Lokalpolitikerne «berget» 15 av 19 skoler

Bare fire kommuner i Nordland fulgte rådet fra sin egen administrasjon før jul, og vedtok å legge ned skoler den neste fireårsperioden.

Til sammen var det foreslått nedleggelse av 19 skoler i 10 ulike kommuner. Men bare fire blir lagt ned, viser en gjennomgang NRK har gjort.

15 av de 19 skolene som var foreslått nedlagt i Nordland, er reddet av lokalpolitikerne. Men baksmellen kan komme i 2021, frykter ordfører i Leirfjord, Ivan Haugland (Ap), som stemte for nedleggelse av to av skolene i kommunen.

– For meg blir dette veldig urealistisk. Fra sentralt hold er vi nødt til å ta innover oss den økonomien vi rår over. Vi er en kommune som har brukt penger fra fond i et par-tre år nå. Det kan vi ikke fortsette med, sier ordføreren.

Mange nedleggelser

At skoler legges ned er derimot ikke noe nytt fenomen. En undersøkelse fra Utdanningsdirektoratet viser at det var 269 flere skoler i 2010 enn i 2019.

Det er en nedgang på 9 prosent. I det tidsrommet har nærmere 36.000 elever opplevd at skolen deres har blitt lagt ned.

Områdedirektør for Samfunn, velferd og demokrati i KS, Helge Eide, sier at dette er en tendens man har sett spesielt i små kommuner, over hele landet.

– Dette er selvfølgelig ikke problemfritt, og det er flere tilfeller hvor anbefalingen fra administrasjonen blir stoppet i den politiske behandlingen.

KS har ingen tall på hvor mange påslag fra rådmenn som blir skutt ned i politisk behandling. Men det er ingen tvil om at dette vekker stort lokalpolitisk engasjement.

– En desentralisert skolestruktur er kostbart, og kommunepolitikere har ansvaret for hele økonomien til kommunen. Det er også lettere å rekruttere lærere til et større lærermiljø ved en skole.

Men argumentene for å videreføre skoler kan bli tungen på vektskåla i mange tilfeller.

– Det er derimot ingen tvil om at reisevei og det faktum at skoler blir sett på som et knutepunkt i lokalsamfunnet er vektige argumenter for ikke å legge ned. Det er vel grunnen til at politikere kan forsøke å videreføre mindre skoler, selv med synkende elevtall.

– Ikke alltid realistiske forslag

I Leirfjord sto to skoler i fare, men ble reddet i siste liten av blant andre lokal Sp-leder Trine Fagervik. Hun fikk sammen med fem andre partier flertall i kommunestyret før jul.

Dermed ble ingen av de to skolene, som var foreslått nedlagt av rådmannen, stengt ned. Heller ikke foreslåtte kutt innen barnehager, SFO, helse- og omsorg og psykiatri blir gjennomført.

– Sammen med de andre partiene har vi levert et budsjett som vi mener har ryggdekning for de valgene vi tar. Samtidig lytter vi til folk som ønsker at det skal være mulig å bo i Leirfjord.

Samtidig stiller hun spørsmål ved forslagene som rådmennene legger fram for politikerne hvert år før jul.

– Slike forslag er ikke alltid realistiske. Ofte er det administrasjonens måte å vise at her er det et potensial for innsparing.

– Skyver problemene framfor seg

I stedet skal Leirfjord spare penger blant annet på å redusere sykefraværet, og ved å øke tilflyttingen. Det er dette ordføreren mener blir urealistisk.

I Leirfjord ble de nemlig 19 mennesker færre i siste halvdel av 2020. Likevel er Trine Fagervik og Senterpartiet optimister.

Én mulighet kommunen håper skal bli virkelighet, er at det nye Helgelandssykehuset skal legges i kommunen.

– Leirfjord er et svært sentralt veikryss på Helgeland. Vi er midt imellom flere regionsentre og har alle muligheter for å utvikle oss. Vi er bare ikke så gode på å selge mulighetene våre. Det må vi bli, dersom vi ønsker at det skal bosette seg nye folk her.