Den store kalender­guiden: 24 tips til advents­kalendere

Tidsklemme. Bankkonto. Bruk og kast.

Mange forbinder ordet adventskalender med overflod og stress. Men må det egentlig være sånn?

Her er en oversikt over både høy- og lavterskelvarianter av kalendere til store og små.

• Hva er ditt forhold til kalender? Har du noen tips selv? Kom gjerne med dem nederst i saken!

Om du vil, kan du hoppe til kalenderne du er mest nysgjerrig på:

Matkalender, drikkekalender, yogakalender, treningskalender, hjernetrimkalender, ordkalender, filmkalender, musikk-kalender, bok- og seriekalender, aktivitetskalender, god gjerning-kalender, rampenisse, gjenbrukskalender, bakvendt-kalender, samlivskalender, kjærlighetskalender, elsk deg selv-kalender, juleverkstedkalender, hjemmelaget mat-kalender, diktkalender, minnekalender, butikk-kalender, pakkekalender og kombinasjonskalender.

Matkalender:

– Mat i jula samler nære og kjære i en travel hverdag og etter et langt år. Det trenger ikke alltid å være avansert, det er tanken som teller, sier mesterkokk Christian André Pettersen.

En matkalender kan man løse på mange måter. Hva med å ta med en liten matoppmerksomhet på jobb til en kollega anna hver morgen?

Kanskje du kan foreslå en ny råvare mottakeren kan bruke hver dag. Kålrabi bak luke elleve? Torsk i luke 19?

– Hva med å gi en oppskrift hver dag, og den 24. desember har man samlet alt i en bok. Eller tips om matdestinasjoner som man kan samle opp i en adressebok, sier Pettersen.

– Eller hva med et gavekort på en julelunsj man kan ha sammen i løpet av romjula. Kanskje man klipper opp gavekortet og gir en liten bit hver dag, så pusles det sammen på julaften.

Og til et godt måltid kan det jo smake med noe i glasset?

Drikkekalender:

Brus, saft, te, kaffe, øl. Bare fantasien setter grenser. Visste du at i de gamle kristenlovene var det straffbart ikke å brygge sterkt, godt og mye nok øl?

Den tid er heldigvis forbi, og nå kan både øl og saft være svak, og brusen være i små mengder. Hva med å kjøpe inn forskjellige drikkevarer til en heldig kalendermottaker?

– En mulighet er å fylle opp 24 småflasker, så kan man smake seg til hva man drikker. Eller å kjøpe inn ølflasker fra unike bryggere. Det kommer an på lommeboka, sier Christian André Pettersen.

– Men jeg hadde ikke blitt lei meg om det hadde vært ei flaske vin hver dag i adventskalenderen min.

Yogakalender:

For mange er ro i kropp og sjel rota til lykke i hverdagen. Hva passer ikke bedre enn en liten yoga-variant av en adventskalender?

Her kan det være lurt å legge lista etter nivået til den heldige. Skriv navnet på yogaøvelsen, så kan mottakeren søke seg frem til den. Eller gi ei illustrert bok med øvelser?

Kanskje en solhilsen i kulda på altanen kan være en deilig start bak luke én?

Treningskalender:

Om yoga blir for rolig, er det mange som setter pris på å svette litt.

Løpe tre kilometer i luke 3? Ta sju push ups i luke sju? Kanskje den heldige mottakeren synes pinnekjøttet smaker best etter 24 burpees på julaften?

Som med yoga-kalenderen, må lista legges etter nivået til mottakeren. Man skal ikke undervurdere utbyttet av en fin gåtur i vinterværet eller litt lett tøy og bøy heller.

Kanskje å stå på ett ben i et minutt mens man pusser tenner, kan være bak luke én?

Og om kroppen skal trenes, kan kanskje hodet også ha lyst på ei økt?

Hjernetrimkalender:

Hva med ei god nøtt som mottageren kan tygge på resten av dagen? Vet du for eksempel hva som tilhører deg, men andre bruker det mer enn deg?

Eller hva med å dele ut et antall puslespillbrikker hver dag, som på julaften utgjør et stort bilde. Kanskje blir det en juletradisjon, å hente fram og legge det sammen hvert år?

Noe som også kan bidra til hjernetrening, er nye ord og uttrykk.

Ordkalender:

Vet du hva en velodrom er? Hva med dysleksi? Eller onomatopoetikon? Kanskje det kunne vært artig å briljere med et nytt ord hver dag.

Finn frem fremmedordboka og plukk ut 24 intrikate ord. Ho ho ho, så har du en lavterskel ordkalender du kan dele med en som liker ny kunnskap.

Kanskje mens dere benker dere ned foran televisjonen.

Filmkalender:

Det er mye hygge i en god film, både når man er alene og når man ser den sammen med noen.

Å krølle seg sammen i sofaen med et pledd og en julefilm er kanskje tingen? Her er oversikten over hvilke julefilmer folk og eksperter anbefalte i fjor.

Så er det jo mulig at mottakeren av filmkalenderen er lei av kjas og mas og juleromantikk, men kanskje vet du om noen gode filmer i andre sjangere du kan gjemme bak lukene?

