Mistet 555 innbyggere på tre måneder – nå ryker skolene

I alt 15 skoler er foreslått helt eller delvis nedlagt i Nordland de kommende årene. Hardest rammet er Meløy kommune som har 4 av disse skolene.

Også i Bodø planla man å legge ned 4 skoler, men her snudde posisjonen i kommunen nylig.

– Det er fire skoler som blir berørt. Her i Glomfjord mister vi ungdomstrinnet vårt. Det gjør at det blir pendling på elevene og det blir lange skoleveier. Klassene blir større, og det blir flere elever per lærer, sier Marie Nicolaisen.

Hun er både forelder og leder i FAU ved Glomfjord skole. I dag går hennes egne barn på skole i Glomfjord. Dersom kommunen gjennomfører kuttene må de pendle en halv time med buss til Ørnes for å gå på ungdomsskolen.

Men også flere andre steder i kommunen går det mot nedlegging og sammenslåing.

– Det er ingen som ønsker dette. Verken elever eller foreldre. Det er viktig å ha nærhet til skolen og kort vei.

– Men kan man forsvare å ha skoler med bare noen få elever?

– Ja, det mener jeg. Trygge barn blir gode voksne.

Frykter fraflytting

I et litt større bilde, mener Nicolaisen at skolenedleggelser heller ikke vil skape mer bolyst i kommunen. Tvert imot.

– Vi frykter at folk ikke har lyst til å bosette seg her. Folk vil ofte bo der det er skoler eller nærhet til skole. I verste fall fraflytting.

I de to nordligste fylkene er det negativ befolkningsvekst. Det er flere som dør eller flytter ut av Nord-Norge, enn de som fødes og flytter inn til landsdelen.

Marit Aure er professor i sosiologi ved Universitetet i Tromsø. Hun har blant annet forsket på flytteprosesser og bolyst. Hun er ikke overrasket over at mange kommuner i nord må legge ned skoler. Skoler som også er naturlige samlingsplass i bygdene.

Nordland gikk tilbake med 555 innbyggere i tredje kvartal 2020. Det er mest i landet, og alle andre fylker øker innbyggertallet i tredje kvartal, utenom Troms og Finnmark. Det viser tall fra SSB.

Aure peker på to hovedårsaker til befolkningsnedgangen.

– Det kommer færre flyktninger og arbeidsinnvandrere inn til Nord-Norge. Samtidig blir de som bor i distriktene eldre. Påfyllet av yngre folk går ned og barnekullene blir mindre, sier hun.

Hun mener det bidrar til at elevtallet blir for lavt. Og om skolene legges ned, forsvinner også lokale arbeidsplasser.

Nedleggelse og flytting av skoler skaper frustrasjon for dem som allerede bor i lokalsamfunnet. Samtidig gjør det at terskelen er høyere for tilflytting

– Det er en ond sirkel. Jeg er også pessimistisk og redd for at dette bare blir verre, sier hun.

Sentralisering: – Trenden er tydelig

Aure mener det gjøres mye godt utviklingsarbeid ute i kommunene. Likevel greier man ikke å kontre eller snu sentralingseringstrenden med små tilflyttingsprosjekt, tror hun.

– Distriktskommunene opplever at statlige og halvoffentlige arbeidsplasser forsvinner. Det er en konsekvens av ulike statlige reformer som omhandler skatteetaten, Nav og politi. Ikke alle disse er utelukkende sentraliserende, men i det store bildet er trenden tydelig.

Aure mener det er Nord-Norge som merker dette hardest, også i andre deler av Norge er utviklingen lik.

– Mange opplever det nok på samme måte i distriktskommuner i Agder, Vestland og Innlandet. De sliter med de samme utfordringene som kommunene i nord.

Ordføreren: – Grepet strammes

3. desember skal kommunebudsjettet i Meløy være ferdig politisk behandlet.

Ordfører Sigurd Stormo i Meløy (Ap) sier han forstår at elevene og foreldrene ved de nedleggingstruede skolene er bekymret.

– Det er mange ting i budsjettet som må veies opp mot hverandre. Men jeg deler bekymringen, og forstår at en såpass stor endring skaper uro.

Han forklarer at Meløy har økonomiske utfordringer i årene som kommer.

– Vi har vært heldig å ha store kraftinntekter. Men strømprisen går ned, og kraftinntektene er satt under press. Kommunen må bruke mindre på drift, sier Stormo.

At det blir færre innbyggere gjør at kommunen får mindre rammetilskudd.

– Overføringene fra staten dekker ikke videreføring av dagens skolestruktur. De dekker ikke lønns- og prisvekst jevnt over, og i alle fall ikke kostnadsøkningene vi har hatt. Grepet strammes, sier Meløy-ordføreren.