Maria (19) vil ha anonyme prøver – mener trynefaktor dominerer

Prøver, tentamen og eksamen skal avholdes for å vurdere elevenes kunnskap.

I dag er det kun eksamen som vurderes anonymt.

Og det vil Maria Strand Munkhaug gjøre noe med. Hun ønsker at anonym retting av prøver skal bli standarden, ikke unntaket.

Mener trynefaktor bestemmer karakteren

I 9 av 10 fellesfag er det jenter som har den høyeste karakteren. Det er kun i kroppsøving at guttene kommer best ut.

– Det er ikke til å stikke under stol at jenter kommer bedre ut av at det ikke er anonym vurdering. Jeg kommer nok bedre ut enn for eksempel Omar, sier Maria Strand Munkhaug.

Hun er tredje kandidat for Nordland Høyre og mener at elever settes i bås og at mange karakter settes basert på det hun omtaler som trynefaktor.

Standpunktkarakterene utgjør størsteparten av karakterene på vitnemålet. De har derfor stor betydning for elevenes framtidige utdanning og arbeidsliv.

– Det er gjerne på begynnelsen av året at elevene føler at de blir satt i en bås.

Munkhaug tror det er guttene som taper mest på dagens ordning.

– I mange tilfeller kan trynefaktor være med å dra karakteren opp eller ned. Dette kan være med på å sette ulikhet i norsk skole i system.

Videre mener Munkhaug at anonym retting av prøver kan være en trygghet, også for læreren sin del.

Hun tror ikke lærere ønsker å sette karakter basert på trynefaktor, men at det er menneskelig. Derfor mener hun at anonym retting av prøver kan være et fint verktøy for lærerne.

– Hvis norsk skole skal være en arena med muligheter for alle, så trenger vi en skole der alle blir vurdert på likt grunnlag uavhengig av hvem du er som person. Derfor må trynefaktoren ut av norsk skole og anonym retting av prøver må inn, understreker politikeren.

– Det er ikke noe hold i det

– Vi mener at det ikke er noe hold i påstanden om at kjønnsforskjellene blir påvirket av trynefaktor.

Det sier forsker ved Folkehelseinstituttet Martin Flatø. Han jobbet i sekretariatet til Stoltenbergutvalget og har forsket på kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner.

Flatø mener at trynefaktor ikke har noe å si for lærerens vurdering av elevene og at anonyme prøver ikke er løsningen for å tette gapet mellom gutter og jenter i skolen.

– Man burde heller se på hvordan man organisere skolehverdagen, hvordan man motiverer gutter til å lese mer, og hva slags konsekvenser disse karakterene får videre i livet.

Han peker derimot på biologiske årsaker og våre forventninger knyttet til kjønnsrollene.

– Hvis det hadde vært sånn, så hadde det vært en større forskjell mellom kjønnene i standpunkt- og eksamenskarakterer enn det vi ser i dag.

– Eller at gutter skårer bedre på PISA undersøkelsene enn på standpunktkarakterer og det gjør de heller ikke, så det er ikke noe hold i det.

Halvparten av elevene på videregående skole får lavere karakterer til skriftlig eksamen enn til standpunkt. Dette gjelder for både gutter og jenter, ifølge Utdanningsdirektoratet sine sider.

Flatø sier at gutter gjør mer skippertak enn å jobbe jevnt og trutt.

– Det er veldig liten kjønnsforskjell mellom standpunkt- og eksamenskarakterene, men det er en stor kjønnsforskjell i begge vurderingsformer. At gutter gjør det litt mindre dårlig til eksamen kan handle om at gutter blir motivert av større prøver.

Utdanningssystemet må bli bedre på å ivareta guttene som får dårligere karakterer på ungdomsskolen, mener Flatø.

– Jeg har tro på en mer fleksibel skolestartsordning der noen kan få utsatt skolestart.

Ikke bevisst forskjellsbehandling

– Om det er trynefaktor eller andre ting som slår inn vet vi ikke. Men det er klart at når du skal vurdere noe, og du vet hvem du vurderer, så vil det for de aller fleste slå inn.

Det sier Thomas Nordahl, som er professor i pedagogikk ved senter for praksisrettet utdanningsforskning på Høgskolen i Innlandet på Hamar.

– Jeg tror ikke dette er bevisst av lærere, men det er en prosess som gjelder hos de aller fleste.

Nordahl tror at elevenes karakterer kan påvirkes av hva læreren mener om dem.

– Tror du anonyme vurderinger ville jevnet ut gapet mellom gutter og jenter?

– Ut fra det vi ser på nasjonale prøver ville gapet i prestasjoner vært mindre på standpunktkarakterer sannsynligvis.

Skriftlig eksamen og nasjonale prøver er anonym, og det er derfor mindre sannsynlig at kjønnsdiskriminering har noen påvirkning på disse resultatene.

– Særlig innenfor skolefag der det er veldig få klare objektive kriterier, det er jo en subjektiv vurdering. Da vil kjennskap til andre slå inn.

Kjønnsforskjellene er betydelig mye større på standpunktkarakter enn på standpunktkarakterer.

– Gutter gjør det mye bedre på nasjonale prøver enn på standpunktkarakter. Det tyder på at det er noen faktorer som slår inn i lærerens vurdering.

Martin Flatø mener derimot at de to vurderingsformene ikke kan sammenlignes, blant annet fordi nasjonale prøver er flervalgstester. Og fordi de nasjonale prøvene gjennomføres to til seks skoleår før de avsluttende standpunktkarakterene.

– Vi vet at kjønnsforskjellene øker gjennom ungdomsskolen, også målt gjennom internasjonale undersøkelser, sier Flatø.