Musikk-kalender:

Jul er som musikk i manges ører, og en nøye utvalgt låt bak hver luke kan gjøre noen glad. Kanskje du børster støv av denne juleklassikeren som var «glemt» i 10 år før den ble gjenoppdaget?

Om det blir i overkant mye høytid i musikkform 24 dager i desember, går det an å prøve seg på musikk dere har felles minner til. En ferie i Hellas, en sang dere liker å høre på biltur.

Eller hva med å blande inn litt aktivitet i musikken med en låt ungene liker å danse til?

Bok eller TV-serie:

Er du en av dem som vokste opp med ett kapittel hver kveld fra «Julemysteriet» av Jostein Gaarder? Eller kanskje har du lest «Snøsøsteren» av Maja Lunde? Det fins et hav av bøker som tar for seg 24 adventskapitler.

Og er du mer av en TV-kalendertype, hva med «Kristiania magiske tivolitheater», «Jul i Blåfjell», «The Julekalender», «Stjernestøv» eller «Jul i Blodfjell»?

En kalender må ikke innebære gaver. Både høytlesning og en episode på TV hver dag, kan være en trivelig inngang på jula. Og ikke minst lavterskel.

Og du, 1. desember er det blant anna duket for andre sesong av NRKs julekalender Snøfall.

Aktivitetskalender:

– Jeg husker godt aktivitetskalenderen vi hadde da jeg var liten. Vi gledet oss sånn til en lapp hver morgen med alt fra at «i kveld skal vi lage kakao med krem» til at «senere skal vi stå på skøyter», sier leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise.

Mange mener tid sammen er alfa og omega i mørketida. Aktivitetskalender kan være gratis, den kan være lavterskel og den kan absolutt danne grunnlag for timer med kos og hygge.

Se en film, lag lyslykter av gamle syltetøyglass, bygg en snøhule, lag ei hytte under bordet i stua, akesøndag eller pepperkakebaking. La ungene være oppe en time ekstra. Spis is til kvelds.

– Og i et miljøperspektiv kan det være kjempebra å lage ostesmørbrød med gamle osterester og tørt brød. Og ikke minst koselig, sier Riise.

God gjerning-kalender:

Jula handler ikke bare om å få, den handler også om å gi.

Pant flasker og doner pengene, delta på dugnad, gi et kompliment til en kollega, hjelp naboen med å henge opp de irriterende blinkende julelysene i hagen. Hva med snømåking?

Mange sliter ekstra i jula, og mulighetene for å gi bort julegaver eller julemat er mange. Kanskje Kirkens Bymisjon eller tilsvarende trenger ekstra hender i en travel desember?

– Jeg tror alle har behov for å være noen for noen andre. Ofte er mottaker av nestekjærlighet veldig takknemlig. Jeg opplever ofte at de som gir, sitter igjen med mere en den som mottok nestekjærlighet, sier kjærlighetsterapeut Nina Henriksen Five.

Rampenisse:

Rampenissen er en liten alv som flytter inn 1. desember. Ideen kommer opprinnelig fra en barnebok som ble skrevet i 2005, og det opprinnelige navnet er The Elf on the Shelf.

Alver, julemus eller rampenisser kommer på besøk om natta for å gjøre pek i hjemmet, og rampenissen brukes av mange som en slags adventskalender.

Rampestreker kan variere fra å helle mel utover kjøkkenbenken til å henge truser på juletreet. Bare fantasien setter grenser, men om idébanken er tom, fins det råd å få.

Gjenbrukskalender:

Mye av det vi har hjemme, vil mange vil sette pris på å finne bak ei luke i desember. Du kan gjøre som Anna som ga bort en hel kalender med ting hun ikke trenger.

Kanskje et par hansker med lappen fortsatt på? Eller en krutefin gryteklut? Eller hva med kosebamser, barneleker og bøker?

– Det er dessverre et tegn i tida at vi har fått et skyhøyt forbruksnivå. Da er det kjempefint å gjenbruke mest mulig.

– Mange kjenner seg nok igjen i at man har mye ting. I det store og det hele kan man kanskje prøve å kutte ned, og gjenbrukskalender er bedre enn en kalender med nye ting, sier Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender.

Gi bort-kalender:

Dette er egentlig en bakvendtkalender. Om du er lei av kjøpepress og forbrukerkonsum og kjøp og kast, kan denne være tingen for deg.

Hva med å finne en ting eller et plagg hver dag i desember, samle det sammen og donere alt når julaften nærmer seg?

– Her kan man sette søkelyset på at mange har det vanskelig i disse tider, og snakke med for eksempel barna. Hvordan kan man bidra til at andre får det bedre, sier Riise.

– Kanskje man kan samle og levere leker eller klær til flyktninger eller andre med behov. Det kan være hyggelig, det og.

Samlivskalender:

Et samliv kan være så mangt. Du kan være gift på tjuende året, du kan være i et åpent forhold med noen du akkurat møtte på Tinder. Eller bo med verdens fineste folk i kollektiv.

