– Tror lavere solaktivitet vil motvirke global oppvarming

En ny studie fra University of Reading varsler det laveste aktivitetsnivået på solen på 300 år. Jan-Erik Solheim, tidligere professor ved Nordlysobservatoriet ved Universitetet i Tromsø – nå pensjonist, mener dette vil kunne få konsekvenser for klimaet vårt.

– Vi kan komme inn i samme situasjon som vi hadde omkring 1800. Da hadde vi en kald periode fra cirka 1795 til 1820 som har fått navnet Dalton Minimum.

I likhet med Maunder Minimum, var dette en periode med sterkt redusert solflekkeaktivitet – et tydelig tegn på lite aktivitet på sola. Og Solheim peker på at begge periodene sammenfalt med lavere temperaturer i Europa.

Om dette faktisk skyldtes lav aktivitet på sola – eller andre forhold som vulkansk aktivitet – har man ikke klart å bli helt enige om. Men Solheim er blant dem som mener det er solen som i hovedsak driver fram periodiske variasjoner i klima.

– Spør du meg, tror jeg den menneskeskapte klimapåvirkningen er relativt beskjeden sammenlignet med de store endringene som solen står bak.

Vil ha en «avkjølende effekt» på jorden

Skal vi tro den nå pensjonerte professoren vil en ny lang periode med lav solaktivitet på én måte være godt nytt når man snakker om den globale oppvarmingen av kloden.

Han mener en slapp sol faktisk vil kunne begrense oppvarmingen.

– I Norge har vi hatt én-to grader oppvarming på 150 år, og kanskje halvparten av dette kan bli borte igjen som følge av dette, sier Solheim.

Som vi skal komme tilbake til, er ikke alle enige i det. Bjørn Hallvard Samset i CICERO Senter for Klimaforskning kaller påstanden «på grensen til løgn».

Like fullt får Solheim støtte fra dansk hold. Den danske astrofysikeren Henrik Svensmark skriver i en e-post til NRK at «lavere solaktivitet vil, som vist så mange ganger tidligere, ha en avkjølende effekt på jorden».

– Vi har således en oppvarmende effekt fra CO₂ og en avkjølende effekt fra solen. Og det er formodentlig nedgang i solens aktivitet som er grunnen til at temperaturene ikke har steget i tråd med klimamodellene etter 1998.

• Temperaturene har imidlertid ikke stått stille etter 1998 (link til graf fra NASA).

«Den lille istid»

Sist sola gikk inn i et minimum for rundt 400 år siden, opplevde vi Den lille istid.

Og det som skjer med sola akkurat nå, kan minne en del det som skjedde da Den lille istid ble innledet den gang: Sola trapper sakte, men sikkert ned.

Jan-Erik Solheim mener vi må være forberedt på at endringer potensielt kan få konsekvenser for eksempelvis landbruket.

– Vi snakker om kjøligere somre, kalde og tørre vintre. Størst endringer får vi i nord, lengst fra ekvator. Bodø, Tromsø og nordover vil nok merke dette mest.

– Blir det kaldere i nord, og fremdeles varmt ved ekvator, får vi litt sterkere trykkforskjeller. Det betyr sterkere vinder på kysten, kanskje flere stormer.

Henrik Svensmark sier at det selvfølgelig er vanskelig å spå hva solen ender opp med å gjøre de neste 50 årene.

– Det er ikke kjent om vi får en ny Maunder Minimum, men det er absolutt en mulighet. I studier av sollignende stjerner ser man at de er i en slik «dvalemodus» 25 prosent av tiden, skriver Svensmark.

I bildealbumet under kan du grafer som viser hvordan solflekkaktiviteten har variert – og du kan se nærbilder av solflekker:

– CO₂ dominerer

Forskningsdirektør Bjørn Hallvard Samset ved CICERO Senter for Klimaforskning er for så vidt enig i at sola har spilt en stor rolle når man snakker om tidligere periodiske variasjoner i klima på kloden – men bare frem til den industrielle revolusjon.

