Koronakrisen: Vil gjøre det enklere for norske entreprenører å ta del i «gigantoppdrag»

Hålogalandsvegen skal binde sammen Sortland, Harstad og Evenes.

Den nye E10 er det største vegprosjektet i Nord-Norge på flere tiår. Rammen nærmer seg ti milliarder kroner.

Med slike summer er det i praksis umulig for norske entreprenører å kunne få et slikt prosjekt, mener Åsunn Lyngedal (Ap) i næringskomiteen på Stortinget.

– Vi har lenge vært opptatt av at det ikke må komme ut som én enkelt kontrakt. Den vil bli så stor at den vil utelukke norske entreprenører fra å delta, sier hun til NRK.

Hun mener debatten er aktualisert gjennom den pågående koronakrisen vi er inne i.

– Det er viktig å sikre norske arbeidsplasser. Det er særlig viktig i lys av krisen vi er inne i nå. Vi er nødt til å sikre at det kommer ut offentlige anbud på alle nivå, hvor det legges til rette for at norsk næringsliv kan konkurrere, sier hun.

Mener de taper kampen mot store aktører

NRK har tidligere skrevet om milliardprosjekt som måtte utsettes på grunn av manglende tilbud fra norske utbyggere.

Norsk anleggsbransje har lenge advart om at offentlige samferdselskontrakter stadig oftere rigges slik at norske bedrifter taper mot utenlandske selskap.

Risikoen og ansvaret er for stort.

Stein Windfeldt er direktør i Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) i Nord-Norge. Han har tidligere uttalt til NRK at de raskt havner utenfor de større prosjektene.

– Hvis vi ender opp med en kontrakt på ti milliarder kroner, vil mesteparten av verdiskapningen og kompetansen gå til en utenlandsk aktør som omsetter for større summer i året, sa han.

Også fylkesråd for transport og infrastruktur Bent-Joachim Bentzen (Sp) deler bekymringen.

Han mener at det i lys av tiltakspakkene som står på trappene i forbindelse med koronakrisen, vil være et konkret og enkelt grep å gjøre det lettere for norske entreprenører å være med på større prosjekt.

– Jeg vil anmode sterkt om å vurdere å åpne for å splitte opp slike større prosjekter i parseller slik at norske aktører kan være med på konkurransen.

Blir dyrere

Lyngedal mener næringslivet og lokale oppdrag er avgjørende for at vi skal bo og leve i Norge.

– Vi trenger at næringslivet får lov til å prøve seg på større prosjekter. Overskuddet til selskapene og skatt blir igjen her. Vi må se samfunnsøkonomisk på dette.

– Er det verdt det for en eventuell dyrere pris?

– Det vil det langt på vei gjøre. Men det lønner seg å legge til rette for at vårt eget næringsliv kan delta.

Regjeringen: – Uheldig

Statssekretær Ingelin Noresjø (KrF) er skeptisk til å dele opp byggingen av Hålogalandsvegen.

Vegen er et såkalt OPS-prosjekt – en ordning for å finansiere bygging av offentlige bygninger og veier.

Ifølge Noresjø er ikke det norske markedet stort nok til at entreprenørene kan å ta så stor risiko.

– Vi er derfor avhengig av å rette oss mot et større europeisk eller internasjonalt marked. Å dele opp prosjektet for Hålogalandsvegen vil ha flere negative konsekvenser, sier hun.

Ifølge Noresjø vil en oppdeling medføre at store deler av prosjektet må planlegges på nytt.

Det er dermed lite sannsynlig at det i hele tatt kan gjennomføres som et såkalt OPS-prosjekt, dersom oppdelingen skal tilpasses en bestemt størrelse, sier hun.

– Vi forventer uansett at norske aktører vil delta som underleverandører for gjennomføringen av byggingen.

Ifølge Noresjø jobbes det med en fordeling av risikoen i prosjektet, slik at kontrakten for Hålogalandsvegen skal kunne bli mer attraktiv for flere aktører, også norske.

– Det pågår derfor nå også dialog både med norske og utenlandske aktører for best mulig å kunne tilpasse risikodelingen i OPS-kontrakten til hva markedet ønsker.

Bekymret for Kina

Stortingsrepresentant Åsunn Lyngedal mener også det er viktig å sikre seg mot at store aktører i eksempelvis Kina får mye kontroll over oppføring av norsk infrastruktur.

Det mener hun er problematisk i all den tid E10 vil gå forbi den nye militære flystasjonen på Evenes.

– Kina er pekt på som et av landene som kan utgjøre en trussel for Norge i PSTs trusselvurdering. Skulle et kinesisk selskap vinne anbudet, er det en mulighet for at vi setter dem i stand til å overvåke passeringer ved en bomstasjon, sier hun.

PST skriver i sin siste årlige trusselvurdering at trusselbildet fra utenlandske etterretningstjenester i 2020 i stor grad er uendret fra fjoråret.

Den gang kalte den kinesiske ambassaden trusselvurderingen latterlig.

Her trekkes russisk, kinesisk og iransk etterretning frem som de viktigste truslene. Dette kan være rettet mot blant annet norske myndigheter, næringsliv, forsvar og beredskap og norske forskningsmiljøer.

Statssekretær Ingelin Noresjø sier det er viktig å være bevisst på problemstillingen som Lyngedal påpeker.

– Bruk av utenlandske entreprenører krever en god oppfølging fra både departement og byggherre.