– Det er sannsynlig at norske partier vil bruke Trump-metode for å vinne valg

Hver eneste dag etterlater vi digitale spor. Du har sikkert lagt merke til at Google-søkene dine resulterer i ulike tilknyttede reklametilbud på facebook-siden din. Robotene følger med deg, og analyseverktøyene er mange.

Ved bruk av såkalt psykometri kan digitale spor settes sammen til personlighetsprofiler. Profilene kan si mye om sannsynligheten for hva du er interessert i, også politiske standpunkter.

• Les også: Hva er stordata?

NRK Beta har tidligere gjenfortalt Das Magasins sak på hvordan bruken av såkalte «stordata» kan ha påvirket flere valg i utlandet. Blant annet var stordata-selskapet Cambridge Analytica både involvert i Donald J. Trumps valgkamp på nettet og Brexit-valgkampen i Storbritannia.

– Men kan lignende metoder brukes i Norge?

– Det er sannsynlig at norske partier vil føre den samme linjen i valgkampene fremover, sier professor Kjetil Jakobsen ved fakultet for samfunnsvitenskap på Nord universitet.

Han frykter lukkede samfunn på sosiale medier, hvor Ola nordmann får skreddersydd politisk reklame og innlegg som passer hans etablerte verdier og meninger.

– Innhold og stimulering som ikke utfordrer den enkeltes meninger er en trussel mot demokratiet, mener professoren.

– Personvernet er for skrøpelig

I Norge står personopplysningsloven sterkt. Grunnprinsippet i loven gjør det ulovlig å sitte på personlig informasjon om borgerne.

Men personopplysningsloven ble vedtatt i 2000 – i en tid hvor internett var i en startfase.

– Ifølge personopplysningsloven er det uklart om disse metodene kan brukes lovlig i Norge. Det viser at personvernet er svært skrøpelig i en digital tidsalder, sier Jacobsen.

Datatilsynet er klar over at det er på tide med en fornying av lovverket, og et nytt lovverk skal tre i kraft innen sommeren 2018. Likevel mener direktør i Datatilsynet at det ikke er noen fare for at stordata vil bli misbrukt av politikerne under valget.

– Det er en grense i Norge for hvilke data som kan innhentes og brukes. Informasjonen som her diskuteres går på svært personlige forhold, som etter all sannsynlighet ikke vil være lovlig i Norge å bruke, svarer Bjørn Erik Thon.

– Hvordan kan det kontrolleres at slik data ikke blir brukt?

– Først og fremst er det en egenkontroll i dette, men vi som tilsynsmyndighet kan se hvordan personopplysninger blir behandlet.

Datatilsynet har ikke utført noen kontroller hos norske partier.

• Les også: Superdatamaskiner skal finne fremtidens TV-vinnere

Dette mener Stortingspartiene:

NRK har spurt samtlige partier på Stortinget om hvordan de bruker data for å spre sine politiske budskap:

1. Hvordan bruker dere data som er innhentet fra folks digitale bruk?
2. Hva er fordelene og ulempene med slik personlig analyse av velgerne basert på bevegelser i den digitale verden?
3. Hvor mye data fra folks brukermønster bruker dere?
4. Eventuelt andre kommentarer?

Slik svarer de:

Miljøpartiet De Grønne

1. Vi gjør i dag dette i svært begrenset omfang, men når vi gjør dette bruker vi slik data til å tilby de besøkende og våre følgere og medlemmer mest mulig relevant innhold, og til å gjøre bedre strategiske valg. Eksempelvis kommuniserer vi annerledes til våre medlemmer enn vi gjør til andre velgere.

2. Fordelene er at det gir oss et bedre inntrykk av hvem våre velgere er og hva de er interessert i. Dermed kan vi i større grad tilby brukerne relevant innhold f.eks. på våre nettsider og Facebook. Vi kan også forbedre presentasjonen av innholdet på nettsidene, slik at brukeropplevelsen blir bedre.

Ulempene er at slik analysearbeid krever mye ressurser, og dermed er vanskelig å utføre for mindre partier som i stor grad baserer seg på frivillighet. Det er også uheldig dersom dataene brukes uetisk uten informert samtykke i tilfeller der lovgivningen ikke har klart å holde tritt med den teknologiske utviklingen.

3. I svært begrenset grad: Data fra bevegelser på utvalgte sider på våre nettsider og i vår nettbutikk, gjennom Google Analytics.

I noen grad: Brukerdata fra Facebook til annonsering og målretting av budskap.

4. ​De Grønne var tidlig ute med å bruke Facebook som en viktig kommunikasjonskanal og ble kåret til best på Facebook i valgkampen 2013 og best på nett i 2015. Nå har den digitale valgkampen gått opp for de andre partiene også, og vi ser at de andre partiene putter stadig flere ressurser i sosiale medier.​

Sosialistisk Venstreparti

1. Vi bruker i all hovedsak slik data via de sosiale mediers annonsetjenester, annonsering via søkeord og lignende. Det vil si at vi ikke har direkte tilgang til brukeres persondata, men snarere ber for eksempel Facebook eller Google om å finne personer som passer en viss profil som vi har lyst å nå med et bestemt budskap. Vi får aldri direkte tilgang på noen data, og det er ikke mulig å identifisere enkeltpersoner på bakgrunn av dette.

2. Fordelen for oss er at vi lettere når frem til de som er interessert i vårt budskap. Men denne typen tilgjengelighet av data kan ha negative følger for personvernet. At store selskaper har tilgang på store mengder privat informasjon om oss er problematisk i seg selv. I tillegg er det prinsipielt betenkelig at flere penger gir større mulighet til å nå fram til folk og at penger dermed lettere kan kjøpe påvirkning og innflytelse.