– Deretter er det CO₂ som har dominert. Dette er konklusjonen til hundrevis av fagartikler, basert på observasjoner, ren forståelse av fysikk og geofag, og klimamodeller.

På spørsmål om lav solaktivitet vil kunne påvirke de store trykksystemene, med mer uvær og lavere temperaturer som resultat – sier Samset det kan skje. Men at det er umulig å si noe med sikkerhet.

– Vi kjenner ikke de regionale effektene av en svakere sol. Grunnen er at vi ikke helt vet hvordan spekteret av stråling endrer seg. Men her har ikke Solheim gode svar heller, for klimamodellene er bare ikke i stand til å svare på dette med noen særlig sikkerhet.

Samset er også sterkt kritisk til påstanden om at klimaendringene har tatt «pause» etter 1998.

– Havene ble varmere, havnivået steg, Grønland fortsatte å smelte, ekstremvær økte, og nyere forskning viser at når vi tar hensyn til dårlig dekning av målinger i Arktis så var det heller ikke lavere temperaturstigning.

– Og dette i en periode der solen – ganske riktig – ble litt slappere. Om noe så viser dette at de menneskeskapte klimaendringene kanskje er enda sterkere enn vi trodde.

– Fortsetter med uforminsket styrke

Samset er heller ikke særlig begeistret for at det trekkes paralleller til 1600-tallets harde kår.

For selv garvede klimaforskere vegrer seg for å komme med forutsigelser når det for eksempel gjelder landbruket, der så mange faktorer spiller inn.

– Ikke fordi vi ikke vil, men fordi forskningen bare ikke er god nok enda til å trekke konklusjoner. Det er så mange faktorer som virker inn.

– Det hevdes lavere solaktivitet vil bremse global oppvarming?

– Dette er så galt at det grenser mot løgn. Det er overhodet ikke grunnlag i forskning for å si dette. Global oppvarming og klimaendringene fortsetter med uforminsket styrke, når vi ser på perioder på mer enn 20 år av gangen.

– Vil ikke påvirke klimaet vesentlig

Mathew Owens ved University of Reading, hovedforfatter bak den nevnte britiske studien, sier at en ny «grand solar minimum» vil bety at mengden energi fra solen som når jorden gjennom solvinden vil bli halvert.

Men i likhet med Samset sier han at dette ikke forventes å ha vesentlig effekt på det globale klimaet på jorden.

– Grunnen er at mengden lys og varme fra solen kun vil endre seg med brøkdel av én prosent. Det er det som driver klimaet vårt, ikke solvinden.

Sammenlignet med den menneskelige påvirkningen av klimaet, er ikke påvirkningen fra solen noe å snakke om, mener Mathew Owens. Heller ikke han kjøper koblingen mellom et kaldere klima og lav solaktivitet dette århundret.

– Det har blitt hevdet at Maunder Minimum forårsaket den såkalte Lille istid. Men denne lille istiden som man snakker om startet lenge før Maunder Minimum. Hvis det er årsak og virkning, må det altså være slik at klimaet har påvirket solen, og ikke omvendt.

Spent på fremtiden

I løpet av de neste tiårene kan vi få svar. For hvem har rett? Det store flertallet som mener at sola kun har begrenset innvirkning på klima eller mindretallet som mener at sola sitter i førersetet?

Pål Brekke ved Norsk Romsenter er spent på fremtiden.

– De siste 150 år har utslipp av CO₂ og solaktivitet økt – samtidig som temperaturen har økt – og det har dermed vært vanskelig å skille effekten fra de to og mange andre klimadrivere, sier Brekke, og fortsetter:

– Om temperaturen starter å øke igjen betyr det at menneskeskapte effekter dominerer, men om temperaturen skulle flate ut eller gå ned parallelt med synkende solaktivitet – så betyr det kanskje at sola er viktigere enn mange har trodd.