Jobber på spreng for å bli Europas første romhavn

Anleggsmaskinene jobber på spreng på Andøya.

Det som i dag er et hull i bakken, vil om kort tid være avgjørende for Norges posisjon i den internasjonale romindustrien.

– Dette er veldig kult. Det er historisk. Det er kjempeviktig for Norge og Europa.

Ingrid Hanssen er orbital admin director i Andøya Spaceport. Eller enklere sagt: administrasjonsdirektør.

Rundt henne pågår byggingen for fullt.

Hullet i bakken vil bli en del av den første oppskytningsrampen på Andøya Spaceport.

Når alt står ferdig, vil man kunne sende satellitter opp i bane rundt jorda fra Norge.

– Verdensrommet blir bare viktigere og viktigere. Vanlige mennesker bruker verdensrommet og satellitter hver dag. Og det er et stort behov for satellitter i framtiden også, sier hun.

Styrket posisjon

I internasjonal målestokk er ikke Norge en stor romnasjon. Langt derifra.

Men den norske romindustrien består av rundt 40 store og små selskaper, som selger tjenestene sine over hele verden.

Industrien består av alt fra oppskytning til deler og materiell til satellitter, til det å tjene penger på satellittdata. Samlet omsetning er på rundt 8 milliarder kroner årlig.

Om alt går etter planen vil omsetningene i årene som kommer kunne bli betydelig større. Samtidig kan Norge ta en større og viktigere posisjon.

– Etableringen på Andøya vil bidra til å styrke den europeiske strategiske kapasiteten og uavhengigheten til å betjene et kommersielt marked med mikrosatellitter. I dag er man i stor grad avhengig av andre nasjoner for å få det til.

Det sier Christian Hauglie-Hanssen, administrerende direktør ved Norsk romsenter.

Han er ikke i tvil om at Andøya vil henvende seg til et bredt kommersielt marked.

– Teknologien blir billigere, og man kan bygge mindre satellitter. Det Andøya nå gjør er å gi tilbud til et marked som er i oppstartsfasen med bruk av små satellitter.

Jobber med å bli først

Muligheten for at omsetningen nå blir større, og at Norge nå tar en større og viktigere posisjon, er absolutt til stede.

– Markedet for mikrosatellitter er under utvikling. Men det henger også sammen med oppskytningskapasitet. Per i dag er det for lite oppskytningskapasitet. Det betyr at mange kanskje har satellitter liggende på hylla i både ett og to år før man får anledning til å skyte dem opp.

Men Andøya er ikke alene. Det pågår et kappløp om å bli først.

For over grensa til Sverige jobber man på spreng med å få på plass et lignende tilbud.

Men ifølge SVT har de møtt på økonomiske utfordringer. Konkurrenten er i ferd med å bruke opp pengereservene. Dermed må de få inn frisk kapital, hvis ikke stopper det opp. Klarer de det, regner svenskene med å være i stand til å skyte opp mindre satellitter fra Kiruna mot slutten av året.

På Andøya har de et mål om å gjennomføre første oppskytning i starten av 2023.

– Andøya ligger godt an. Man har partnere og støtte fra egen regjering. Det å være først i bane fra europeisk jord, er en stor sak, sier Hauglie-Hanssen.

Men det er viktig å ikke ta noen snarveier.

– Vi skal skyte opp helt nyutviklede raketter. De utvikles nå, så skal de testes slik at vi er sikker på at de fungerer slik de skal, sier Hanssen.

– Ikke noe man kan si nei til

Samtidig har pandemi og Russlands invasjon av Ukraina skapt utfordringer.

– Det tar lengre tid å få leveringer. IT-utstyr er noe som det er store leveringsproblemer på. Men foreløpig har vi klart å planlegge slik at vi får leveransene når vi trenger dem, sier Ingrid Hanssen, som selv er fra Andøya.

– Hvordan er det å lede et så stort og unikt prosjekt på egen hjemplass?

– Det er kjempeartig, og en mulighet som kommer bare en gang. Vi kommer bare til å bygge ei romhavn i Norge. Det var ikke noe man kan si nei til. Det er artig å se hvilke ringvirkninger prosjektet kan få for lokalsamfunnet. Ikke bare kommunalt, men regionalt for Vesterålen og også for hele Nord-Norge.