– Har ikke sjekket elvene for fryktet lakseparasitt på to år

– Jeg må si at man blir litt oppgitt. Det er en forunderlig strategi, og jeg skjønner ikke de faglige begrunnelsene som ligger bak, sier leder Frode Solbakken i Røssåga Elveeierlag til NRK.

Frem til 2012 hadde Mattilsynet et omfattende kontrollprogram, der de tok stikkprøver av lakseunger i 111 elver rundt om i landet. Hensikten var å overvåke en eventuell resmitte av lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Etter 2012-sesongen gikk tilsynet imidlertid ned til å bare sjekke tilstanden i 65 elver grunnet manglende bevilgninger, melder Rana Blad.

Frem til 2012 hadde tilsynet gjennomført rutinemessige kontroller i elvene Røssåga, Ranelva, Slettenelva, Bjerkaelva, Sannaelva og Bardalselva. De to siste årene er det bare en sideelv av Ranelva som er kontrollert i Ranfjordområdet. Også Bjerkaelva overvåkes av Mattilsynet, men der har man ikke funnet fisk til kontrollene.

– Jeg setter et spørsmålstegn ved fagkompetansen når det nå viser seg at hele prøvegrunnlaget de to siste årene er fra en prøvestasjon plassert i en sideelv av Ranelva. Nå vet vi ingenting om smittesituasjonen i de øvrige elvene, og det er et stort problem.

• Les også: – Skremmende med gyro, men galt å stenge elva

– Ville vært en billig forsikring

Både Ranelva og Røssåga befinner seg i samme smitteregion, og har i 35 år vært herjet av den glupske lakseparasitten. I 2004 startet en omfattende rotenonbehandling av elvene, og i 2009 ble begge stedene friskmeldt.

Mattilsynet påviste lakseparasitten i en rutinekontroll på lakseunger som ble samlet inn i Tverråga, en sideelv til Ranelva, 10. august.

Røssåga er videre den elva som ligger nærmest Vefsnaregionen, som med sine 16 mil regnes som en av de viktigste lakseelvene i Norge. I 2011 ble norgeshistoriens største plantegiftbehandling igangsatt i vassdraget da 300.000 liter rotenon tok knekken på rundt én million ørret, røye og stingsild.

Genbanken på Bjerka i Hemnes ligger også like i nærheten. Genbanken tar vare på laksebestandene, og har vært avgjørende i arbeidet med å gjenopprette laksebestandene i både Ranelva og Røssåga.

– Skulle det vise seg at også Røssåga nå er smittet, er det bare en kort kjøretur til andre siden av Korgfjellet og starten på Luktvatnet og Vefsnavassdraget, sier Solbakken.

• Les også: Setter i gang full kartlegging etter funn av fryktet lakseparasitt
• Les også: Norge har brukt over en halv milliard på å bli kvitt lakseparasitt

– Ville vært en billig forsikring

Lederen av elveeierlaget i Hemnes kommune mener at dersom man hadde gjennomført kontroller som før, så ville det vært en billig løsning for å være sikker på at smitten ikke hadde kommet tilbake.

– De siste par årene har vi jobbet med å forstå hvorfor tettheten av lakseyngel har gått ned i både Røssåga og Ranelva. Det har vært mange som har revet seg i håret, og som ikke har forstått denne utviklinga.

– I den prosessen har ikke engang gyro blitt vurdert, fordi vi har forutsatt at Mattilsynet har hatt et program som har utelukket ny gyroinfeksjon, fastslår han.

Solbakken reagerer spesielt på at de aldri ble orientert om at kontrollprogrammet langt på vei ble stanset.

– Fiskebiologer, folk fra kultiveringssiden og andre har vært i arbeid under den forutsetning at en overvåkning var på plass. Dersom det nå viser seg at flere vassdrag er smittet, så vil det være en skandale for Mattilsynet, mener Solbakken.

Slik dreper Gyrodactylus salaris. Artikkelen fortsetter under.

Video: Miljødirektoratet.

– Mangler midler

Seksjonssjef for fiskehelse og fiskevelferd Friede Andersen hos Mattilsynet forteller at de i mange år har hatt et kontrollprogram hvor de overvåker en rekke elver og vassdrag.

– Det har variert hvor mange elver og vassdrag vi har overvåket. For noen år siden overvåket vi 111 elver. I dag er tallet 65.

Årsaken til at antallet kontroller har falt, er rammebetingelsene som ligger i budsjettet, sier Andersen videre.

– Vi har en ramme og et budsjett som vi må forholde oss til. Når vi ikke får økning på rammen samtidig som det er prisstiging med tanke på prøvetaking og analyse, så medfører det at vi må bruke de midlene vi har på best mulig måte.

– Har satt i gang tiltak

Seksjonssjefen mener de har gode faglige begrunnelser for de prioriteringene som har blitt gjort.

– Etter behandlingen av Rana, så har det blitt tatt over 3000 prøver. Det resulterte i at vassdraget ble friskmeldt i 2009. Da måtte vi se på dette vassdraget på lik linje med de andre elver og vassdrag i landet. Vi har videreført prøvetakingen i Rana, og det er årsaken til at man nå fant smitte.

– Informerte dere elveeierne om at man gikk ned på antallet kontroller?

– Vi vurderer jo hvert år hvordan vi skal bruke midlene vi har. Jeg kan i grunn ikke svare på om vi har rutiner for å informere hvert enkelt elveeierlag hver gang.

– Hva vet dere om smittesituasjonen i de andre vassdragene i området?

– Ikke så mye, men vi har satt i gang en del tiltak for å få oversikt over situasjonen. Det gjør vi selv om vi ikke har avsatt særskilte midler til det. Når vi påviser smitte, så etablerer vi en soneforskrift med en rekke tiltak som skal hindre at smitten sprer seg videre, avslutter hun.