En massasje, en lang klem, et lite kompliment på kvelden, eller hva med en kopp kaffe på morrakvisten?

Ifølge kjærlighetsterapeuten blir vi aldri for gamle for 24 overraskelser i desember.

– En skikkelig kreativ kalender kan by på både gode minner og opplevelser, sier kjærlighetsterapeut Nina Henriksen Five.

– I en samlivskalender kan det være invitasjoner til kos, opplevelser, samtaler. Er man småbarnsforeldre kan jo en luke med at «i morgen skal du få sove så lenge du vil» være den beste gaven.

Kjærlighetskalender:

La kjærligheten blomstre som ei julestjerne i desember.

Hva med en romantisk middag dere lager sammen? Kanskje har dere et favorittalbum dere kan lytte til? Mange setter pris på en kinotur, en konsert eller ei kunstutstilling.

Det må ikke være så stort. For mange ligger kjærligheten i å gå en tur for å se på stjernene sammen, gå på ski eller å sitte foran peisen.

– Både det å få og gi en adventskalender er på en måte en kjærlighetserklæring, sier Five.

– Gjør det enkelt og lett å gjennomføre. Det er mye stress i desember, så husk at kalenderen skal kunne være en glede for dere begge.

Jeg elsker meg-kalender:

Å være glad i andre, og vise det, er viktig. Men mange vil mene at å være glad i seg selv, er viktigere.

Kanskje mottakeren av denne kalenderen kan oppfordres til å skryte høyt av egen innsats en dag?

Eller å ta seg et godt, gammeldags karbad, eller å se seg i speilet og si tre gode ting?

Juleverkstedkalender:

Uansett hva du setter pris på av jule- og adventspynt, kan det hende at en juleverkstedkalender kan være noe for deg.

Du kan kjøpe inn hobbyartikler som klistermerker, glitterlim og silkepapir. Kanskje har du spart på noen doruller som kan bli flotte dorullnisser? Gamle syltetøyglass kan bli prima lyslykter med litt maling eller glitter på.

Perler og snor kan bli fine smykker. Hva med å gå ut og plukke grener, kongler og granbar? Julekranser med ting man finner ute er en trivelig aktivitet.

Kanskje ikke hver dag, men en gang i uka?

Hjemmelaget mat-kalender:

Det er et hav av hjemmelagde gaver man kan gi bort i en kalender, og noen av dem er spiselige.

Kanskje har du laget saft etter høstens bærsesong? Hva med noen hjemmelaga karameller? Eller julebrød?

– Når det gjelder konfekt, så går det i marsipan, smørbukk, fløteboller og brente mandler, sier Christian André Pettersen, som innrømmer at han er ekstra svak for krumkaker med multekrem og ordentlig karamellpudding med konjakk-krem.

– Så kan man lage surkål, rødkål, marmelade, kraft, potetkaker, honningnøtter eller knekkebrød og gi bort.

Kanskje har du strikket et par lester, ei lue eller et sitteunderlag. Eller kanskje har du noen hjemmelagde setninger du vil dele med noen?

Diktkalender:

Å være, eller ikke være en dikter. Det er ikke alltid vi har tid til å skrive stor litteratur selv, i alle fall ikke 24 små verker.

Hva med å plukke ut noen dikt du tror mottakeren vil sette pris på?

Minnekalender:

Minner er gaver man ikke kan kjøpe. En minnekalender kan løses på flere måter.

Hva med en bildevariant? Fremkall bilder som vekker gode minner og skriv noen velvalgte ord? Barn liker å se bilder av seg selv, og det gjør sannelig voksne også.

Eller hva med å løse denne kalenderen digitalt? Send bilder, video eller tekst på e-post, på Snapchat eller Messenger?

Eller kanskje ei god, gammeldags tekstmelding med et minne anna hver dag?

Butikk-kalender:

Her er det et helt verdenshav av prisklasser. Du kan gå for de riktig dyre fulle av leketøy, kosmetikk eller Lego, om lommeboka tillater det.

Eller hva med den gode, gamle sjokoladekalenderen til en tier?

Noen butikker selger også kalendere med små bilder bak hver luke, det kan være nok til å pirre småbarns nysgjerrighet.

Pakkekalender:

24 pakker, 12 pakker, eller kanskje en pakke hver søndag i advent? Fantasien er din venn, om du bestemmer deg for denne tradisjonelle kalenderen.

Fyll pakkene med alt fra nødvendige sokker til unødvendige duftlys. Eller hva med viskelær, sprettball eller trappetroll?

Heng pakkene på veggen, på trappegelenderet, eller ta en Pippi Langstrømpe og heng dem ute i treet i hagen.

Kombinasjonskalender:

Om du har beslutningsvegring og synes det er vanskelig å forplikte deg til én konkret variant, hva med å koke sammen en kombinasjonskalender?

Ei luke med en klem, en lørdag med en sang, ei luke med et par sokker og en onsdag med kakebaking?

Kanskje etterfulgt av en mandag med turgåing og en tirsdag med en god gjerning?

Tom for idéer? Her er 40 forslag til rampenissen