3. Det varierer veldig. Typiske markører vi bruker er alder, kjønn, bosted og interesser.

Venstre

1. Vi sitter bare med statistisk informasjon og ikke informasjon om enkeltpersoner eller grupper hentet inn gjennom stordata. Det meste av arbeidet vi har gjort er basert på statistisk materiale, og ikke hentet inn noe gjennom å observere eller overvåke folks nettbruk. Utover det folk selv har oppgitt i form av spørreundersøkelser.

2. Det kan sikkert være fordeler med detaljerte velgeranalyser basert på stordata. Men har ikke gjort noe systematisk arbeid her. Som personvernparti har vi sjekket vår bruk av data med Datatilsynet, for å være sikker på at vårt arbeid er i tråd med norsk lovverk og Venstres etikk.

3. Vi beskriver på nettsidene våre hvilken informasjon vi samler inn på de plattformene vi kontrollerer. Vi lager også annonseprofiler på Facebook som er speilet ut ifra det publikum som allerede følger og liker poster på våre sider. Det gjør det lettere for oss å nå mennesker som er interessert i Venstre.

Arbeiderpartiet

1. Vi analyserer trafikk på våre kanaler på nettet som grunnlag for å nå ut til målgrupper med budskap og informasjon som er relevant for dem. Disse ser vi i sammenheng for å få et best mulig bilde av våre potensielle velgere og hvilke saker de er opptatt av. Vi er opptatt av å ta i bruk nye sosiale medier, og bruke en miks av ulike kanaler for å nå ulike målgrupper.

2. Vi baserer oss på generelle, brede målgrupper og identifiserer ikke enkeltmennesker. Vi bruker de mulighetene til å annonsere som de forskjellige plattformene gir oss. På Facebook retter vi poster mot de målgruppene som er mest hensiktsmessige for innholdet. Det gjør også at folk kan få mer av innhold de er interessert i og opplever som relevant.

3. Vi har statistikk på rekkevidde og engasjement i våre egne kanaler på nett. Vi benytter Facebooks verktøy som gir mulighet til å velge ut publikum som har vist interesse for bestemte saksområder.

4. Valgkampen avgjøres ikke ved å telle antall klikk og likes på Facebook, men av valgoppslutningen den 11. september. Det vil alltid være slik at innholdet i politikken og de visjoner for Norge vi presenterer er viktigst. Møtene mellom folk er det sentrale i valgkampen. Som en folkebevegelse er vi opptatt av å møte folk der de er – og det gjelder selvsagt også på nettet. Sosiale medier har gitt nye verktøy for å engasjere grasrota, ha dialog med velgere og rette budskap mot ulike målgrupper, men det er alle velgermøtene vi gjør ansikt til ansikt som er det viktigste for oss.

Høyre

1. Vi innhenter ikke data som går ned på enkeltpersoner. Vi forsøker å rette og tilrettelegge innholdet til enkelte målgrupper. Men ikke på individnivå.

2. Ikke relevant for oss. Vi gjør ikke dette.

3. Vi benytter Facebooks åpne og tilgjengelige data med tanke på målgrupper i tillegg til at vi benytter data fra bruk av eget nettsted.

Senterpartiet

1. Vi bruker svært lite data fra folks digitale bruk. Vår hovedstrategi er i første rekke å nå folk med vår politikk gjennom direkte kontakt og ved å gjøre våre folkevalgte, tillitsvalgte og medlemmer til gode ambassadører.

2. Det gir nok en del mulighet til å kartlegge folk basert på informasjon om kjønn, bosted, interesser, nettbruk og mer. Det er stor sett profesjonelle aktører som driver med denne type analyse, og vi har valgt å ikke benytte oss av noen av disse. Bruken av denne typen data er utvilsomt utfordrende med tanke på personvernet og den samlede mengden informasjon ulike aktører kan sitte med nesten helt ned på individnivå.

3. Vi bruker svært lite av denne type data. Det er stort sett begrenset til vår egne Facebook-kanaler, og oversikten over hvor mange som ser de ulike tingene, hvor lenge de ser på det og i noen tilfeller hvor folk fordeler seg geografisk i landet.

Fremskrittspartiet

1. Innhentede data benyttes for at vi i dagens utbredte informasjonshverdag kan treffe bedre basert på den enkeltes interesser. Det er likevel viktig at man holder seg innenfor lover og regler for innsamling av data. Det er viktig av hensyn til personvernet. Eksempler på slike data kan være: Alder, Kjønn, Geografiske variabler, Personer som allerede liker/ikke liker ulike sider og interesseområder, Cookies fra egen web.

2. Den viktigste fordelen er at vi i mindre grad overstrømmer velgerne med unødvendig og uinteressant budskap. Dette gir mulighet for å være konkret, tydelig og relevant for den enkeltes hverdag. Så lenge alle forholder seg til personvernreglene er det ikke nødvendigvis så mange ulemper, men det er jo hele tiden av avveining mellom å kommunisere en helhet og konkrete enkeltsaker.

3. Sentralt er data man kan hente ut fra egne websider og Facebook som beskrevet i spørsmål 1, og tradisjonelle velgerundersøkelser som viser hva og hvorfor man mener det man gjør.

Kristelig folkeparti

«Vi innhenter data som Facebook kan gi oss for å få økt kunnskap om hva velgerne er opptatt av og hva de lurer på, og vi bruker det i vår planlegging av innlegg. Dette gir oss også et grunnlag for å målrette politiske budskap, basert på hva folk er interessert i og hva som er mest relevant for dem. Det gjør det for eksempel enklere å gjøre velgere som er opptatt av for eksempel skolepolitikk oppmerksomme på KrFs gjennomslag for å få flere lærere i skolen, eller å vise småbarnsforeldre vår familiepolitikk.»