NRK Meny
Normal

Mener regjeringa må åpne for eksport av hval

Forfatter Frank A. Jenssen er klar på at hvalnæringa vil dø dersom ikke regjeringa viser mot og gjør grep nå. Fiskeriministeren medgir at det er vanskelig.

Vil ha eksport av hvalkjøtt

Forfatter Frank A. Jenssen ber regjeringa vise mot og åpne for eksport av hvalkjøtt. Hvis ikke frykter han næringa og kulturen vil dø ut om få år.

Foto: Kåre Riibe Ramskjell / NRK

– I verste fall, dersom det ikke blir enklere å få solgt hvalkjøttet, så frykter jeg at denne tradisjonen og næringa dør ut. Om 10-15 år er det kanskje ingen hvalfangere igjen i Norge, og det vil være en tragedie, sier Frank A. Jenssen til NRK.

Han er forfatter, og har blant annet skrevet bok om hvalfangsten. Nå er Jenssen bekymret for fremtidsutsiktene.

– Denne fantastiske fangsttradisjonen kan forsvinne om få år, frykter han.

Derfor ber Jenssen regjeringa åpne for eksport av hvalkjøtt og hvalprodukter.

– Japan er interessert, og kjøpte tidligere store mengder som de betalte godt for. Hvis denne eksporten igjen blir tillatt vil det få en enorm positiv betydning for hvalfangsten.

Dårlig rekruttering

Søndag fortalte NRK om 14 år gamle Dina Olavsen fra Lofoten. Familien hennes har drevet med hvalfangst i fire generasjoner, noe som har ført til dødstrusler og sabotasje.

Nå skal hun vurdere om hun ønsker å føre familietradisjonene videre.

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker åpner for kanskje å finne nye eksportmarkeder for vågehval i fremtiden.

Foto: Håkon Jacobsen / NRK

– Mange snakker om hvalfangst uten å vite hva det faktisk dreier seg om. Jeg er stolt av å være hvalfangerdatter, sier 14-åringen til NRK.

Men de siste årene har antall fangstskuter sunket drastisk og rekrutteringen er nærmest ikke-eksisterende.

I år er det totalt 23 hvalskuter som er påmeldt til årets fangst. I 1950 var det 350 fartøy som deltok, men det på starten av 2000-tallet var 34.

Frank A. Jenssen er bekymret for en forgubbing innenfor yrket.

– Hvordan skal man få ungdom til å satse på hvalfangst når fremtiden er så usikker? Det må legges til rette for bedre omsetning. Da kommer ungdommen med, forklarer han.

– Men hvorfor er det viktig å holde næringa igang?

– Det er jo levebrødet for mange. Vi sier at det «bare» er rundt 20 båter som deltar i år, men det er jo mange arbeidsplasser og mye penger. I tillegg til en fantastisk kultur og tradisjon, samt enorme kunnskaper som har gått i arv gjennom flere generasjoner.

Ber regjeringa vise mot

Nå ber han regjeringa gjøre grep for å snu trenden, til tross for at hvalfangst er omstridt.

Tore Haug

Forskningsleder for sjøpattedyr på Havforskningsinstituttet, Tore Haug, sier det er viktig å regulere bestanden av vågehval.

Foto: Kjartan Mæstad

– Det blir kanskje litt bråk internasjonalt, men motstanden mot hvalfangst er mindre enn tidligere. Regjeringa må vise mot og si at eksport av hvalkjøtt igjen skal være tillatt.

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker medgir at det er utfordrende.

– Det er forferdelig vanskelig å vinne igjennom internasjonalt med norsk statistikk og data om at vi faktisk har en vågehvalbestand som godt tåler å bli beskattet. Det vil også være uheldig dersom vi ikke beskatter den fordi det går ut over fiskebestanden, sier hun til NRK.

– Jenssen frykter hvalfangstyrket vil dø ut. Hva kan gjøres for å forhindre det?

– Vi har jo Japan som et mulig eksportland. Vi må se på om vi i enda større grad kan jobbe for å promotere det.

– Det er et viktig arbeid for Norge å jobbe internasjonalt for å få forståelse for at en bestand som er så stor som den norske vågehvalbestanden er - kan høstes på en bærekraftig måte.

Bærekraftig uttak

Hvalfangst i Vestfjorden

FISK PÅ MENYEN: Når hvalfangerne åpner magesekken på vågehvalen, er det ingen tvil om hva den har spist.

Foto: Kari Skeie / NRK

Forskningsleder for sjøpattedyr på Havforskningsinstituttet, Tore Haug, anslår at vi beskatter rundt 110.000 dyr i nordatlanteren.

Av kvota på omtrent 1300 dyr, tas det ut omlag halvparten, viser tall.

– Utviklinga har holdt seg relativt stabilt. Vi tar ut et ganske beskjedent antall dyr hvert år. I alle fall et antall som i høyeste grad er bærekraftig. Det er vel snakk om mellom 5-600, sier Haug til NRK.

– Hvor viktig er det å ta ut nok vågehval?

– Det er viktig å ta ut ressurser på alle nivå i næringskjeden. Når vi først tar ut på sild- og loddenivå, så er det også viktig å ta ut på torsk- og hysenivå, og på hval- og selnivå. Ellers vokser de og blir veldig stor, og dermed kanskje bestander som først og fremst bare beiter og ikke bidrar med så mye overskudd.

Det samme mener fiskeriminister Elisabeth Aspaker.

– Det er en grunn til at vi har satt kvota på 1286 dyr, og jeg håper så mye som mulig av den fiskes opp. Dette fordi hvalen er en storspiser av fisk. Vi vet at den spiser betydelige mengder fisk.

– Det er utfordrende

Men Aspaker har også merket seg at yrket sliter med rekrutteringen, noe som også påvirker uttaket.

– Det er jo ikke veldig mange hvalfangere igjen i Norge i dag. Og vi vet at det er utrolig viktig at vi beskatter vågehvalen.

– Men er det enkelt å beskatte nok?

– I fjor var kvota på nesten 1300 dyr. Vi tok halvparten. Det forteller at det er utfordringer. Det kan være værmessige utfordringer, men også det at man ser at lønnsomheten ikke er så god som den burde være, sier Aspaker, og legger til:

Vi sliter med at vi kun har ett marked i verden, nemlig Japan. Utover det må nordmenn spise den hvalen vi fanger.

Og hun sier følgende til forfatter Frank A. Jenssens oppfordring:

– Ambisjonen må jo være at vi skal få fornuften til å seire, også når det gjelder denne bestanden. At vi kan høste den og kanskje finne nye eksportmarkeder i fremtiden.

Se hvordan en vågehval flenses av mannskapet på «Brandsholmbøen».

TIMELAPSE: Vågehvalen skytes med harpunkanon. Se hvordan en hvalen parteres av mannskapet på «Brandsholmbøen». FOTO: KÅRE RIIBE RAMSKJELL