø ut. Det norske markedet er også lunken til kjøttet.

Etter at NRK sendte tv-programmet «Kvalfangerens datter» søndag kveld, har spørsmålet om hvalfangstens framtid fått fornyet aktualitet. Mangeårig produsent av hvalkjøtt og styreformann i Ellingsen Seafood i Skrova, Ulf Ellingsen, mener storhetstida til norsk hvalfangst er forbi.

Hvalfangst om bord i Brandsholmbøen

I dag får de få hvalfangerne som er igjen ikke lov å eksportere kvalkjøtt, og næringa er nærmest i ferd med å dø ut.

Foto: Barbro Andersen / NRK

– Jeg klarer ikke helt å se for meg at dette skal utvikle seg til å bli en stor næring i Norge. Det blir nok en nisjenæring i norsk fiskerinæring. Det er en fangst med lange tradisjoner, og det ville være synd om den forsvant. Men det må være lønnsomhet – også for dem som tar mot dette kjøttet, sier mangeårig produsent av hvalkjøtt og styreformann i Ellingsen Seafood, Ulf Ellingsen.

Fra hvalkjøtt til laks

Han har fulgt utviklingen av norsk hvalfangst på nært hold gjennom mange år. Bedriften hans har produsert hvalkjøtt helt siden 1947 og var lenge Norges største produsent på området. I dag er Ellingsen en av våre største produsenter på laks, og produksjonen av hvalkjøtt er betydelig redusert.

– Dersom man ser på dette i historisk perspektiv, er omsetning av hvalkjøtt knapt nok en hobby i dag. Produksjon av hvalkjøtt er lite lønnsom til at vi kan satse videre og holde et anlegg i drift, sier Ellingsen.

God tilgang på hvalkjøtt

Det er ikke tilgangen på ressursene som er problemet. Bestanden av vågehval har økt etter fangststoppen på 1090-tallet, og forsker ved Havforskninga i Tromsø, Tore Haug, er klar på at det må fangstes på vågehval for å opprettholde balansen i havet.

– Det er viktig å ta ut ressurser i alle ledd i næringskjeden. Når du tar ut på sild- og loddenivå, er det også viktig å ta ut på torsk-hysenivå og på hvalnivå, sier Haug.

Vil selge til Japan

Tore Haug

For å opprettholde balansen i havet må det fangstes på vågehval, sier forsker Tore Haug ved Havforskningsinstituttet i Tromsø.

Foto: Kjartan Mæstad

Det eneste som kan få opp lønnsomheten i norsk hvalfangst er ifølge Ulf Ellingsen at det åpnes for eksport av hvalkjøtt til Japan. Noe fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) nå vil se nærmere på.

– Vi har Japan som et mulig eksportland. Vi må se på om vi kan jobbe for å promotere eksport til Japan. Så må vi jobbe internasjonalt for å øke forståelsen for at den norske vågehvalfangsten er bærekraftig. Slik at vi kan finne nye eksportmarkeder i framtida, sier fiskeriminister Aspaker.

Aspaker imponerer ikke

Ulf Ellingsen blir ikke veldig imponert når han hører fiskeriministeren.

– Med all respekt for fiskeriministeren, men jeg kan ikke finne en eneste fiskeriminister som ikke har sagt det samme. Uten at det har skjedd noen ting på dette området. Alt avhenger av hvor sterkt slike utsagn vektlegges. Og hvor mye tyngde norske myndigheter er villig til å bruke.

Ifølge Ulf Ellingsen er det først og fremst USA sin sterke motstand mot den norske hvalfangsten som hindrer japanerne i å åpne sitt importmarked for norsk hvalkjøtt.

– Fiskeriministeren og regjeringen må jobbe mot USA. Det er ikke ressursene det står på. Hadde markedet vært der, kunne vi lett tatt kvoten. Men så lenge kjøttet ikke er salgbart og ikke engang innlandsmarkedet tar unna den kvoten vi har, har vi et problem.

– Norge ikke sultne nok

Det nytter heller ikke å sette sin lit til EU. At det europeiske markedet skal åpne seg for import av norsk hvalkjøtt, tror Ulf Ellingsen er politisk umulig.

– Vi vi aldri få aksept for at et EU-land skal få lov å åpne for import. Norge og Island får kanskje lov å holde på med dette for å forsyne vårt eget marked. Island kan kanskje få lov å eksportere fordi hvalfangsten er en økonomisk faktor. Norge tenker ikke slik. Vi har det for godt. Vi er ikke sultne nok, sier Ellingsen.