– Sola kan nå sitt laveste aktivitetsnivå på 300 år

Hopp til innhold

Dersom du ikke bor ved polare breddegrader og er glad i nordlys, er en ny studie fra University of Reading dårlig nytt.

Britiske forskere har nemlig sett nærmere på globale variasjoner i solvinden de siste fire århundrer, og diskuterer i lys av dette om sola snart vil nå et historisk lavt aktivitetsnivå.

– Innen midten av århundret vil vi kunne se den laveste solaktiviteten på 300 år, og denne situasjonen vil kunne vedvare i 50–60 år, hevder Dr. Mathew Owens, som har ledet studien.

I en e-post til NRK viser Owens til at sola allerede har vist en nedadgående aktivitetstrend siden 1950-tallet. En trend som bare ser ut til å fortsette.

– Det er vanskelig å si noe sikkert, men det vi kan komme til å se er et aktivitetsnivå tilsvarende «Maunder minimum». Iskjerner sier noe om tidligere solaktivitet, og indikerer at det er større sannsynlighet for at dette vil skje enn ikke, skriver Owens.

Som vi skal se, er det dårlig nytt av flere grunner.

Lite aktivitet

Bakgrunnen for studien var nettopp å se nærmere på sist gang solaktiviteten var så lav som det man ser antydninger til nå.

Ved å ta utgangspunkt i tilgjengelig viten rundt solflekker, har de kommet fram til at vi trolig står overfor en periode lignende den som inntraff i tidsrommet 1645–1715.

Under dette tidsrommet, som kjennes ved navnet «Maunder Minimum», hadde sola sterkt redusert solflekkeaktivitet – et tydelig tegn på lite aktivitet på sola.

Owens og kollegene ønsket å finne ut hva som vil skje dersom vi går inn i en slik periode i dag.

Konklusjonen er blant annet at solens positive og beskyttende effekt på jorda vil svekkes. Resultat er blant annet at:

Mer farlig stråling slipper inn i Solsystemet vårt.
Eventuelle kraftige solstormer vil skape større ødeleggelser på elektronisk utstyr enn vi er vant til.
Nordlyset vil bli et mye sjeldnere fenomen utenfor polare strøk for en periode på 50 år eller mer.

Hvordan henger dette sammen?

Av pressemeldingen fra universitet kan man blant annet lese at det med mindre solaktivitet følger en drastisk reduksjon i den såkalte heliosfæren.

Litt folkelig kan dette forklares som en slags beskyttende «boble» som går rundt Solsystemet, og som opprettholdes ved hjelp av elektrisk ladede partikler samt magnetfelt fra solen. Partiklene skytes ut i verdensrommet gjennom utbrudd på solen.

Etter hvert som aktiviteten på solen blir mindre, blir det også mindre av disse partiklene, og et svakere magnetfelt. Dermed reduseres heliosfæren. Det er dårlig nytt, siden den beskytter oss mot kreftfremkallende stråling fra verdensrommet.

– Det innebærer at mer kosmisk stråling slipper inn i Solsystemet vårt - partikler som kommer fra eksploderende stjerner langt borte, forklarer seniorrådgiver Pål Brekke ved Norsk Romsenter.

Strålingen kommer med stor hastighet, og er skadelig for både mennesker og elektronikk ute i rommet. For oss nede på bakken innebærer heldigvis ikke dette noen umiddelbar økt helsefare, takket være jordens beskyttende magnetfelt.

Men det hender fly som skal gå over polare områder omdirigeres etter store utbrudd på solen, på grunn av økte strålingsdoser høyt over bakken.

– Særlig for astronauter i bane rundt jorden kan dette potensielt være veldig farlig. Kosmisk stråling utgjør også et betydelig problem for fremtidens ferder til Mars, hvor man ikke har beskyttelse fra hverken atmosfære eller magnetfelt, sier Brekke.

Første gang

Seniorrådgiver Pål Brekke ved Norsk Romsenter synes studien er interessant, og forteller at dette er første gang man har klart å beregne hastigheten på solvinden så langt tilbake i tid.

– Solvinden er en strøm av ladede partikler som hele tiden sendes ut fra sola, og som er med på å forme jordas magnetfelt. Det er kast eller variasjoner i denne vinden som genererer sterkt nordlys, forklarer Brekke.

– Arbeidet til britene støtter opp om at sola vil gå inn i en lang dvaleperiode på kanskje 70 år, hvor det er lite solflekker og lite utbrudd. Og dermed også mye svakere solvind.

Konsekvensene er altså færre dager med kraftig nordlys, og at det dermed vil bli mer sjeldent med nordlys i for eksempel Midt- og Sør-Norge.

Vanskelig å spå slike ting

Forsker Magnar Gullikstad Johnsen ved Tromsø Geofysiske Observatorium mener det som kommer fram av den britiske forskningen høres fornuftig ut.

Han peker på at sola normalt følger en 11-års syklus, der det fram til klimaks på syklusen opptrer stadig flere solflekker (se faktaboks).

– Akkurat nå er vi på vei mot «solar minimum», som grovt regnet inntreffer cirka 2019–2020. Hva som skjer etter dette vil kunne gi oss svar på britene har rett, sier Johnsen.

– Det er generelt vanskelig å predikere slike ting, så det vil ikke overraske meg om dette ikke slår til, heller.

Frykter konsekvensene av romvær

I tillegg kommer dette med romvær, som ikke er så uvanlig per i dag. Et par ganger i uka skaper utbrudd på sola problemer for enkelte systemer som GPS, og påvirker jordas magnetfelt. Det siste skaper eksempelvis problemer for boreaktivitet på norsk sokkel som tidvis må settes på pause.

Med mindre aktivitet på sola, vil et eventuelt stort utbrudd få desto større konsekvenser, advarer de britiske forskerne.

– Skulle et stort utbrudd treffe jorden under slike forhold, vil det kunne føre til store ødeleggelser på elektronisk utstyr som samfunnet har blitt så avhengig av, bemerker Owens.

I DSBs beredskapsanalyse anslås de økonomiske tapene som følge av en såkalt 100-års solstorm – lik den man opplevde i 1859, hvor blant annet flere telegrafstasjoner brant ned – til mellom en halv og fem milliarder kroner.

– Frykten er at kraftig romvær vil kunne slå ut satellitter, kommunikasjon og føre til lange strømbrudd. Det er et større problem som man er oppmerksomme på, bemerker Brekke.